Kjell-Magne Rystad
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Samrøret mellom klimapolitikk, energipolitikk og aktiv næringspolitikk bærer galt av sted.
Mange har sett dette lenge.
Nå begynner også ekspertene å si tydelig ifra.
Det manglet ikke på ambisjoner da dagens regjering tiltrådt for snart to og et halvt år siden.
«En regjering for vanlige folk», lyder innledningen i regjeringsplattformen Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble enige om i 2021.
Snart to og et halvt år etter at regjeringen statsminister Jonas Gahr Støre leder tiltrådte, er det blitt allemannseie at få ting går som planlagt.
Støres regjering vil så gjerne, men klarer ikke å få det til.
Dette gjelder ikke bare alle skandalene og de hyppige statsrådsavgangene. Det blir også stadig klarere at det er selve politikken, og utførelsen av den som svikter.
Problemet er ikke bare at de politiske målsettingene, særlig innen klimapolitikken, er helt urealistiske.
Stadig tydeligere blir det at også virkemidlene for å nå målene er helt feilslåtte.
Sammen gir dette kollaps i oppslutningen.
Kontrasten er svært stor fra valgresultatet i 2021 som var et rødgrønt valgskred, til denne ukens meningsmåling som viser at Høyre er nær dobbelt så stort som Arbeiderpartiet.
Siviløkonom med lang erfaring fra finansbransjen og investeringsvirksomhet. Skriver gjerne om offentlig pengebruk, politikk og hvordan makten ter seg.
Mens den folkelige oppslutningen både om regjering og klimamål har sviktet en god stund, så begynner også «ekspertveldet» å bli mye klarere i sin mening nå.
Tirsdag 6. februar holdt Finanspolitikkutvalget, som er nedsatt av regjeringen for å gi råd om finanspolitikken, en pressekonferanse sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Selv om Finanspolitikkutvalget ganske sikkert høres dørgende kjedelig ut for de fleste, kom det likevel noen svært så friske utsagn fra NTNU-professor Ragnar Torvik som er utvalgets leder.
Les også: Støre avviser at Norge går «ad undas» – svarer på skattekritikk
– Vi mener at det samrøret som vi observerer mellom virkemidlene på klima-, energi- og næringspolitikkområdet, det fortjener både debatt, og det er en bekymring for statsfinansene. Ikke bare fordi det går ut over pengene, men også produktivitet og fremtidig verdiskapning, sa Torvik.
Det er ikke vanlig at ledere av statlige utvalg uttaler slikt, og særlig ikke rett foran selveste finansministeren som har satt ned utvalget.
Dette er med andre ord sterk kost.
Når også ekspertene nå kaller regjeringens politikk for samrøre, får vanlige folk bekreftet det mange lenge har trodd.
Politikken henger ikke på greip.
Gjennom flere saker, blant annet batterifabrikken Freyr, vindparker som sender pengene til skatteparadis, samt all støtten møbelfabrikken til næringsminister Jan Christian Vestre har fått, har mange fått med seg at tilkarring av offentlig støtte er et problem.
Nå sier utvalgsleder Torvik det samme:
– Offentlig støtte til teknologiutvikling og -implementering er krevende, og risikoen for tilkarringsvirksomhet er stor, noe som er grundig beskrevet i faglitteratur og flere tidligere offentlige utredninger.
Også her er Torvik svært tydelig.
Politikken gjør næringslivet rike, mens skattebetalerne sitter med regningen uten å få stort igjen.
Igjen – fornemmelsen mange har hatt av at det bærer galt av sted blir bekreftet fra faglig hold.
Hvorfor har så regjeringen kjørt på med denne politikken likevel, der et stort antall milliarder kroner deles ut til bedrifter som påstår å ville redde verden?
Har det ikke vært noen kritiske røster innad i regjeringsapparatet til denne politikken?
Noen som kunne fortelle Støre og hans meningsfeller om at det bærer galt av sted.
Jo det har det, viser det seg nå.
Her kan du lese mer av Kjell-Magne Rystad
I et intervju med Dagbladet 4. februar tar tidligere statsråd og nestleder i Senterpartiet, Ola Borten Moe, bladet fra munnen.
Borten Moe omtaler klimamålene som totalt urealistiske og ødeleggende for økonomien.
Han hevder å ha advart sterkt mot dem internt i regjeringen, åpenbart til liten nytte.
− Nå sitter ikke jeg i regjering lenger og kan snakke fritt, men det er klart jeg advarte mot det jeg mener er skadelig politikk. Skal Norge nå klimamålene vi har satt oss er det ett eneste realistisk alternativ: Vi må slutte å produsere ting, ta ned forbruket og sette hele økonomien i resesjon. Det mener jeg er et svært dårlig alternativ, sa Borten Moe til Dagbladet.
Klar tale fra Borten Moe når han nå er fri altså.
Klimamålene fram mot 2030 levnes lite håp.
2030 er heller ikke lenge til, men likevel betydelig lenger enn regjeringen Støres forventede restlevetid.
Neste stortingsvalg er allerede høsten 2025, og skal vi tro meningsmålingene kommer Støre-regjeringen neppe til å overleve det.
Kanskje håper Støre at alt skal løse seg.
At politikken plutselig skal begynne å virke, og at eventuelle problemer kommer til syne først om lang tid.
At han kan holde det hele gående med penger og prat en stund til.
Begge deler har vi nemlig nok av. Klimaløfter flyr veggimellom, samtidig som regjeringen strør om seg av det svulmende Oljefondet som nå har passert ufattelige 16.500 milliarder kroner.
Støres store problem er at politikk over tid må måles på oppnådde resultater, ikke bare fagre løfter.
Penger og prat er ikke nok.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
