Kjell-Magne Rystad
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Mens sprengkulda sprenger både vannrør og folks husholdningsbudsjetter når strømregningen skal betales, kjører NHO og LO på for fullt for å bruke mer strøm.
5. januar la NHO og LO fram en rapport for hvilket kraftbehov det er i Norge fremover med en «plan» for hvordan dette skal dekkes.
Kraftløftet er denne «planen» kalt.
Det er all grunn til å bruke anførselstegn her, for noen godt fundert plan kan ikke dette sies å være. Kanskje derfor at NHO og LO heller kaller det et «løft».
Uansett så er det mye som skal løftes, og alt krever som kjent energi. Akkurat det ser visst NHO og LO et behov for å forklare. Det er antakelig derfor de har fått kjendisfysikeren Andreas Wahl til å skrive en introduksjon til denne «planen» eller «løftet».
Hovedpoenget er uansett at det er et enormt kraftbehov fremover.
«Samlet forventet etterspørsel etter nytt kraftforbruk utgjør om lag 140 TWh for landet som helhet», står det på side 22.
Dette innebærer en dobling av det som er totalt strømforbruk i Norge er dag. Og dette skal skje innen 2050, da Norge skal være et ferdigelektrifisert nullutslippssamfunn.
Siviløkonom med lang erfaring fra finansbransjen og investeringsvirksomhet. Skriver regelmessig i Nettavisen - gjerne om offentlig pengebruk, politikk og hvordan makten ter seg.
Hvor kommer så dette voldsomme kraftbehovet fra?
En del kommer selvsagt fra å omstille dagens bruk av oljeprodukter til elektrisk strøm. Dette gjelder først og fremst transportsektoren. I 2020 brukte transportsektoren i Norge cirka 45 terawattimer (TWh) fossil energi.
Netto innenlandsk energiforbruk i 2020 var 211 TWh, mens det årlige elektrisitetsforbruket i Norge er rundt 140 TWh. Dette innebærer at om lag 2/3 av det innenlandske norske energiforbruket er elektrisitet. Praktisk talt all denne elektrisiteten er fornybar vann- og vindkraft.
I tillegg eksporter Norge betydelig med kraft, også når strømprisene her hjemme er høye. Krafteksporten i 2023 var 17,9 TWh ifølge siste ukerapport fra NVE.
Det er altså ikke all verdens som skal elektrifiseres av dagens forbruk. Husene varmes allerede opp med elektrisitet, den kraftkrevende industrien vi har er stort sett elektrisk, og de aller fleste nye personbilene som selges nå er også elektriske.
Forskjellen mellom innenlandsk energiforbruk og utslippsfri kraftproduksjon er altså ikke mer enn 50–60 TWh i dag, mens LO og NHO altså ser behov for 140 TWh i ny kraftproduksjon. Hva skyldes det?
I tillegg til kraftforbruket på land kommer energibruken på sokkelen, som stort sett er i gassturbiner for å pumpe gass til Europa. Også dette skal elektrifiseres.
Ut over dette kommer allslags storstilte planer om ny kraftkrevende industri. Da snakker vi om batterifabrikker, hydrogenfabrikker, datasentre og en del annet «vi skal leve av etter oljen».
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
På toppen av energiomstillingen ligger den svært ambisiøse aktive næringspolitikken til regjeringen. Som kjent vil næringsminister Jan Christian Vestre i løpet av denne stortingsperioden, altså fram til og med neste år, bruke hele 60 milliarder kroner på det som nå heter Grønt Industriløft 2.0.
Allerede nå er det temmelig klart at dette ikke går bra.
I fjor høst utfoldet skandalen batteriselskapet Freyr seg i full blomst. De storstilte planene om gigantisk batterifabrikk i Mo i Rana ligger i grus, staten har tapt store beløp i støtte, mens ledelse og styre i selskapet har blitt rike på andres bekostning.
Noen kritikk mot dette er ikke å finne i kraftløftet. Ingen lærdom ser følgelig heller ut til å være tatt.
Hvor skal så all kraften komme fra?
Her foreslås både vindkraft, solkraft og mer vannkraft. Også vindkraft på land er med her, og nevnes som den viktigste bidragsyteren på kort sikt, dvs. fram til 2030.
«Legge en plan for å øke vindkraftproduksjonen med inntil 10 TWh innen 2030, i tråd med Energikommisjonens anbefaling og basert på premisset om lønnsomme investeringer.» heter det på side 40 i «Kraftløftet».
Hvordan dette skal skje uten å utløse store protester er høyst uklart. Det er mindre enn seks år til 2030 og saksbehandlingen er krevende. Den mye omtalte Fosen-dommen, der staten i Høyesterett ble dømt for å ha krenket samenes rettigheter, burde med all tydelighet synliggjøre at vindkraft på land ikke er lett.
NHO og LO ser derimot ikke ut til å ha tatt særlig lærdom her heller.
Noe som derimot ikke er med, er atomkraft. Ingen kraftløft der verken fra de to store organisasjonene eller staten.
Før jul ble det mye bråk om en rapport om atomkraft NHO sammen med Norsk Industri og Fornybar Norge hadde bestilt av analyseselskapet Rystad Energy.
Denne rapporten ble sterkt kritisert av to forskere ved NTNU. Deretter gikk NTNU-rektor Anne Borg etter SMS-utveksling med Norsk Industri direktør Knut Sunde hardt ut mot de to forskerne hun var rektor for. Dette endte med at NTNU-rektoren måtte gå av.
Verken NHO eller Rystad Energy har på overbevisende måte klart å tilbakevise kritikken mot rapporten. Det var derimot godt kjent at verken analyseselskapet eller bestillerne av rapporten hadde særlig positiv innstilling til atomkraft på forhånd.
Litt rart egentlig, for vi skal ikke lenger enn til Sverige for å finne vilje til storstilt satsing på atomkraft.
Motstanden mot atomkraft virker mest å være ren og skjær vrangvilje.
Det hele koker uansett ned til at kraftbehovet er massivt dersom all energibruk i Norge skal elektrifiseres. Det blir mye ødeleggelse av natur, konflikter og splid når massive utbygginger av vind- og vannkraft skal tvinges igjennom på svært kort tid.
Det eneste utslippsfrie alternativet som ikke krever store arealer, atomkraft, er det stor vrangvilje mot.
Alt kommer i tillegg til å koste uhorvelig mye penger.
Skal det i tillegg bygges mye ny ulønnsom kraftkrevende industri, blir det hele ren galskap.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Rami G Khouri
Nikkei Editorial
visit website
