Jeg må innrømme at jeg ikke hadde trodd at jeg skulle oppleve å møte et nytt år med verden i en slik forfatning som den er ved inngangen til 2024.
For skyene er både mørke og truende, og lynet slår jo ned både i Gaza og i Ukraina. Fornuft og forstand synes å ha forlatt store deler av verden, og vi har flere despotiske ledere enn jeg trodde var mulig.
Midtøsten har jo vært en forferdelse så lenge jeg har levd. Men Abraham-avtalene var liksom så lovende. Ledere for mange muslimske nasjoner så ut til å komme til fornuft, samhandle og bygge en fremtid til det beste for sine borgere. Trump sitt diplomati, og hans handlekraft, kom til syne.
Og så gjør Hamas-terroristene slutt på det hele, med utspekulert beregning, like før Saudi-Arabia skulle slutte seg til flokken av arabiske stater for fredelig sameksistens med Israel.
La oss be om at Iran holder seg i skinnet og at Syria, og alle de andre, er så krigstrøtte i ruinene de fortsatt lever i, og med jordskjelv som har ødelagt mye av landet, at de ikke ønsker ønsker en ny krig med Israel. Og la fiendskapet mellem alle de forskjellige aktørene holde dem tilbake fra en ny omfattende arabisk-israelsk krig. La Israel vinne mot Hamas og så få freden som de lengter etter.
Sovjet er et bedrøvelig tilfelle stormaktspolitikk. Ukrainas folk har rett til å velge frihet. Vi må høre på estere, polakker og moldovere, som alle er redd for at de står for tur hvis Ukraina må «kaste inn hansken». Likevel er det med i min aftenbønn at det blir en fredsforhandling, med sikring av Ukraina som selvstendig stat, gjerne som EU-medlem, selv om en østlig region eller to skulle ryke med. Folk som må/vil flytte, må bare få en kompensasjon slik at de kan skape seg hjem og levebrød annet sted i fedrelandet sitt.
Er det mulig å oppnå? Det burde være det. Men med krig og rykter om krig er verden som en tikkende bombe. Nord-Korea rører på seg igjen, og en amerikansk analytiker mente at vi kunne oppleve en atomvåpensprenging hos Kim Jong Un, uten å vite om det før det har skjedd. Jeg tror på en måte at det ikke ville skjedd på Trump sin vakt. Vestens fiender er som en refleks av psykologi og holder seg mer i ro med en sterk leder i Vesten.
Det er alvorlig at Kina brisker seg i forhold til Taiwan. Det har de gjort i årtier. Men vi må ikke glemme frihets-kollapsen i Hong Kong. La oss be til Himmelens Gud om at Kina konsentrerer seg om å skape vekst og velferd for egen befolkning, fremfor ekspansjon til steder der de ikke er ønsket.
Uro i verden skaper flyktning- og emigrasjonsbølger. Og fremmedkulturelle innslag i vestlige frihetssamfunn er komplisert. Terror er en del av problemstillingen. Det er mange hamassoldater og IS -krigere som vil forlate Midtøsten for å fortsette sin destruktive tro annen sted. De kaller Israel «den lille satan», men USA er «den store satan». I USA mener de bestemt at mange hamasfolk allerede har passert over til Amerika gjennom kaoset på grensen mellom USA og Mexico.
«Svenske tilstander» er en betegnelse som rommer den uro som vi ikke ønsker skal bre seg i vår demokratiske verdensdel.
Som om ikke disse scenarioene er nok, så har vi fremdeles kultur-kampen gående. Friheten skrumper når en ikke uten fare for frihetsberøvelse kan be for noen som strever med sin kjønnsidentitet. Det ufødte barn er offer i en kontinuerlig ideologisk krig. De svakeste taper på sykehusene våre, hver dag.
Det er mye å be til Gud om. Det er mye å gjøre for oss i media som har som oppgave å si fra når «keiseren ingen klær har på».
Be for verdensfreden, be for fred for Jerusalem, – og be også for oss i Norge IDAG som skal fronte kristen tro og moral i en verden der mye går på skeive.
Det gode er at vi vet at «Jesus vant», og dermed har også du og jeg vunnet. La oss løfte det faktum høyt ved 1000 årsfeiringen for kristen tro og tanke i 2024.
Velkommen inn i 2024
7
0
04.01.2024
Jeg må innrømme at jeg ikke hadde trodd at jeg skulle oppleve å møte et nytt år med verden i en slik forfatning som den er ved inngangen til 2024.
For skyene er både mørke og truende, og lynet slår jo ned både i Gaza og i Ukraina. Fornuft og forstand synes å ha forlatt store deler av verden, og vi har flere despotiske ledere enn jeg trodde var mulig.
Midtøsten har jo vært en forferdelse så lenge jeg har levd. Men Abraham-avtalene var liksom så lovende. Ledere for mange muslimske nasjoner så ut til å komme til fornuft, samhandle og bygge en fremtid til det beste for sine borgere. Trump sitt diplomati, og hans handlekraft, kom til syne.
Og så gjør Hamas-terroristene slutt på det hele, med utspekulert beregning, like før Saudi-Arabia skulle slutte seg til flokken av arabiske stater for fredelig sameksistens med Israel.
La oss be om at Iran holder seg i skinnet og at Syria, og alle de andre, er så krigstrøtte i ruinene de fortsatt lever i,........
© Norge IDAG
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
