Tone Angell Jensen, kommentator for Nordlys
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
(Nordnorsk debatt): Det har foregått i årevis, i Norge forsvinner noen barn og unge fra hjem, skole og lokalmiljø. Hadde dette skjedd på generell basis, med barn av etnisk norske foreldre, ville alarmen gått for lenge siden.
Med barn av innvandrere fra en del land i Midtøsten og Afrika, er det annerledes.
Problemet for foreldrene deres er ofte at ungene blir «for norske». De tilpasser seg kulturen i landet som har tatt imot dem og familien deres. De rammes av pubertetens opprørstrang. De får, etter familiens oppfatning, feil kjæreste, og de har ideer om at de kan gifte seg med den de selv vil ha.
Foreldrene reagerer med å sende dem til eget hjemland for reversering av slikt uønsket tankegods, før det går på familiens ære løs.
De fleste kommer tilbake til Norge, tror vi, selv om vi vet at noen aldri gjør det. Noen kommer fullstappet med koranvers og religion, andre med en uønsket ektemake ved sin side, oftest et søskenbarn.
Men tvangsekteskap er ulovlig i Norge, så hvorfor er ikke dette alvorlige samfunnsproblemet gjennomboret i offentlig, norsk debatt og gjort noe med?
Det kan det være flere årsaker til. Men mer om det senere.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
For først skal NRK få kreditt for å ha brakt temaene tvangsekteskap og æresvold på dagsordenen. Hva statskanalen prioriterer, i beste sendetid, betyr mye for det offentlige ordskiftet og for viljen til å gjøre noe med alvorlige samfunnsproblemer.
Med Brennpunkts nye dokumentarserie «Ære» kan vi komme et steg videre i forståelsen av hva æresvold er, og de alvorlige forbrytelsene som blir begått, særlig mot unge kvinner.
I fjor ble det meldt inn 1137 saker om æreskriminalitet. Det er en økning på 30 prosent fra 2022, og en tredobling siden 2015.
Sakene gjelder trusler, vold, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, barneekteskap, kjønnslemlestelse og, som ovenfor nevnt, ufrivillig opphold i utlandet. For første gang gjelder sakene flere barn enn voksne. Fire land står sentralt på statistikken: Syria, Irak, Pakistan og Somalia.
NRK-serien handler om unge, norske kvinner på flukt, i frykt for at familien skal finne dem og utsette dem for æresdrap. Forut for flukten har de vært ofre for grov vold fra foreldrene, fra far, men ofte også fra mor som selv blir slått til blods av far med jevne mellomrom.
Serien gir også innblikk i hvordan drapsmenn tenker, og hva begrepet «familiens ære» og klankultur innebærer.
Kontroll-tyranniet som rammer jenter og kvinner er brudd på elementære menneskerettigheter. Det kan også, i ytterste konsekvens, ende opp med æresdrap, noe vi har flere eksempler på også her i landet.
Æresdrap er et nøye planlagt drap på en person man mener har vanæret familien. Saken diskuteres i familieråd, hvor man blir enige om at drapet skal utføres, og hvem som skal gjøre det.
En mannlig slektning blir utpekt, gjerne en yngre mann, for er han ung nok, slipper han unna med lavere straff, og kan være ute av fengslet etter kort tid.
Æresdrap har århundre lange tradisjoner i klankulturer, hvor formålet var å ha kontroll med ætten eller klanen, med inngifte og reproduksjon. I møtet med vestlig kultur, hvor individets rettigheter vektlegges framfor kollektivets interesser, rakner familiens makt til å styre livene til nye generasjoner.
Det er en god utvikling, for i et demokratisk land, med menneskerettigheter og likestilling, har forhistoriske ideer og skikker ingen plass. Når det også utøves det man kaller æresvold og drap, står vi overfor grov og alvorlig kriminalitet, som må bekjempes med alle midler.
Det er rettsstaten som har voldsmonopol i Norge, ikke tilfeldige storfamilier. Alle som velger å bosette seg her, skal respektere det.
Det burde være innlysende, men slik er det dessverre ikke.
Hvordan havnet vi her?
Vi hadde i altfor mange år et naivt forhold til innvandringens negative konsekvenser. Det var ikke politisk korrekt å peke på skyggesidene, da satt merkelappen «rasist» løst. I stedet var vi opptatt av mangfold, fargerike fellesskap, eksotisk mat og fengende rytmer.
I den offentlige samtalen ble bekymringsfull kriminalstatistikk og patriarkalsk voldskultur underkommunisert.
Det løsner litt nå, ettersom vi har skjønt at «svenske tilstander» er en realitet som kryper stadig nærmere.
NRK er ikke alene om å sette søkelyset på kvinners stilling og levekår i enkelte innvandrermiljøer. Aftenposten har også nylig publisert en serie om æreskultur og æresrelatert seksuell vold i minoritetskulturer.
Det er ikke enkelt for unge jenter som velger å bryte med familien, noe NRK-serien viser med all tydelighet. De følelsesmessige båndene er uhyre sterke, mishandling og drapstrusler til tross.
– Det vil ta generasjoner å bli kvitt dette, sukker politikvinnen Jasmin i serien.
Så lang tid kan vi ikke bevilge oss.
Parallelt med at jentene får hjelp, må vi også gå direkte på dem som utøver volden: foreldregenerasjonen. For heller ikke på dette området skal det være sånn at det er ofrene som må bære byrdene.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Ali Fathollah-Nejad
Rami G Khouri
visit website
