Kjell-Magne Rystad
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Ett år etter at det sist gang var bråk om høye bonuser til dem som handler kraft i Statkraft, krafttraderne, er det bråk på nytt.
Etter at det i fjor ble kjent at bonusutbetalingene til krafttraderne i Statkraft var svært høye i 2022, ble det lovet opprydding. For 2022 ble det utbetalt 2,3 milliarder kroner i bonuser til ansatte i Statkraft.
2023-regnskapet som nylig er fremlagt viser at bonusene er 1,8 milliarder kroner for 2023. Altså fremdeles på et nivå som er svært høyt etter manges mening.
Siviløkonom med lang erfaring fra finansbransjen og investeringsvirksomhet. Skriver gjerne om offentlig pengebruk, politikk og hvordan makten ter seg.
Slikt blir det debatt av, og Fredrik Solvang hadde innkalt både Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen og statssekretær Tore O. Sandvik (Ap) for å forklare dette i torsdagens «Debatten» på NRK.
Som mot-debattanter til de to stilte SV-leder Kirsti Bergstø, stortingsrepresentant fra Rødt Sofie Marhaug, LO-sekretær Are Tomasgard og Hanne Svensen fra Bergen som er svært opprørt.
Som «ekspertvitner» hadde Solvang innkalt kraftekspert Halvor Hoddevik samt jussprofessorene Jan Fridjof Bernt og Ola Mestad.
Etter at Hanne Svendsen innledningsvis fikk sagt hvor opprørt hun var, var det Statkraft-sjefens tur til å forklare seg.
Nå skal det først sies at det ikke er noen enkel oppgave å forklare hvorfor bonuser på mange millioner kroner er nødvendig, eller bra, i Norge hvor mindre forskjeller er høyt på dagsorden. Og særlig ikke i et statlig selskap hvor det er lett å tenke at enhver bonus går på fellesskapets bekostning.
Med det utgangspunktet skulle man forventet at Statkraft-sjefen i det minste stilte godt forberedt.
Det gjorde han åpenbart ikke. Her var det verken klart budskap eller overbevisende kontroll på tall og fakta. Ved flere tilfeller avslørte Rynning-Tønnesen at han ikke kjente til eller hadde oversikt over tall som denne debatten handlet om – bonusene.
Var det ingen i Statskrafts velbemannede informasjonsavdeling som kunne forberede toppsjefen litt før han skulle grilles av Solvang?
Derfor klarte ikke Rynning-Tønnesen å forklare på forståelig vis hvorfor det er bonusordninger eller hvorfor beløpene på bonusene er som de er. Heller ikke hvorfor det er så mye hemmelighold rundt det hele.
Forklaringen ble rotete og uklar uten noe klart budskap. Solvang ble raskt oppgitt, ikke minst over at Statkraft-sjefens utsagn heller ikke lot seg etterprøve.
«Vel, vi har et styre i Statkraft som følger med på dette, vi er revidert av revisorer …» og bla bla bla, var det Rynning-Tønnesen klarte å si.
Solvang ble mer oppgitt.
Komboen høye strømpriser som får mange til å slite, og millionbonuser i Statkraft som sjefen ikke greide å forklare, ga lett spill for motstanderne fra SV og Rødt.
For både Bergstø og Marhaug synes alt som har med økonomi å gjøre bare å være et spørsmål om fordeling. Altså at bakerens lønn ikke har noen betydning for hvor stor kaken blir. Det eneste som betyr noe i deres tabloide tilnærming er hvordan kaken deles.
Akkurat dette burde kommet fram i debatten, fordi det er nettopp forholdet mellom hvor stor kaken blir og hvor mye bakeren sitter igjen med, som er kjernen i enhver bonusordning.
Bonus er et insentiv til å bake kaken, i dette tilfellet overskuddet fra Statskrafts krafthandel, større.
Verken Rynning-Tønnesen eller statssekretær Sandvik klarte å forklare bonusene, og derfor var de dømt til å tape denne debatten.
Både Bergstø, Marhaug og LOs representant Tomsgard kunne bare fyre av den ene fulltrefferen etter den andre mot både Statkraft-sjefen og regjeringen i denne debatten.
«Det er en hån når vi er i en situasjon der folk i Norge knapt klarer å betale strømregninga og så ser vi at det er en ellevill bonusfest i et statlig selskap og til og med bak lukkede dører» «Hvor ble det av ryddeaksjonen som ble lovet i fjor?», kunne Bergstø si med innlevelse og overbevisning.
«Nei vet du hva, dette holder ikke» sa Tomsgard med enda større overbevisning.
Marhaug fulgte opp i samme stil: «Vi har blårussen nede i Düsseldorf som holder på akkurat som de vil» var klar tale fra henne.
Mens Statkraft-sjefen og statssekretæren var uklare, uten overbevisende budskap og tidvis stotrende, var den andre siden svært tydelig og klare, og dermed også med langt større evne til å overbevise.
For både Statkraft og regjeringen ble derfor denne debatten lite å rope hurra for. For de andre ble det litt for lett egentlig.
Komboen vanskelig sak og dårlig forberedelse straffer seg.
Særlig Statkraft-sjefen viste seg som hjelpeløs.
Les mer fra Kjell-Magne Rystad
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Rami G Khouri
Nikkei Editorial
visit website
