Lily Bandehy
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
I et debattinnlegg i Nettavisen skriver Lars MJ Hansen at «Ingen – verken elever som er barn av humanetikere, muslimer eller ateister – «dauer» av å delta på skolegudstjeneste.»
Jeg kunne ikke vært mer enig med Hansen.
Jeg har ingen religion og er tilhenger av en sekulær skole, men jeg feirer likevel jul og går på julegudstjeneste. Jul og gudstjeneste skaper fellesskap og tilhørighet.
Jul var opprinnelig en religiøs tradisjon i Norge, men med tiden, og takket være en sekulær og humanistisk tradisjon, har jula blitt en kulturell tradisjon.
Vi kan si at alle nordmenn mer eller mindre feirer jul, både de som er religiøse og mindre religiøse. Til og med ateister og mange innvandrere feirer jul. Selv har jeg feiret jul i 35 år og gledet meg hvert eneste år.
Jeg gledet meg til å gå rundt juletreet i bakgården eller i skolegården med mine barn da de var små. Jeg gledet meg til å være på Universitetsplassen og synge julesanger sammen med hundrevis av andre som bor i dette landet. Også julegudstjenesten på skolen var hyggelig.
Lily Bandehy kom til Norge fra Iran i 1988 som politisk flyktning. Bandehy er forfatter og foredragsholder, og er særlig opptatt av temaer som ytringsfrihet og religion. Bandehy har tidligere skrevet for både VG og Aftenposten og har vært med på grunnlegge LIM (Likestilling, integrering og mangfold) og Ex-Muslims of Norway. I 2019 ble hun tildelt Født Fri-prisen.
Når kirkeklokkene ringer på julekvelden og første juledag, får jeg samme følelse som da min far ba til Gud før soloppgangen i hjembygda i Iran. Det ga meg en følelse av trygghet og tilhørighet.
Da jeg kom til Norge etter en lang flukt, måtte jeg lære meg å ta til meg nye tradisjoner og finne det som kunne gi meg tilhørighet.
I begynnelsen var det vanskelig og jeg følte at jeg ikke hadde noen å gi gaver til eller spise julefrokost med.
Men etter hvert lærte jeg meg å nyte julen ved å delta på feiringen med hele hjertet. Det bidro til at jeg følte mer tilhørighet og kjente på glede, i stedet for tristhet og bitterhet. Det kom med kunnskap om det norske samfunnet.
Å bli integrert handler nettopp om å tilegne seg kunnskap om tradisjoner. Det første steget er å forstå dette. Og det vil være innvandrernes ansvar å komme i gang.
Vi blir ikke mer muslimsk av å sitte hjemme og nekte våre barn i å delta på skolens julegudstjeneste.
Noen sammenligner julefeiring med id-fest, men det er to forskjellige feiringer. Mens jula er et kulturuttrykk, har islam blitt en politisk religion. Det er som å sammenligne nasjonaldagen 17. mai med nasjonaldager og militærparader i andre land.
Vi må se bort fra den religiøse fanatismen som deler oss i grupper. Vi gleder oss i fellesskap. Vi må glede oss og motivere barna våre, uansett religion eller bakgrunn, til å delta på julegudstjenesten.
Norge er en nasjon med en historie og verdigrunnlag som er tusen år gammelt. I Norge er det rundt 3,5 millioner som er medlemmer av Den norske kirke, om de er kristne eller ei. Kristendommen er en del av den norske kulturen. Det må være en selvfølge å delta i skolegudstjeneste til jul.
Noen sier at hvis vi skal ha nøytral skole, skal vi ikke feire verken jul eller id.
De kan ikke se at dette ikke er to ekvivalenter, men to vidt forskjellige ting. Vi må også kunne se at de to religionene er dypt ulike og anerkjenne at kristendommen er en del av den arven som har skapt et av de mest vellykkede samfunnene i verden. Et land som folk flykter til, ikke fra.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Id er en feiring av en religion som baserer seg på politisk makt, tvang, krig og jihad. De muslimske landene dreper hverandre og likestilling finnes ikke.
Mange muslimer vet ikke engang hva de feirer, og millioner er religiøse uten å vite eller forstå hva islam er. De er det fordi de har fått troen i arv.
Det er også slik at mange muslimer ikke feirer id med mindre de blir tvunget til det. Under sjahen i Iran, for eksempel, feiret vi ikke id i noen stor grad. Men med Khomeini ble vi iranere tvunget til dette. Feirer du ikke id, er du ikke muslim. Du risikerer å miste jobben og kan havne i fengsel.
Noen lokallag i Human-Etisk Forbund er likevel mer katolsk enn paven i sin historieløse tilnærming til nøytralitet. Deres lag i Hamar ønsket i fjor å fjerne korset fordi det angivelig virker påtrengende og truende for dem som ikke er kristne.
Mitt julebudskap til alle som bor i Norge, er å kunne feire jul og delta på skolegudstjeneste uansett religiøs bakgrunn, nyte kirkeatmosfæren, salmene og sangene, prestens tale og røkelsen. Og å forstå korset som et symbol på tilgivelse og Guds kjærlighet til menneskene.
Vi må ikke nekte barn å dra på skolegudstjeneste
6
6
28.12.2023
Lily Bandehy
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
I et debattinnlegg i Nettavisen skriver Lars MJ Hansen at «Ingen – verken elever som er barn av humanetikere, muslimer eller ateister – «dauer» av å delta på skolegudstjeneste.»
Jeg kunne ikke vært mer enig med Hansen.
Jeg har ingen religion og er tilhenger av en sekulær skole, men jeg feirer likevel jul og går på julegudstjeneste. Jul og gudstjeneste skaper fellesskap og tilhørighet.
Jul var opprinnelig en religiøs tradisjon i Norge, men med tiden, og takket være en sekulær og humanistisk tradisjon, har jula blitt en kulturell tradisjon.
Vi kan si at alle nordmenn mer eller mindre feirer jul, både de som er religiøse og mindre religiøse. Til og med ateister og mange innvandrere feirer jul. Selv har jeg feiret jul i 35 år og gledet meg hvert eneste år.
Jeg gledet meg til å gå rundt juletreet i bakgården eller i skolegården med mine barn da de var små. Jeg gledet meg til å være på Universitetsplassen og synge julesanger sammen med hundrevis av andre som bor i dette landet. Også julegudstjenesten på skolen var hyggelig.
Lily Bandehy kom til Norge fra Iran i 1988 som........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
