Kjell-Magne Rystad
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Hvorfor ender Huitfeldt egentlig opp i Washington DC?
Det har nå blitt klart at tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt vil utnevnes til Norges neste ambassadør til Washington DC.
Dette er en svært omdiskutert utnevnelse, ikke minst fordi den fremstår som en rent politisk ansettelse. Den gode gamle partiboken i Arbeiderpartiet.
Det har blåst friskt rundt Huitfeldt helt siden i fjor sommer.
Det var VG som i slutten av august i fjor avslørte at Anniken Huitfeldts ektemann, Ola Flem, hadde handlet aksjer i rundt 40 selskaper mens Huitfeldt var utenriksminister.
Dette ble plagsomt for Huitfeldt de påfølgende ukene. Aksjesaken var en del av begrunnelsen statsminister Jonas Gahr Støre ga da hun måtte gå av som statsråd i midten av oktober.
Men var dette hele sannheten?
En annen mye omtalt forklaring i pressen var at Huitfeldt ble ofret for at Støre skulle stå friere til å kritisere Erna Solberg, som sto midt oppi en enda større aksjeskandale.
I så tilfelle ble hun ofret i et partipolitisk spill. Slikt skjer i politikken.
Men er det slik det forholder seg?
Samtidig gjorde Støre en ganske omfattende omrokkering i regjeringen, der i alt fire statsråder gikk ut, mens fem nye gikk inn i regjeringen.
Flere statsråder byttet også departement, deriblant Espen Barth Eide, som overtok som utenriksminister etter Huitfeldt.
Timingen er også interessant.
Huitfeldt ble sparket ut en drøy uke etter det grusomme Hamas-angrepet på Israel 7. oktober. Den påfølgende krigen i Gaza har i etterkant tatt hovedfokuset på den utenrikspolitiske scenen.
Og få har vært ivrigere til å stanse Gaza-krigen enn Espen Barth Eide. Han har gjentatte ganger krevd våpenhvile, og vært pågående i sin kritikk av Israel og USA, senest denne uken hvor han retter skytset mot FNs sikkerhetsråd der USA legger ned veto.
Når mange andre land har stanset støtten til FN-organisasjonen UNRWA fordi ansatte der skal ha deltatt i angrepet på Israel, så går Norge sin egen vei og fortsetter støtten.
Med Barth Eide i front selvsagt.
Men utover å gi penger synes Norge ikke å oppnå noe som helst til tross for hans ivrige innsats.
Til det er Norge et altfor lite land uten evne til å sette makt bak noe som helst i internasjonal politikk.
Siviløkonom med lang erfaring fra finansbransjen og investeringsvirksomhet. Skriver gjerne om offentlig pengebruk, politikk og hvordan makten ter seg.
Akkurat nå kommer aktivitetene til Barth Eide likevel litt i skyggen av Huitfeldts ambassadøransettelse.
Like fullt jobber Barth Eide ufortrødent videre. Denne gangen på G20-møtet i Rio de Janeiro, der han traff USAs utenriksminister Anthony Blinken.
«Jeg snakket med Blinken om et spørsmål som det var viktig for meg å få avklart med ham, og det er hans syn på en humanitær konferanse som Egypt og jeg planlegger å ha for den store innsatsen som trengs umiddelbart etter en våpenhvile.» sier vår utenriksminister 19 minutter ut i NRK Nyhetsmorgen torsdag 22. februar.
Her er det visst «Egypt og jeg» som redaktør for tidsskriftet Minerva så treffende påpeker. Akkurat som om Barth Eide var den eneveldige kong Ludvig den 14. av Frankrike, bedre kjent som Solkongen.
Å sole seg i glansen av å «få til noe» i Midtøsten er noe norske toppolitikere synes å ville strekke seg langt etter. Barth Eide er blant de ivrigste.
Av krigene og konfliktene som pågår i verden akkurat nå, er det bare en som har stor betydning for vår egen sikkerhet: Krigen i Ukraina.
Likevel er det engasjementspolitikken i Midtøsten som også nå tar størst plass for utenriksministeren. Det er den han bruker sin ganske knappe tilgang til USAs utenriksminister til.
Hva så med Huitfeldts plass i Washington?
Hun har nettopp blitt akseptert av Biden-administrasjonen. Rett før hun gikk av som utenriksminister rakk hun en tur til Midtøsten for å markere 30-årsjubileet til den for lengst havarerte Oslo-avtalen.
Anniken Huitfeldt måtte gå som utenriksminister, og måneder senere ryktes det ny toppjobb for Ap-politikeren. Nå får hun gjennomgå i en parodi av Kristian Valen.
Er planen nå at hun skal bruke tiden i Washington på å jobbe fram en ny Oslo-avtale som høyrearmen til «Solkongen» Barth-Eide?
Tostatsløsning for Israel-Palestina var nettopp av tingene Barth Eide snakket med Blinken om i Rio.
Vanskelig å vite, men i så fall må det jobbes fort. Kommer Donald Trump tilbake som president om et knapt år, slik meningsmålingene tyder på, kommer dette landskapet til å se helt annerledes ut.
Uansett er det sikkerhetspolitikk som burde være en hovedprioritet for vår utenrikspolitikk nå.
På det feltet har verken Huitfeldt, Barth Eide eller statsminister Støre utmerket seg.
Fra utsiden ser hele prosessen som har brakt Anniken Huitfeldt til Washington ut som et gedigent samrøre. Det synes tydelig å være et plaster på såret for Huitfeldt etter at hun måtte gå som utenriksminister.
Slikt stinker det kameraderi av.
Men det sier også mye om utenrikspolitikken, der Midtøsten fortsatt ser ut til å være en hovedprioritet. Og fredsdiplomati bygger både karrierer og skaper «solkonger».
Særlig tillitvekkende er det ikke.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Rami G Khouri
Nikkei Editorial
visit website
