Tone Angell Jensen, kommentator i Nordlys
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
(Nordnorsk debatt): Direktivet fra Brussel betyr at norske kommuner blir pålagt å bygge spesial-renseanlegg for kloakk, anlegg som er kolossalt kostbare, og som er rene miljøbomber både under bygging og i drift.
Direktivet, som skal redde innsjøer og elver som Rhinen og Donau fra skadelige kloakkutslipp, har ikke samme effekt langt kyststripa her nord.
Seksjonsleder Geir Helø i Tromsø kommune er bekymret for de store kostnadene som kommunen får i fanget med dette direktivet, kostnader som igjen fraktes rett ut til innbyggerne.
Kommunen har i dag fem primær-renseanlegg for kloakk. Kommer kravet om et avansert sekundær-anlegg på toppen av det hele, må kommunen investere milliarder, og fordi vann og avløp er såkalt selvkost må innbyggerne betale kalaset.
Dette betyr at avløpsgebyret, som nå er på om lag 3800 kroner, øker til over 11.000 kroner.
Dette er å skylle penger ned i dass. For investeringen er unødvendig.
Norske kystkommuner er pålagt å gjøre målinger i fjordene, og disse viser ingen tegn til forurensning. Kloakken brytes naturlig ned av store utskiftninger i vannmassen: strøm, flo og fjære. I mange kommuner er utslippene så små og vann-utskiftningene i havet så store, at EUs krav rett og slett blir meningsløst.
Espen Barth Eide sa, da han var klima- og miljøminister, at dette direktivet blir «dyrt, energikrevende og med svært liten miljøgevinst for norske kommuner langs kysten», i et intervju med Teknisk Ukeblad.
Protestene fra Norge har vært mange, men til ingen nytte. Saken går sin gang, og nå skal Ministerrådet forhandle med Europaparlamentet om lovteksten.
Så er det de som hevder at om Norge bare hadde vært medlem av EU, så kunne vi forhindret vedtaket. Glem det. Det er kun tidligere østblokkland som har fått egne overgangsordninger, dels fordi de kom sent med i unionen, dels fordi de har svakere økonomi, og med tanke på den politiske situasjonen i deres nærområder, er det neppe lurt å tvinge en kostnadsbombe på dem nå.
De fleste forstår at innsjøer, elver og floder i Europa må reddes fra å bli brukt som søppelkasser, blant annet av kjemisk industri.
Det er også forståelig at store byer som Köln og Basel, eller Wien og Budapest, må ha kraftige og høyteknologiske kloakkrenseanlegg før noe som helst kan slippes ut i henholdsvis Rhinen og Donau.
Basel var for øvrig en versting med utslipp fra kjemisk- og farmasøytiske industri i mange år. Men tidligere alvorlig forurensing og miljøkriminalitet kan ikke bøtes på ved å behandle alle andre land som miljøsvin.
Så å sette Meløy, Skjervøy eller Loppa, ørsmå kommuner i Nord-Norge ved Atlanterhavets bredd, under samme regelverk som disse storbyene, er direkte tøvete. Dette er fjernstyrt kunnskapsløshet, påtvunget oss av EØS-avtalen. Det er interessant at denne saken kommer nå som EU-tilhengerne strever for å få i gang en ny unions-debatt. Nye, skyhøye og unødvendige gebyrer fører neppe til sympati for prosjektet.
Avløpsdirektivet, eller drittpakken fra EU, som det også kalles, kan føre til at Tromsø kommune blir tvunget til å bygge sekundæranlegg på de fem eksisterende anleggene, hvis det blir teknisk mulig.
Det andre alternativet, som Helø anser som mest realistisk, er å bygge et helt nytt sekundæranlegg på Nordspissen av øya. Paradokset er at dette vil gi enorme klima- og miljøkostnader, i første omgang under selve byggeprosessen, ettersom betong og stål er klimaverstinger. Stålindustrien står for sju prosent av verdens totale CO₂-utslipp.
Når man så kommer over i driftsfasen, vil anlegget kreve store mengder elektrisk kraft til renseprosessen.
Vinninga går opp i spinninga, og det hele vil koste tromsøfolk 2–3 milliarder kroner. Dette er dritdyr symbolpolitikk, hilsen Brussel.
Dette er dritdyr symbolpolitikk
5
58
02.11.2023
Tone Angell Jensen, kommentator i Nordlys
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
(Nordnorsk debatt): Direktivet fra Brussel betyr at norske kommuner blir pålagt å bygge spesial-renseanlegg for kloakk, anlegg som er kolossalt kostbare, og som er rene miljøbomber både under bygging og i drift.
Direktivet, som skal redde innsjøer og elver som Rhinen og Donau fra skadelige kloakkutslipp, har ikke samme effekt langt kyststripa her nord.
Seksjonsleder Geir Helø i Tromsø kommune er bekymret for de store kostnadene som kommunen får i fanget med dette direktivet, kostnader som igjen fraktes rett ut til innbyggerne.
Kommunen har i dag fem primær-renseanlegg for kloakk. Kommer kravet om et avansert sekundær-anlegg på toppen av det hele, må kommunen investere milliarder, og fordi vann og avløp er såkalt selvkost må innbyggerne betale kalaset.
Dette betyr at avløpsgebyret, som nå er på om lag 3800 kroner,........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Ali Fathollah-Nejad
Rami G Khouri
