Det er riktig at vi har kommet lengre med teknologi og kunnskap om forsteret. Men det burde da føre til en strengere grense for abort og abortforbud, ikke mer lettvint abort. Vi kan nå se fosteret suge på tommelen, smile, stupe kråke inne i mors liv. Vi ser at de har en fullstendig kropp med hode, armer, bein, 10 fingre, 10 tær. Likevel mener «ekspertene» at det er stadig mer uproblematisk å drepe dem?

De vil også fjerne straff for ulovlige aborter. Det vil si at i praksis kan leger drepe barna også etter denne fristen ved levedyktighet er satt.
For selv om fristen ved selvbestemt abort har vært satt til uke 12 og nå kan flyttes til uke 18, er det også mulig å ta abort etter dette.

Da må man imidlertid gjennom en prosess. Fram til nå har det vært abortnemnder. De vil fortsatt ha det samme navnet, men innholdet i praksisen skal endres slik at de får færre funksjoner. De skal blant annet ikke lenger ha ansvar for å følge opp kvinnen med råd og veiledning. Dette skal overlates til andre.
I vår egen historie, når vi går tilbake til førkristen tid, var det vanlig å sette barna ut i skogen for å dø hvis man ikke ønsket dem. Det kunne være på grunn av dårlig økonomi eller hvis det var noe som feilet barnet.

Da kristendommen kom til landet for 1000 år siden kom også menneskeverdet. Nordmennene skjønte at det ikke bare var å drepe barn hvis man ikke hadde råd til å fø på dem. Det beste alternativet var aldri drap. Ifølge Guds ord er menneskelivet ukrenkelig. De ti bud har også vært med å legge fundamentet for lovverket vårt: «Du skal ikke drepe». Dette gjelder også de minste små, som ikke kan forsvare seg selv.

Det er ingen forskjell i verdi på et menneske før det er født og etter det er født, selv om vi kanskje blir mer følelsesmessig knyttet til et barn vi kan se og ta på.
Det vitner ikke om at vi har kommet lenger at vi tror det er greit å drepe barnet bare fordi vi ikke kan se og ta på dem. Det vitner om et neandertalsk menneskesyn, om skylapper for øynene og ekstrem egoisme å ofre disse barna på alteret for bedre økonomi og egen livsutfoldelse. Skal barna dø for vår egen velstand? Et samfunn som dreper barna sine, undergraver seg selv.

Lederen av utvalget, Kari Sønderland sa at kvinnesynet var blitt forandret, og at kvinnene visste best selv. Men ofte er disse kvinnene i en ekstremt sårbar situasjon. Om kjæreste og foreldre ikke oppmuntrer til å bære fram barnet, er det ikke alltid de klarer å stå imot presset. Og hva med de ufødte jentenes rettigheter? Er det framgang å drepe disse i enda større utstrekning enn vi gjør i dag? Ettersom vitenskapen går fremover tilsier all sunn fornuft at aborttallene burde gå ned.

Det er skremmenede å se at eksperter og politikere mener det er framgang å utvide abortgrensen. Dessverre er det stor sannsynlighet for at dette kan bli vedtatt.
Det er vel bare KrF som er tydelig imot en utvidelse av abortgrensen. Men heldigvis finnes det også enkeltrepresentanter i de andre partiene som står på riktig side i kampen for livet. La oss håpe de er mange nok til å hindre dette gigantiske feilsteget og tilbakesteget for våre ufødte barn, for neste generasjon og for landet.