Mahmoud Farahmand, stortingsrepresentant, finanskomiteen (Høyre)

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Nationen): Med 1400 israelere drept og 200 kidnappet har ikke den jødiske stat annet å gjøre enn å gå til krig mot Hamas og andre islamistiske terrororganisasjoner i regionen som truer landets eksistens og dens borgere.

Detaljene om drap og kidnapping som kommer frem om angrepet fra oktoberhelgen er mildt sagt opprørende.

I dagene etter angrepet valgte en rekke norske forståsegpåere å forsvare og forklare dette som frihetskamp. Enkelte valgte å bruke sin taletid i beste sendetid hos NRK til å sammenligne handlingene med motstandskampen i Norge under andre verdenskrig.

I en kommentar hos VG skriver Hanne Skartveit om innholdet i videoene og lydmeldingene som ble delt av Hamas-terroristene som gjennomførte angrepet 7. oktober. Flere av terroristene ringte hjem til sine foreldre og skrøt av hvor mange jøder de hadde drept. Andre la ut videoer av hvordan de gikk frem for å drive jødiske familier ut av deres hjem for så å vilkårlig drepe alle.

Hamas-ledelsen har ikke hatt noen tvil om hva slags vrede angrepet ville vekke hos Israel og jøder.

Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Det er ingen tvil om at denne konflikten som alle andre konflikter har to sider. Begge vil kreve sin rett, og det finnes mange historiske forhold som påvirker virkelighetsoppfatningen.

Man kan si mye om Israels demokratisk valgte regjeringers tilnærming. Likevel er det underlig å observere hvor lett enkelte hopper over retorikken som føres av Hamas og andre palestinske grupperinger.

Ifølge slagordene som ropes ut under diverse Pro-Palestina demonstrasjoner er det liten tvil om hva som er målet til disse organisasjonene. Slagordene er nærmest en direkte invitasjon til å tilintetgjøre Israel, og med alt det medfører.

Et av de mest brukte slagordene er «Khaybar Khaybar yā Yahūd, jaysh-i Muḥammad sawf-a ya‘ūd» som betyr «Khaybar, Khaybar jøder, Muhammeds hær kommer igjen».

Dette slagordet som på arabisk har god rim og ropes taktfast refererer til det som fant sted ved oasen Kheybar i det sjuende århundre der Muhammads hær tok for seg de jødiske bosetningene og gikk inn for å slakte et antall jøder og utvise resten.

Dette er dessverre ikke tomme slagord.

Vi ser klare spor etter denne typen jødehat i enkelte muslimske grupper i flere europeiske land.

Etter Hamas' angrep mot Israel opplevde jøder i Tyskland hendelser som minte om Tyskland på 30-tallet. Jødiske hjem ble merket med davidsstjernen, det ble kastet brannbomber mot et jødisk nærmiljøsenter. Det samme sentret ble fullstendig ødelagt under Holocaust, og har blitt gjenoppbygd i ettertid.

I en Wall Street Journal-artikkel forteller en jødisk mann at han ble spyttet på av en araber da han var ute og gikk med sine venner i sentrale Berlin. De skal ha blitt identifisert som jøder fordi de snakket hebraisk.

I Frankrike er antisemittismen betydelig mer synlig og til stede. Etter Hamas' angrep på Israel tiltok angrepene på jøder i Frankrike. Det ble rapportert om at jødiske skolebarn ble utsatt for verbale og fysiske angrep av muslimske medelever. Trusselnivået ble opplevd som så prekært at 10.000 politibetjenter ble satt til å vokte over 500 objekter tilhørende jøder.

Man kan stille spørsmålet om hvorfor skolebarn anser det som akseptabelt å gå til angrep mot medelever på grunn av deres religiøse tilhørighet.

Dersom vi beveger oss bort fra demonstrasjonene i Europa og ser på de såkalte palestinske motstandsorganisasjonene ser vi at deres målsetting ikke går i jødenes favør.

