MortenP

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

DA ALT HANDLET om å sy sammen sekken og redde stumpene av en elendig sesong, falt bunnen ut av Vålerenga. Av alle sjokkerende nedturer i norsk fotball i 2023, er Vålerengas nedrykk den desidert største.

Selv med 2–0 ledelse etter den første playoffkampen i Kristiansund, klarte ikke Eliteseriens dårligste hjemmelag å lande på beina.

Det har sine grunner.

Når Vålerenga igjen har gått seg bort og funnet veien til nivå to, hviler ansvaret på hele klubben.

For det skyldes i hvert fall ikke Christian Borchgrevink (24), den lokale spilleren som brant det avgjørende straffesparket.

Han står der som en påle, forklarer hvorfor det gikk som det gikk, og tar det som en mann.

Er det noe Vålerenga trenger der de er nå, er det flere typer som Christian Borchgrevink.

– VAREN ER LEVERT og den heter Mandalskameratene, sa daværende VIF-investor Øystein Stray Spetalen etter playofftapet for Sogndal på Ullevaal stadion i år 2000. Det er mange måter å formulere en skuffelse på. «Spettet», som han ble kalt, var rasende.

Konsekvensen av sesongen 2023 – eller varen som ble levert i denne kampen mot Kristiansund – heter Lyn, en gammel kjenning fra Oslo vest.

Det høres kanskje bedre ut, men er selvfølgelig like jævlig.

Og hadde du sagt det før sesongen – at Lyn skulle rykke opp og Vålerenga skulle rykke ned – ville alle ledd av deg.

Faktum – at Vålerenga skal spille i OBOS-ligaen 2024 – er til å grine av.

DET ENESTE LYSPUNKTET nå, når Vålerenga evner å se det, er 2024. Også kalt håp. Det beste med fotballen er at man alltid starter på null. I 2024 skal motgang snus til medgang. Man snur bare lua og så går det nok bra.

Blanke ark kalte Prøysen det, det lever i fotballens blodstrøm.

Uten tro er du ingenting, uten håp har du ingenting.

Du skal få en dag i mårå……………… og da kan du rette oppatt alle feil i frå 2023.

Som om det er så enkelt.

I VÅLERENGA, SOM i mange norske fotballklubber, har man en tendens til ikke å lære av egne feil. Derfor har de også en tendens til å gjenta seg. I tillegg til å bli feid under teppet.

De siste sesongene har denne haugen av problemer og dårlig håndverk vokst seg til en konstant fartsdump med betydelig fare for havari rundt neste sving.

I år endte det i grøfta.

Selv om grep ble tatt underveis var det ingen som klarte å holde vogna på veien.

Mye av det kan skyldes ansvarsfraskrivelse.

NYE ADIMINISTRATIVE KOSTER ble meldt i Vålerenga før dette nedrykket, klare til å feie ut elendigheten som har vært. Jobben deres blir i hvert fall ikke lettere på nivå to. Var budsjettet trangt i Eliteserien blir det enda trangere i OBOS-ligaen

Jeg skal ikke si klubbens framtid henger på konjunkturer og verdens børser, men med Tor Olav Trøim som eier vet man aldri hvilken kurs man styrer etter.

Og:

At Vålerenga trenger stø kurs, er for alle å se.

I LØPET AV vintermånedene vi har foran oss, skal Vålerengas nye administrative ledelse komme opp med enda en plan å tro på. At klubbene trenger flere utskiftninger enn de du har hatt i femte etasje på Intility Arena, er en del av denne jobben.

Alle må gå i seg selv, og alle må ta ansvar for årets elendighet.

Også sportssjef Joacim Jonsson.

Det er mange som ikke har levert i forhold til krav og forventninger, og han er en av dem.

Å tro at OBOS-ligaen bare er en strafferunde på en sesong, er å feie enda mer under teppet.