Kjell-Magne Rystad
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Emilie Enger Mehl handlet kraftfullt da hun sist fredag la fram låneskandalen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
I en egen proposisjon ble Stortinget samtidig bedt om å bevilge 200 millioner kroner for å kunne tilbakebetale det ulovlige lånet NSM hadde tatt opp i forbindelse med leie av nye lokaler.
Saken beskrives som den største skandalen som har rammet offentlig sektor på lang tid og stiller en rekke spørsmål som vi ennå ikke er i nærheten av å svare på. Skandalen rundt det ulovlige lånet til NSM kan nå være i ferd med å innhente justisministeren selv.
Sentralt her er hva justisministeren selv visste eller burde ha visst.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Den aktuelle leieavtalen innebærer at NSM i realiteten tar opp lån hos utleieren Norwegian Property for å dekke kostnadene for tilpasning av lokalene, sikkerhet og møblering. Vi har dermed i virkeligheten med en leie- og låneavtale å gjøre.
Det er på det rene at leieavtalen, i ulike versjoner, har vært på rundgang i statsapparatet i flere år. Brev har gått fram og tilbake mellom ulike departementer og etater, deriblant Justisdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Statsbygg.
Mange har derfor vært informert og har visst, men kanskje ikke forstått, hva NSM har holdt på med i forbindelse med leie av nye lokaler.
Siviløkonom med lang erfaring fra finansbransjen og investeringsvirksomhet. Skriver regelmessig i Nettavisen - gjerne om offentlig pengebruk, politikk og hvordan makten ter seg.
Ingen ser ut til å innrømme noen feil for egen del. Heller ikke den avgåtte NSM-direktøren Sofie Nystrøm.
I e-post til VG skriver hun at departementet var kjent med at NSM ville inngå en «leieavtale med innebygget finansiering».
Alle peker dermed på hverandre uten at noen verken innrømmer ansvar eller påtar seg skyld.
Hvordan kom vi dit? Det er kanskje det største spørsmålet.
Leie- og låneavtalen mellom NSM og Norwegian Property ble inngått i juni 2022 og det er på det rene at Justisdepartementet allerede samme måned hadde fått avtalen på sitt bord, men uten at alarmen rundt noe ulovlig lån gikk.
– Det kom ingen merknader til avtalen, og Justisdepartementet var godt kjent med at dette var en avtale med innebygget finansiering, med en forpliktelse til å tilbakebetale beløpet med renter, uttaler den avgåtte NSM-direktøren til TV 2.
Det var ikke før i november i år at Justisdepartementet ser ut til å ha blitt klar over lovligheten av det NSM har gjort. Først da gikk alarmen.
I mellomtiden har NSM avlagt årsregnskapet for 2022 som er gjennomgått og godkjent av Riksrevisjonen slik det skal. Heller ikke Riksrevisjonen har reagert på det som måtte finnes av informasjon om leie- og låneavtalen i NSMs regnskaper.
Leie- og låneavtalen NSM har inngått skal nå granskes og saken kommer opp i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
En slik gjennomgang er helt nødvendig og vil forhåpentligvis gi bedre svar på hva som faktisk har skjedd i denne saken. Og hvordan det kunne skje.
Når det gjelder selve avtalen mellom NSM og Norwegian Property så er ikke dette noen uvanlig type avtale for leie av eiendom.
Det er helt vanlig at lokaler tilpasses leietakers ønsker og behov, og at dette finansieres gjennom det som i praksis er et lån. Utleier foretar endringene i bygget mens leietaker betaler for det gjennom økt leie. Nedbetaling av et lån blir dermed i praksis bakt inn i leieavtalen.
Dette bekrefter administrerende direktør i Norwegian Property, Bent Oustad, overfor TV 2. Det er ikke uvanlig å inngå leieavtaler «der leietaker investerer i bygget de skal leie.» sier han.
Dette bringer et nytt spørsmål på banen: Er NSM eneste etat som har rotet dette til i staten?
Så bevisstløs prosessen rundt den aktuelle saken synes å være, så vil det nesten være for godt til å være sant at alt er på stell alle andre steder i staten.
I så tilfelle kan vi stå overfor en mye større skandaler der staten i betydelig omfang har skuslet bort fellesskapets midler på mer eller mindre skjulte låneavtaler med dårlige betingelser.
Skal vi komme til bunns i dette, er det derfor nødvendig å gå bredt igjennom alle kontrakter staten har inngått som innebærer leie av lokaler.
Slike undersøkelser må foretas av noen som ikke har interesse av funnene som gjøres og som er helt uavhengige av de involverte partene.
En slik granskning kan bare settes i gang av Stortinget selv ettersom alle departementer og etater underlagt regjeringen kan tenkes å bli gjenstand for den.
Uavhengig av dette så er det behov for å få ryddet opp i NSM-avtalen så raskt som mulig. Kortene må på bordet og de ansvarlige ansvarliggjøres, slik at vi kommer videre.
Den øverste ansvarlige for NSMs leieskandale er justisminister Emilie Enger Mehl.
Mye er fortsatt uvisst, men allerede nå synes det klart at Justisdepartementet har hatt ganske mye informasjon om denne saken i lang tid.
Akkurat hvordan informasjonen og saksbehandlingen har foregått innad i Justisdepartementet vet vi foreløpig lite om. Det er slikt granskning og høring skal avdekke.
Det politiske ansvaret ligger uansett hos Mehl selv. Hun har et ansvar for å vite det hun skal og bør vite. Det nytter ikke for henne å skylde på eget byråkrati.
Så langt har hun ikke tatt mye ansvar. Hun synes først og fremst å ha sparket nedover, samtidig som hennes eget ansvar for saksbehandlingen er skjøvet i bakgrunnen.
Men har hun ikke orden i eget hus kan denne saken meget vel ende med at hun går av.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
