Regjeringen har i år valgt å bruke store summer fra oljefondet for å muliggjøre økt trygd, billigere barnehage og SFO, mer tannlege til eldre og mer penger til klima, uten at skattene går opp. Men de tar seg ikke råd til å gjøre julen lettere for de som har det vanskeligst. I fjor fikk de fattigste familiene i landet, de som ikke har jobb eller trygderettigheter, 1000 kroner ekstrta til jul, i tillegg til 1000 kroner per barn. I år mener regjeringen at denne gruppen får nok.

Matkøene har økt noe voldsomt. I Filadelfiakirken i Drammen har opp til 400 mennesker stått i kø for å få det nødvendigste, og hundrevis av mennesker står i kø hver fredag utenfor Fattighuset på Grønland i Oslo.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna stiller spørmål med om folk står i matkø fordi de har lyst.

– Står du i matkø fordi du kan, eller står du i matkø fordi du må? sa hun i intervju med Vårt Land.

– Det er ulike grunner til at folk bruker frivillighetens matsentraler. Noen tar imot mat for å bruke penger på andre ting, som er naturlig for folk å gjøre. Hvis alternativet er å gå sulten, så er det et større problem, mente ministeren.

Det virker usannsynlig at nordmenn stiller seg i matkø «fordi de har lyst». Kanskje Brenna ikke skjønner hvordan denne regjeringens politikk virker på folks lommebok?

For folk flest oppleves det som en skam å ikke kunne forsørge seg selv og barna sine. Etter en lang periode med skyhøye strømpriser, økte renter, og matpriser som har løpt løpsk, er det slett ikke rart at flere familier, par og enslige får problemer med å få økonomien til å gå rundt.

Denne regjeringen hadde et slagord som gikk igjen i valgkampen: «Nå er det vanlige folks tur». Det har vært vanskelig å se sporene av dette i politikken som har vært ført. Noen av tiltakene regjeringen nå gjør med å øke trygdene og sørge for billigere barnehager, vil dessverre ikke demme opp for trykket som føles på de vanlige husholdningene.

Vi ser at stadig flere får problemer med å betjene boliglånene sine, og økonomien blir presset av høye utgifter skapt av en lite styringsdyktig regjering.

Det første de burde gjort, som ville fått stor innvirkning på private husholdninger og norske bedrifter, var å kutte eksport av strøm til det europeiske markedet. Mange advarte mot ACER og energisamarbeidet med EU, Politikere på begge sider lovet gull og grønne skoger. Men det endte med rekordinntekter for strømselskapene og staten, og store tap for alle andre. Og renten kunne vært satt ned.

Tonje Brenna sa i Stortingets spørretime at folk trengte ikke ekstra penger til jul, når velferdsstaten skulle fungere hele året. Men hva med å sørge for at folk i det hele tatt slipper å motta sosialstønad for å overleve. Hva med å legge til rette for et samfunn der både enkeltpersoner og bedrifter kan blomstre og trives?

I Norge har bedriftene hatt en stor fordel, den billige strømmen. Nå ser vi at mange flytter utenlands og noen går dessverre dukken på grunn av vilkårene her til lands. Slik kan vi ikke ha det. Det er klart at i en ideell verden hadde ikke nordmenn trengt å stå i matkø eller noen ekstra kroner til jul. Men i denne dyrtiden er det pinlig at ikke regjeringen tar seg råd til tusenlappen som kan bety så mye for dem som sliter mest.