Det nye året kom med en drapsbølge i Norge. Syv mennesker ble drept i årets første dager. En av dem en vakker ung kvinne fra min kommune.
Dette må stoppes. Vi vil ikke ha «svenske tilstander», enn si Midtøsten-tilstander i Norge.
Heldigvis er det mange som reagerer. Og kvinnegrupper demonstrerte på nyåret under plakater som sier: «Ikke en til!» Vi er helt enig. Vi har ikke råd til å miste flere kvinner i meningsløse partnerdrap. Vi må stanse drapsbølgen. Og kvinnenes forslag må bli hørt.
Fotlenkepåbud for voldelige menn/personer må brukes i langt større grad, for å beskytte kvinner i et samfunn der volden øker. Det er ikke nok å bare gi kvinnen alarm, for når hun ser gjerningsmannen er det gjerne for sent.
Selv med fotlenke lever hun i frykt og angst, fortalte en bergenskvinne til TV2, den 13. januar.
Som tidligere leder av KrF-Kvinner og medlem av justiskommiteen har jeg møtt mange kvinner som gjør akkurat det. Lever i frykt. Det var påfallende mange fra fremmede kulturer blant dem. Og nå er det kjent at morderne etter nyttår ikke er etnisk norske.
Det betyr ikke at vi ikke har norske drapsmenn. Det har vi så visst, vi kan bare tenke Utøya. Men det er tydeligvis farlig å bryte med en fremmedkulturell kjæreste. All statistikk viser det.
Man hva gjør vi? For det første kan man ikke kimse av en kvinne som er redd for sitt liv. De må få den beskyttelse som er mulig å gi dem. I et pur-ungt 2024 har vi opplevd at flere ikke er blitt tatt på alvor. Det har kostet dem livet.
Fotlenke fungerer slik at politiet blir varslet dersom en person med fotlenke kommer i områder den han ikke har tillatelse til å være – nær offeret som skal beskyttes. Slik fotlenke må være første bud.
Kvinnene som demonstrerer, krever at politiet får anledning til å utstyre gjerningmenn, som er meldt til politiet flere ganger, med fotlenke – uten å vente i det uendelige på rettsbehandling. Det bør være selvsagt. Politiet er best skikket til å vurdere faremomentet.
I dag er det offeret, kvinnen, som får varslingsalarm. Den kan hun varsle politiet med hvis hun blir angrepet. Den er god å ha. Det gir en viss trygg-het, men er ikke tilstrekkelig. Om politiet blir varslet når gjerningsmannen nærmer seg kvinnens bopområde, via fotlenken, er varslingen mye sikrere.
Men også elektronisk fotlenke er et virkemiddel som kan svikte. Ved gjentatte trusler mot kvinner bør gjerningsmannen få bopel i et annet fylke enn hennes, og ikke anledning til å passere fylkesgrensen. Det må kanskje rettsbehandles, for det berører hjem og yrke, men det gjelder jo også livet.
Drapsbølgen vi har sett må stanses. «Ikke en til», er slagordet til de som demonstrerer. Vi er enige. Demonstrantenes krav er enkelt og riktig – og i pakt med alle rettssikkerhetsprinsipp.
Men skal vi få det til, må hele samfunnet være mer aktpågivent for både kvinne- og barnevold. Det må bli lav terskel for å varsle slikt. Når det gjelder barna som lever i voldens sirkel, har vi barnevernet. Her har de sin rettmessige plass.
En del av slike (eks-) partnerdrap er æresdrap. I Pakistan møtte undertegnete kvinner som i praksis var innelåst på et krisesenter. Slik skal det ikke være i Norge. Det var hjerteskjærende å høre hvordan det er i kulturer der æresdrap og voldskulturer er utbredt. Men vi hjelper ingen ved å tillate dette å utbre seg i Norge.
I min oppvekst var det bare et kjent drap. Drapet på Rita Haakonsen, som ble drept i Bergen, ble omtalt som ufyselig, hårreisende og skremmende – i årevis. Det var i 1963, jeg var 11 år, og jeg husker navnene enda, mens jeg ikke vet navnet på de som ble drept denne måneden. Det var den gang at Norge var trygt, og drap var uhørt.
Det vi hadde da, var også respekt for Guds 10 bud. Du skal ikke lyve, stjele eller drepe. Det var ingen tvangstrøye, men en helsetrøye som gav land og folk trygghet.
Da New York var i gatevoldens og gjengenes grep på begynnelsen av 1800-tallet kom vekkelsens vind over byen. New York ble en søndagskoleby i stedet for drapsby. Evangeliet skaper samfunn med sterk nedgang i vold.
Vi trenger fotlenker. Kanskje også voldsalarmer, men først og fremst trenger vi normer som skaper trygge samfunn, og evangeliets kraft til å forandre alt. Vi trenger en verdistat, –ellers får vi en politistat.
En stor norsk dikter spurte før han døde: Tåler Norge å avkristnes? Vi må be om vekkelse – og for utsatte kvinner: Ikke en drept til!
Ikke en drept til!
9
0
24.01.2024
Det nye året kom med en drapsbølge i Norge. Syv mennesker ble drept i årets første dager. En av dem en vakker ung kvinne fra min kommune.
Dette må stoppes. Vi vil ikke ha «svenske tilstander», enn si Midtøsten-tilstander i Norge.
Heldigvis er det mange som reagerer. Og kvinnegrupper demonstrerte på nyåret under plakater som sier: «Ikke en til!» Vi er helt enig. Vi har ikke råd til å miste flere kvinner i meningsløse partnerdrap. Vi må stanse drapsbølgen. Og kvinnenes forslag må bli hørt.
Fotlenkepåbud for voldelige menn/personer må brukes i langt større grad, for å beskytte kvinner i et samfunn der volden øker. Det er ikke nok å bare gi kvinnen alarm, for når hun ser gjerningsmannen er det gjerne for sent.
Selv med fotlenke lever hun i frykt og angst, fortalte en bergenskvinne til TV2, den 13. januar.
Som tidligere leder av KrF-Kvinner og medlem av justiskommiteen har jeg møtt mange kvinner som gjør akkurat det. Lever i frykt. Det var påfallende mange fra fremmede kulturer blant dem. Og nå er det kjent at morderne etter nyttår ikke er etnisk norske.
Det betyr ikke at........
© Norge IDAG
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
