Lily Bandehy
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Nabila Anwar og Khoula Ejaz kaller seg feminister. Men de er ikke feminister, slik vi kjenner begrepet, men islamfeminister.
Dette er debatten:
Den spesifikke hijaben som brukes i dag er ikke et kulturelt uttrykk. Hijab har aldri vært en del av kulturen verken i Iran eller andre muslimske land. Bare se på bilder av kvinner i land som Egypt, Iran, Tyrkia, Afghanistan og Somalia fra før 1980-tallet. Kvinnene kunne være muslim, som min mor og bestemor, men de hadde ulike hodeplagg.
De var forskjellige i ulike land, fylker og stammer. Dette hodeplagget var en del av den folkedrakten de hadde i sine respektive land. Vi er kjent med ulike former for skaut, sjal, slør, abaya og sarier. Det var et mangfold av hodeplagg som markerte folks kultur og nasjonalitet. Hijaben kom med Khomeini, ble påtvunget i Iran og spredte seg over hele verden.
Khomeini og det muslimske brorskapet har ødelagt dette kulturelle mangfoldet. Én uniform ble normen, og den markerte at du er hunkjønn og muslim.
Les også: Gratulerer med kvinnedagen, Lily Bandehy og Mina Bai!
Den spesifikke hijaben er ikke en religiøs plikt. Ingen steder i koranen nevner hijab eller beskriver plagget. I kapittel 33, vers 53 beskrives det et forheng som man skjule seg bak, som et mer privat rom.
En forklaring kan være at da Muhammed kom til Medina, bygget to brødre et lite hus for han, og senere en moské ved siden av huset. Mange kom til Muhammeds hus, og i varmen kunne hans kvinner være lettkledde. Dette fikk folk til å baksnakke og det kunne skade hans navn. Derfor kom verset om forheng, og det gjaldt profetens koner som hadde egen status.
Også i kapittel 33 vers 28–33 snakkes det om Muhammeds hustruer. Der står det: «Dere er ikke som andre kvinner». I kapittel 24, vers 31 står det: «De må trekke slør over sine bryst og ikke vise sin pryd for andre menn». Heller ikke her er det snakk om hijab, burka eller om å dekke til håret.
Lily Bandehy kom til Norge fra Iran i 1988 som politisk flyktning. Bandehy er forfatter og foredragsholder, og er særlig opptatt av temaer som ytringsfrihet og religion. Bandehy har vært med på grunnlegge LIM (Likestilling, integrering og mangfold) og Ex-Muslims of Norway.
Ingen vers i koranen nevner hijab for voksne eller barn. Versene kom til i annen tid og kontekst, og hensikten var å beskytte Muhammeds koner.
På denne tiden ble kvinner plaget av menn når de gikk ut. Tildekkingen skulle gjøre det mulig å skille slavinner fra ærbare, gifte kvinner. Dette kommer fram også andre steder i koranen.
Anwar og Ejaz kaller seg feminister. En mer korrekt beskrivelse er islamfeminister, en gruppe som hindrer likestilling i muslimske land.
Disse har vokst fram under Khomeini og de områder der det muslimske brorskapet står sterkt. Disse jobbet aktivt for å hindre virkelig likestilling. De er godt utdannet og infiltrerer studentforeninger, fagbevegelser, kvinneorganisasjoner og medier, med støtte fra moskeer og religiøse overhoder. Sistnevnte har ingen interesse av likestilling.
Det islamfeministiske kvinnesynet har grunnlag i sharia, og de hevder at islam er viktig for likestillingen. Men det er ikke likestilling slik vi kjenner den her. Det er Al-Qaradawis (det muslimske brorskapet) og Khomeinis likestilling. Ideene er tuftet på at menn og kvinner har ulik biologi og rettigheter, og at plikter tildeles deretter.
Menn arver det dobbelte av kvinner, noe som skyldes at mannen har forsørgeransvar. En manns vitnemål teller det dobbelte av kvinner, fordi hun har dårlig hukommelse. En kvinne kan ikke lede fordi hun er emosjonell. Bigamiet er skapt fordi menn har mer lyst på sex og kan produsere barn uansett alder.
Islamfeminismen aksepterer nettopp kjønnsdiskriminering, tuftet på Muhammed-dyrking.
Imidlertid var Muhammeds gift med 16 kvinner, og den yngste var ifølge historikerne, ni år. Hans religion forvandlet kvinnen fra å være et menneske til å bli et redskap for menn. Dessverre mangler norske feminister kunnskap om sharia og støtter lett opp om den såkalte feminismen. Ingen med fornuften i behold vil dyrke en slik figur.
Les flere kommentarer fra Lily Bandehy
Jeg har flere ganger beskrevet at norske moskeer hjernevasker jenter til å tre plagget over hodet. Flere moskeer har nå kurs og verksted for jenter der de skal lære å bruke den. Én av moskeene, Rabita, hadde nylig ramadanverksted der jentene skulle pynte hijaber med spons fra butikken Hijab Hus.
Hensikten er at jentene skal vokse opp med hijaben og vende seg til den på en slik måte at de aldri klarer å frigjøre seg fra den. Målet er at den skal bli en del av deres identitet, slik at jentene selv også forsvarer den. For en fisk i et lite akvarium, er havet et ukjent begrep.
Jeg vil gjerne minne om at kvinner i det persiske riket, og selv Saudi-Arabia hadde flere rettigheter før islam. Flere religiøse sier at kvinner ikke hadde rettigheter før islam. Men det er ikke korrekt. Flere historiske kilder, deriblant hadithene, forteller at kvinner protesterte mot flerkoneri og for arverett.
Én av profetens nærmeste venner sa at dersom kvinner er svake og ikke kan forsørge seg selv, må de arve mer, og ikke mindre. Og, det var kvinner som ledet krig mot Muhammed og hans følgere.
På Muhammeds tid levde det også en kvinnelig profet og poet som ledet fire stammer og 40.000 krigere, ifølge historikerne.
Det er verdt å merke seg at Muhammeds første kone, Khadija, var en rik handelskvinne. I førtiårene giftet seg med en fattig 15 år yngre mann, nemlig Muhammed, mot sin fars vilje. Og hun hadde vært gift to ganger før.
Persiske kvinner var også både ledere, kunstnere og krigere før de ble islamisert. Den persiske nasjonalsangen ble komponert av en kvinne, Nakisa, lenge før Muhammed ble født. Så hvordan islam har bidratt til likestilling, er på ingen måte er dekkende historie. Med islam endret alt seg og kvinnene ble dyttet inn bak husets fire vegger, og der befinner millioner av kvinner seg fortsatt i dag.
Hadde islamfeministene virkelig vært ekte feminister, hadde de protestert mot sharia, barneekteskap og for lik skilsmisserett, og alle de utfordringer kvinner i den islamske verden står overfor.
Her til lands hadde vi sett dem på alle arenaer der norske kvinner ferdes: i idretten, i svømmehallen og på balletten. Men de fortsetter å stole blindt på troen om et paradis som ikke gir dem eller sine medsøstre noen ting. Det eneste de får er håpet om å bli jomfruer etter døden. Ikke for sin egen skyld, men for å sitte i et telt og gi nytelser til menn.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
visit website
