Det amerikanske presidentvalget begynner med nominasjonsvalg i 50 delstater og så tørner vinnerne, en fra republikansk side og en fra demokratene, sammen 4. november.
«Et mareritt om Trump blir valgt», skrev en norsk avis. Trump er pressens mest hatede gjennom historien, men elsket av arbeiderklassen og de konservative evangeliske kristne i USA, som kan gi ham seieren en gang til.
Alles øyne var derfor rettet mot signalet fra Iowa, første stat ut i nominasjonsvalgene.
– Ingen annen republikansk kandidat i historien har vunnet så klart i delstaten, konkluderte Dagsrevyen og summerte opp: Trump fikk 51 prosent av stemmene, mot Florida-guvernør Ron DeSantis 21 prosent og Nikki Haley 19 prosent.
Det betyr at Trump fikk 10 prosent mer enn de to andre til sammen. Slik ledelse har en ikke sett før, slo Dagsrevyen fast.
Les også:
Trump vinner republikanernes nominasjonsvalg i Iowa
Neste nominasjonsvalg som vil klarne bildet ytterligere, er i New Hampshire. Trumps valgkamporganisasjon tar sikte på å feie konkurrentene bort. Får Trump konkurrenter i eget parti bort i de første valgene, så venter bare matchen mot Joe Biden, sittende president som stiller til gjenvalg.
Det kan bli det mest sette TV-show gjennom historien.
– Velgerne ser Trump som en kraft som kan kjempe for dem. De er ikke opptatt av alle rettssakene mot ham, sier NRKs korrespondent, Tove Bjørgås.
– Dette er fortsatt Trump sitt parti, konkluderer Anders Tvegård i NRK.
Men i New Hampshire venter et helt annet publikum, slår de fast og føyer til: De som vil ha et alternativ til Trump, begynner å få dårlig tid. Jo færre rivaler Trump har, jo greiere blir Trumps vei til seier.
Og så venter Biden, som blir demokratenes kandidat.
Hva går det av velgerne? er venstresidemedias fortvilte spørsmål.
– Av Trump venter velgerne seg lavere bensinpriser, nye jobber og mindre byråkrati, sier NRKs korrespondent. Vi kunne legge til at de forventer òg mindre stat, mindre skjema og mindre byråkrati, som er blitt kvelende i USA.
De kristne velgere forventer aller mest.
Og de kan allerede juble over seier - på grunn av Trump - i kampen mot abortloven.
Abort er det som kristenfolket ser på som folkemord på neste generasjon.
Ifølge professor i kirkehistorie, Carl Fr. Wisløff, ble abort kalt «det store mord» i kristenretten, da de 1000 år med Kristus ble påbegynt i Norge.
Trump kom som en reddende engel til kristenfolkets Ja til livet-kamp. Han utnevnte «konstitusjonelle» dommere. Det vil si dommere som legger Konstitusjonen, Grunnloven, fra 1776 og 1787 til grunn, som sier at enhver person har rett til liv, frihet - og til å søke lykken.
Kristen etikk skiller seg fra all annen etikk ved at du blir en person med krav på beskyttelse, ved din begynnelse, ikke ved fødselen eller ved en tilfeldig satt abortgrense.
Ja til Livet-kampen er og blir kristenhetens store menneskeverds-kamp til alle tider.
Her skiller kristendom seg fra hedenskap.
Ja til Livet-kampen er og blir kristenhetens store menneskeverds-kamp til alle tider.
Finn Jarle Sæle
Kristenhetens menneskesyn er knyttet til kampen for de minste av de små og de svakeste av de svake, i alle konstellasjoner, enten det gjelder undertrykkelse, slaveri eller abort.
Dette syn fant sin store president i Donald Trump, som la grunnlaget for avskaffelse av abortloven.
Republikanske presidenter før ham, ville gjerne innføre retten til liv i stedet for retten til abort. Men de hadde ikke bulldoserkraft og slegge sterk nok til å slå i igjennom murer av motstand.
Ronald Reagan, republikanernes store president, hadde samme syn som Trump og skrev en bok om Ja til livet. Etter han var gått av. Han klarte ikke å gå gjennom murer.
Han tok det igjen med en bok.
Så kom Trump.
Og «abortloven», «Roe mot Wade», fra 1973, falt i fjor. Og de kristne, verdens største folkebevegelse, feiret over hele jorden.
Nå var de ulike amerikanske statene fristilt til å la folket selv, i delstatsparlamentene, bestemme sine lover, i stedet for en liten klikk av dommere.
Det har ført til den ene Ja til livet-seier etter den andre, og nær på desperasjon i venstresidemedia, som forveksler drapsrett med menneskeretter.
Utviklingen er sett med evangeliske og katolske kristnes øyne i ferd med å bli en seiersrekke som ligner en ny opptakt til en Ja til livet-kultur.
Når Trump også leverte seier i kristenhetens andre store sak, Jerusalem, som jødenes hovedstad igjen, hadde de evangeliske kristne dobbelt grunn til å støtte ham.
Den, ifølge NRK, «historiske» seier i Iowa øker sjansen for at Donald Trump igjen kan bli valgt til president. Motstandernes siste håp blir mer og mer å stoppe ham i rettssalen som ikke-valgbar.
Men i summen av meningsmålinger for det endelig oppgjør i presidentvalget til høsten, slår Trump i dag den sittende president, Joe Biden, klart. Skjer dette i året 2024, er vi med på en av den politiske histories største sensasjoner.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
