- Sløses det i det offentlige Norge? a Hvorfor har vi en strøm av dyktige nordmenn som rømmer til Sveits?

- Hvorfor får vi ikke et veinett som binder Norge sammen?

- Hvorfor blir oljepenger behandlet som ikke-norske inntekter av politikerne?

- Dessuten, hvem bør eie Norge?

Noen av disse spørsmålene ble godt belyst i Dagens Næringsliv på palmelørdag. Kronikør var Svein Harald Wiik, forøvrig en kjenning fra ungdommen.

Og så ble jeg stum i en samtale med en kommunepolitiker forleden.

– Du vet, vi har jo ikke overskudd på statsbudsjettet, sa vedkommende i stort alvor.

Det var i forbindelse med at jeg spurte om når vi skulle bygge vei vest-øst.

La det være klart: Norge har et svimlende fond på 17.000 milliarder. Staten har ingen lån. Vi er så og si unik i verden med en onkel Skrue-tilstand som mangler sidestykke.

At fastlands-Norge blir subsidiert av sokkel-Norge hvert år, forandrer ikke at vi er i en priviligert situasjon.

Men politikerne har snakket seg inn i en slags transe der oljepengene ikke blir betraktet som reelle inntekter.

«Fordi de ikke er varige», sies det. Men hvilken bedrift i Norge er varig? På 100-års sikt, liksom? Det vi vet er at gamle bedrifter går inn og vi må legge til rette for at nye oppstår. Det siste er vi dessverre for dårlig på. Fondet vil, på en annen side, gi oss avkastning sikrere enn det meste annet vi produserer.

Norge er altså et styrtrikt land, med et gigantisk overskudd hvert år, der bare opp mot 3 prosent av avkastningen (handlingsregelen) blir tilført statsbudsjettet.

Det betyr ikke at vi skal sløse. Men gjør vi ikke nettopp det?

Noe må være galt ved den norske økonomien – og kanskje det norske byråkratiet, dyrest i Norden?

I Norge er vi nå ca. 5,5 millioner mennesker og vårt statsbudsjett er på ca. 1900 milliarder. Og vårt statsbudsjettet er pr. innbygger 170 prosent større enn det svenske.

Finland har omtrent samme folketall som oss og har et statsbudsjett på 950 milliarder. De klarer seg altså med halvparten av vårt offentlige forbruk.

Når det så argumenteres med at vi må har formueskatt for å betale for sykehjem og skoleplasser, så er det noe som skurrer. Norsk formue-skatt er på 30 milliarder, en bagatell i et budsjett på 1,9 milliarder. Og – hverken Finland eller Sverige har formueskatt!

Det er nok fordi formueskatten har mange skadelige virkninger.

Eierskapet til norske suksessbe-drifter blir solgt til utenlandske eiere. Formueskatten som bare rammer norske eiere, ikke utenlandske, fører til at norsk eierskap utkonkurreres. Eiere som bor i utlandet må ikke ta utbytte ut av bedriften for å betale formueskatt, for nesten ingen land har slik skatt.

Det kan ikke være hverken fornuftig eller fremtidsrettet med et system som flagger ut norsk eierskap, eller norske eiere. Men det er det vi gjør, som resultat av at norsk eierskap blir for dyrt!

Dette må da kalles vanstyre!