Kjell-Magne Rystad
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Næringsminister Jan Christian Vestre forstår dessverre lite når milliarder av kroner skal kastes inn i det grønne skiftet.
Etter at batteriselskapet Freyr 9. november meldte at de storstilte planene om batterifabrikk til 40 milliarder kroner i Mo i Rana legges på is, har offentligheten omsider fått øynene opp for hvilket vanvittig luftslott dette er.
Det som skulle bli et stort grønt industrieventyr i Nord-Norge, blir etter alt å dømme lite annet enn en total fiasko.
Det har etter hvert blitt godt kjent at ledelse og styre i Freyr har fått særdeles godt betalt, både gjennom lønn, honorarer og gunstige aksjekjøp.
En som har påpekt dette er Nettavisen-spaltist Anders Magnus. Magnus skriver:
− Jo, de har vært eksperter på å rappe penger fra oss alle sammen, med god hjelp fra politikere og byråkrater.
Dette mener Vestre er en drøy påstand, og så seg nødt til å komme med et svar som oste av arroganse og mangel på vilje til å ta innover seg selv den miste kritikk.
Vestre synes altså ikke å mene at nivået på kompensasjonen er noe problem. I 2021 fikk daværende toppsjef Tom Einar Jensen 27 millioner kroner i lønn og bonus. Styret fikk 60 millioner i fjor.
Det er verdt å minne om hva regjeringen selv skriver om lederlønninger i Hurdalsplattformen. Der står det nederst på side 12:
«Føre en lederlønnspolitikk i selskaper med staten som hel- eller deleier basert på moderasjon, hvor bonuser begrenses kraftig og ses på som en del av en leders samlede lønnsavtale.»
Det samme ser altså ikke ut til å gjelde selskaper den samme staten er villig til å gi milliarder i statsstøtte til.
Skulle næringsministerens holdning til dette oppsummeres i ett ord, måtte det bli arroganse.
Siviløkonom med lang erfaring fra finansbransjen og investeringsvirksomhet. Skriver regelmessig i Nettavisen - gjerne om offentlig pengebruk, politikk og hvordan makten ter seg.
I Mo i Rana er det naturlig nok skuffelse. Og selvransakelse. Mange lokalt har trodd på de storstilte planene, mens andre har forsøkt å skumme fløten så godt de kunne, blant annet gjennom aksjekjøp.
Lokalavisen Helgeland Blad viser ingen nåde når skandalen skal oppsummeres.
«Freyr har fra første bekjentskap i 2018 fortont seg som noe annet enn de ga seg ut for. Nå står keiseren uten klær, og det ser tilskuere på torget.» skriver avisen på lederplass.
Men hos næringsminister Vestre, som også er nestleder i Arbeiderpartiet, er det altså lite selvransakelse å finne. Han kjører bare på med mer av samme politikk. I Mo i Rana, som tradisjonelt har vært en av Arbeiderpartiets bastioner i Nord-Norge, er ikke folk like imponert lenger.
Luftslottet har klappet sammen, alle ser det, og Vestre har ingen steder å gjemme seg.
En liten trøst oppi det hele er at kollapsen i Freyr skjedde før staten rakk å utbetale de fire milliardene i garantier Vestre har gitt.
Det er likevel ingen tegn til at galskapen skal stoppe.
Regjeringens «grønne industriløft», der det skal brukes 60 milliarder kroner i løpet av denne stortingsperioden, står fast. I september la næringsministeren fram et «Veikart 2.0» som er høytidelig signert av alle regjeringsmedlemmene.
Behovet for å understreke viljen til å bruke skattepenger synes svært så påtakelig.
Batterier er ett av ni utvalgte satsingsområder for regjeringen. Omtalen på side 118 i «Veikart 2.0» er alt annet enn beskjeden. Der heter det:
«Norge skal videreutvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede, som spenner fra bærekraftig mineralutvinning til resirkulering av batterier. Norge skal være et attraktivt vertsland for lønnsom aktivitet i hele batteriverdikjeden og tiltrekke seg de store batteriinvesteringene og gigafabrikkene.»
For Freyr sin del er fasiten nå i ferd med å komme på bordet.
Her kan du lese mer av Kjell-Magne Rystad
Dagens Næringsliv har spurt ledende økonomer om hvor fornuftig det er av regjeringen å satse på batteriproduksjon i Norge.
– Det er en ganske brutal lærepenge i hvordan global økonomi fungerer. Dette er et multinasjonalt selskap som helt bevisst har spilt land opp mot hverandre. De har en strategi som er forståelig fra investorenes synspunkt – en rotløs kapitalisme der de flykter til det landet som har de beste betingelsene, er NHH-professor Lars Sørgård sin nådeløse karakteristikk av Freyr.
Økonomiprofessor Magne Mogstad ved University of Chicago er ikke noe snauere:
– Dette viser hvor galt det kan gå når staten skal drive aktiv næringspolitikk, sier han.
En tredje økonomiprofessor, Kjetil Storesletten ved University of Minnesota, er om mulig enda mer nådeløs:
– Men hvis du tar batteriproduksjon, så vil jeg si at det er det absolutt siste vi skal drive med. Hvis du tar de hundre industriene der det er viktigst at vi har en produksjon, tror jeg batteriproduksjon kanskje er nederst, sier Storesletten.
Har du en mening om denne saken eller noe annet? Send inn et debattinnlegg her.
Alle innlegg blir lest og vurdert. Forventet responstid er 1-2 dager.
Husk å legge ved portrettfoto med bildekreditering, navn og tittel og lenker til forskning og artikler du henviser til.
Vennlig hilsen debattredaksjonen i Nettavisen.
Verken de vanvittige lederlønningene i Freyr, den totale kollapsen i Mo i Rana, eller ekspertenes fullstendige slakt av batteristrategien, synes å gjøre nevneverdig inntrykk på næringsminister Vestre.
Han gir bare full gass videre uten å se verken til siden eller i bakspeilet.
Vestre demonstrer dermed til fulle at han sitter med katastrofens kinderegg i hendene.
Han klarer med styrke å kombinere de tre egenskapene inkompetanse, arroganse og handlekraft.
Jan Christian Vestre er på god vei til å bli Norges mest mislykkede næringsminister noen gang.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Rami G Khouri
Nikkei Editorial
visit website
