Det var sterkt å være tilbake i Israel etter 7. okotber massakren. Siste gang jeg besøkte landet var da krigen startet. Da jeg nå reiste tilbake sammen med Africa-Israel Initiative, var det tydelig at folket er dypt traumatisert og at krisen langt fra er over.
Første dagen var vi sammen med en soldat, Doron, som kom direkte fra Gaza. Han brukte sin første dag i frihet sammen med oss til tross for at han hadde kone og barn som ventet hjemme. Han hadde hatt en farlig jobb på Gaza med å løpe med forsynihger til de som kjempet i fronten. Dermed måtte han gjentatte ganger bevege seg fram og tilbake der fienden opererte.
Han hadde flere ganger tårer i øynene når han snakket om de tøffe kampene de står i og hvordan Hamas kynisk slaktet ned uskyldige den 7. oktober. han viste oss rundt på minnestedet etter Nova-festivalen, vi fikk se de 1200 bilvrakene og herjingene i det sørlige Israel.
Jeg var selv med til IDFs hovedkvarter i Tel Aviv for å se filmen om grusomhetene som ble utført av Hamas den 7. okober. Jeg har før takket nei. Men da vi besøkte Kibbutz Kfar Aza og så alle de nedbrente husene, plakatene av kvinner og menn som var drept eller kidnappet, var det lett å få en uvirkeligthetsfølelse, så jeg tenkte det var et ansvar å sette seg inn i det som foregikk. I løpet av det første kvarteret så vi en far og to sønner som gjemte seg for Hamas og raketter i et bomberom. Da kom det en Hamas-terrorist frem og kastet en granat inn i bomberommet. Faren falt da død om og guttene kom løpende ut i panikk. Den ene hadde mistet synet på det ene øyet. Så går Hamas-terroristen inn på kjøkkenet og finner seg noe drikke i kjøleskapet deres. «Hvorfor er jeg ikke død?» roper den ene gutten. Så ser vi moren til guttene kommer og siger sammen når hun ser faren til barna hennes ligge der død.
Da vi besøkte sykehuset i Ashkelon fikk vi vite at en eldre bror av disse var dratt for å fiske denne dagen. Han ble også drept av Hamas.
Senere i filmen ser vi at en mann sitter skadet på gulvet i et ramponert hus. Så hører vi en av terroristene rope: «Drep den der jøden!» Så dreper de ham brutalt og har deretter et arbeid med å hakke løs hodet hans etterpå. Det er forferdlige bilder, lyder og rop og skrik. Jeg forlot da salen. Da var det gått 15 av de 47 minuttene den grufulle filmen varer.
Israelerne har ikke noe valg. De kan ikke lve med slike blodtørstige terrorister like bak husene sine. Fra Kfar Aza ser du tydelig de nærmeste husene på Gaza.
Knesset-representant Sharren Haskel viste oss rundt. Det var en stor ære at hun tok seg tid til det. Men slik var det overalt vi dro. Det viser hvor mye det betyr at vi kommer og støtter, trøster og viser at vi står med i den verste tiden for jødene siden Holocaust.
Haskel skrev brev til kongen vår da han ikke ville kondolere Israel etter råd fra norsk UD. Hun sier hun er svært skuffet over hvordan Norge har opptrådt og mener vi har et ansvar som bidrar til finanisering av terror.
Da vi besøkte Knesset møtte vi Amit Halevi som sitter i parlamentet for Likud. Her var det tydelig tale, saken kommer i neste nummer av Norge IDAG. Mens vi var i parlamentet stemte de over å gjøre UNRWA ulovlig, organisasjonen som har vist seg å være en front for terror, med mange ansatte tilknyttet Hamas og minst 12 som deltok i massakren 7. oktober. En UNRWA-lege og en lærer har holdt israelske gisler. Men nå bidrar blant annet det fremragende juss-senteret Shurat HaDin til å oppløse organisasjonen som ikke har bidratt positivt for noen av partene. Les mer i Kulturavisa.
Araberne har 22 stater. Israel har bare en liten på størrelse med Hedmark fylke. Hvor skal de gjøre av seg om det ikke en gang er trygt her? Dette må også norske myndigheter ta innover seg og stoppe støtten til UNRWA og terrorveldet Hamas.
Dekker seg bak UNRWA
12
0
21.02.2024
Det var sterkt å være tilbake i Israel etter 7. okotber massakren. Siste gang jeg besøkte landet var da krigen startet. Da jeg nå reiste tilbake sammen med Africa-Israel Initiative, var det tydelig at folket er dypt traumatisert og at krisen langt fra er over.
Første dagen var vi sammen med en soldat, Doron, som kom direkte fra Gaza. Han brukte sin første dag i frihet sammen med oss til tross for at han hadde kone og barn som ventet hjemme. Han hadde hatt en farlig jobb på Gaza med å løpe med forsynihger til de som kjempet i fronten. Dermed måtte han gjentatte ganger bevege seg fram og tilbake der fienden opererte.
Han hadde flere ganger tårer i øynene når han snakket om de tøffe kampene de står i og hvordan Hamas kynisk slaktet ned uskyldige den 7. oktober. han viste oss rundt på minnestedet etter Nova-festivalen, vi fikk se de 1200 bilvrakene og herjingene i det sørlige Israel.
Jeg var selv med til IDFs hovedkvarter i Tel........
© Norge IDAG
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