Hovedmålet for en rekke islamistiske grupperinger i Israels nabolag er å ta tilbake området mellom Jordan-elven og Middelhavet. Det er ikke uten videre uproblematisk. Det vi vet er at antallet jøder i samtlige muslimske land er blitt sterkt redusert, og i enkelte muslimske land finnes det så vidt det er noen jøder.

Denne virkeligheten er i seg selv en indikasjon på hva som kommer til å skje med jødene som bor i dagens Israel dersom «fra elva til havet»-slagordet realiseres.

Man finner så å si ingen jødiske politikere i muslimske land. Til sammenligning har den arabiske befolkningen som bor i Israel egne politiske partier, representanter i Knesset og tjenestegjør i det israelske forsvaret.

Hamas var også klar over konsekvensen av et slikt angrep, men valgte like fullt å gjennomføre handlingen i et håp å skape engasjement for den såkalte palestinske saken.

Men la det ikke herske noen tvil om at Hamas-ledelsen var fullstendig klar over den vrede de kom til å vekke da de gikk løs på sivile og jublet.

Hamas sin talsmann Ghazi Hamad sier i et intervju med libanesisk TV at 7. oktober-angrepet som har navnet «al-Aqsa flommen» kommer til å gjentas flere ganger. Når programlederen avbryter ham med å si at dette har en pris, svar han ved å si at dette er en pris vi er til å betale med å ofre oss.

Med oss mener han selvfølgelig ikke Hamas-ledelsen og deres familier som bor i Tyrkia, den persiske gulfen og Israel. Ghazi er jo fullstendig klar over at det er den palestinske sivilbefolkningen som må betale prisen for Hamas sine lovnader om å utslette Israel og jødene.

Hamas sin talsperson er ikke tilbakeholden med sine lovnader, han sier all palestinsk jord skal befris, og selvfølgelig betyr at israel skal utslettes. Selv om de færreste som ber om en våpenhvile bryr seg nevneverdig om jødene, burde de muligens reflektere litt over hva han uttaler.

Det må være klart at Hamas og andre islamistiske organisasjoner med mål om å utrydde Israel, og med det jødene, ikke kjemper noen frigjøringskamp.

Deres eneste formål er å mate sin egen sak, som i stor grad handler om å opprettholde konflikten til fordel for seg selv og egen ledelse. Det palestinske folkets ve og vel er underordnet.

QOSHE - Israels rett til krig - Mahmoud Farahmand
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Israels rett til krig

9 84
08.11.2023

Mahmoud Farahmand, stortingsrepresentant, finanskomiteen (Høyre)

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Nationen): Med 1400 israelere drept og 200 kidnappet har ikke den jødiske stat annet å gjøre enn å gå til krig mot Hamas og andre islamistiske terrororganisasjoner i regionen som truer landets eksistens og dens borgere.

Detaljene om drap og kidnapping som kommer frem om angrepet fra oktoberhelgen er mildt sagt opprørende.

I dagene etter angrepet valgte en rekke norske forståsegpåere å forsvare og forklare dette som frihetskamp. Enkelte valgte å bruke sin taletid i beste sendetid hos NRK til å sammenligne handlingene med motstandskampen i Norge under andre verdenskrig.

I en kommentar hos VG skriver Hanne Skartveit om innholdet i videoene og lydmeldingene som ble delt av Hamas-terroristene som gjennomførte angrepet 7. oktober. Flere av terroristene ringte hjem til sine foreldre og skrøt av hvor mange jøder de hadde drept. Andre la ut videoer av hvordan de gikk frem for å drive jødiske familier ut av deres hjem for så å vilkårlig drepe alle.

Hamas-ledelsen har ikke hatt noen tvil om hva slags vrede angrepet ville vekke hos Israel og jøder.

Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Det er ingen tvil om at denne konflikten som alle andre konflikter har to sider. Begge vil kreve sin rett, og det finnes mange historiske forhold som påvirker........

© Nettavisen


Get it on Google Play