Stein Sneve, kommentator i Avisa Nordland
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
(Avisa Nordland): Trusselen om en altutslettende atomkrig var alltid der, selv om den ikke alltid preget vår hverdag.
Eller som Albert Einstein skrev:
Jeg vet ikke hvilke våpen tredje verdenskrig vil bli utkjempet med, men i fjerde verdenskrig vil vi bruke steinøkser og klubber.
Står vi igjen foran en generasjon som må vokse opp med trusselen om atomkrig hengende over seg?
Mye tyder på det.
Stadig flere eksperter og politikere advarer nå om en kommende krig. Blant dem er den danske forsvarssjefen, sjefen for Sveriges forsvarsstab og professor i statsvitenskap ved John Hopkins-universitetet, Hal Brands.
I tidsskriftet Foreign Affairs skriver Brands at det er klare paralleller mellom dagens situasjon og den før andre verdenskrig.
Da sto verden overfor tre overlappende kriser samtidig; Italias forsøk på skape et imperium i Afrika, Tysklands jakt på hegemoni i Europa og Japans herjinger i Kina og Østasia.
Alle disse tre maktene ønsket å skape en ny verdensorden, skriver Brands. Slik Russland, Kina og Iran gjør i dag.
Russland gjennom invasjonen av Ukraina, Kina gjennom stadig sterkere trusler mot Taiwan og Iran – sammen med Hamas og Hizbollah – gjennom forsøket på å innta en dominerende posisjon i Midtøsten.
Det er sammenfallet av disse krisene, og den nygamle alliansen mellom demokratiets fiender, som kan skape en selvforsterkende prosess fram mot en voldelig konflikt med USA/Nato.
Brands påpeker at det også er mye som skiller, ikke minst at dagens USA/Nato er mye mer dominant enn de demokratiske landene var på 1930-tallet, men han advarer likevel mot å ta freden for gitt.
Det er uansett ingen grunn til å tro at vi står overfor et umiddelbart krigsutbrudd. Veien dit er fremdeles lang, men mye kortere enn vi trodde for bare kort tid siden.
Mye vil avhenge av hvordan krigen i Ukraina går. Et russisk nederlag det vil være det viktigste bidrag til fred vi kan gi i vår tid.
Problemet er bare at Russland akkurat nå er i ferd med å få overtaket.
Mens Putin har omstilt landet til en ren krigsøkonomi, sliter vestlige land både med å opprettholde sin støtte til Ukraina og å styrke sin egen militære kapasitet raskt nok.
Skulle USA i tillegg trekke seg militært ut av Europa ligger veien åpen for videre, russisk ekspansjon.
Det handler ikke nødvendigvis om at USA trekker seg ut av Nato, den amerikanske kongressen vedtok nylig en lov som gjør at Trump ikke kan gjøre det på egen hånd.
Men blir Trump president blir han også øverstkommanderende, og som det kan han bare la være å sende amerikansk, militær støtte dersom et Nato-land skulle bli angrepet.
Trump har allerede antydet at så vil skje, og det kan friste en seierrik Putin til å teste Natos samhold.
Det er nok mer sannsynlig at han først vil gå løs på land som Moldova og Georgia, men det vil uansett bare utsette Russlands videre ekspansjon og øke appetitten på enda mere land.
Betyr det at krigen snart kan komme til Norge også?
Russland har jo lenge hatt planer om å etablere et såkalt bastionforsvar sør i havet utenfor Norge, for slik å beskytte sine ekstremt viktige baser på Kola.
Kan et splittet Nato gi dem muligheten til å realisere denne planen? Dette er faktisk et av de minst realistiske scenarioene som finnes.
Og det skyldes nettopp viktigheten av basene på Kola. Der ligger ubåtene som bærer stordelen av Russlands andrelagsstyrke av atomvåpen.
Dette er de atomrakettene som skal svare på et angrep fra USA, dersom det setter de landbaserte atomrakettene ut av spill.
Men ubåtenes atomraketter kan også brukes til et overraskende førsteangrep på USA. Derfor overvåkes ubåtene ekstremt nøye, og det gjøres fra norsk territorium.
Skulle den muligheten fjernes, ved en russisk invasjon eller angrep, risikerer amerikanerne plutselig ikke å ane hvor ubåtene er.
Det vil oppfattes som en eksistensiell trussel mot USA.
Et angrep på Norge vil derfor nesten garantert utløse en tredje verdenskrig, enten USA er med i Nato eller ikke.
Et angrep på den såkalte Suwałki-korridoren i Litauen vil kunne få samme effekt. Tas denne korridoren knyttes eksklaven Kaliningrad til Belarus, noe som vil gi store strategiske fordeler for Russland.
Det er derfor Center for European Policy Analysis omtaler nettopp dette området som et av aller de viktigste for Nato.
Derfor spekuleres det nå i at det Nato-land som kan ligge mest utsatt til er Finland, og særlig landets nordligste del.
Finland er et helt nytt Nato-medlem og Nord-Finland har svært få innbyggere og relativt lav strategisk betydning.
Sjansen er liten for at en president Trump vil være villig til å sende tropper for å befri finsk Lappland, mener enkelte forsvarseksperter. Skjer det, rykker krigen svært nær våre grenser, og faren øker for at den vil smitte over.
Det samme vil selvsagt skje dersom et hvilket som helst annet Nato-land angripes. For Norge holder fast ved paragraf 5 i Nato-traktaten; angrep på ett Nato-land er angrep på alle.
Slik kan krigen likevel komme til Norge, selv om Russland ikke angriper oss direkte.
Nå er det fremdeles en svært liten sjanse for at den utviklingen vi nå ser vil ende så ille. Men jo mer Vesten vakler i sin støtte til Ukraina, jo mer USA skaper tvil om sin rolle i Nato, jo mindre penger vi er villig til å bruke på forsvaret, jo mindre vi som innbyggere forbereder oss mentalt på en konflikt, jo nærmere rykker skrekkscenarioet.
For Putin har gjort sine intensjoner klare, og Russland er i ferd med å indoktrinere en hel generasjon barn og unge med krigens og hatets logikk.
Det igjen tvinger stadig flere norske barn og unge til å spørre: Blir det krig nå, pappa? Det er opp til oss, generasjonene som har gått før dem, å sørge for at vi kan svare med et selvsikkert nei.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
