De fleste nordmenn er glade i og stolte av naturen vår. I fjorder og fjell. Skog og mark. Og spør du et representativt utvalg av oss om vi ønsker å ta vare på denne naturen, tror jeg et overveldende flertall vil svare ja.
Likevel bygger vi ned denne naturen i et skremmende tempo, noe ny teknologi nå viser for fullt. NRK har ved hjelp av kunstig intelligens kunnet dokumentere 44 000 små og store inngrep bare de siste fem årene. Og ikke engang disse tusenvis av sakene gir det fulle bildet.
Nedbygging av grønne arealer, som skog og myr, gir både utslipp av klimagasser og ødelegger natur. Nedbyggingen betyr tap av viktige karbonlagre og klimautslipp av ca. 1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig. Det tilsvarer omtrent 4 prosent av de totale norske utslippene.
Vi trenger mål, verktøy og systemer for en areal- og naturpositiv samfunnsutvikling.
Mange av enkeltprosjektene som bygger ned naturen, er bygget ut med gode hensikter og intensjoner. Bak tallene gjemmer det seg skoler og nye veger. Industriparker som vil skape arbeidsplasser. Hytter til rekreasjon og fritid og boligfelter som gir nye generasjoner et sted å bo.
«Det er på høy tid at vi setter naturpolitikken i system.»
Hver for seg er disse tusenvis av ønskene om å utvikle eget lokalsamfunn forståelige og helt legitime. I sum representerer de et alvorlig samfunnsproblem som krever at vi må tenke nytt om hvordan vi utvikler samfunnet vårt fremover.
Mitt mål er enkelt, men vanskelig: Vi skal bli arealnøytrale, før det er for sent.
For arealnøytrale blir vi en eller annen gang. Men vi må sørge for å bli det før den verdifulle naturen vår er blitt bygget ut, bit-for-bit. Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige om å sette natur som en ramme for all politikk.
Vi skal i 2024 legge fram en stortingsmelding om hvordan Norge vil følge opp den globale naturavtalen. Dette vil være vår nye handlingsplan for natur. Samtidig er vi allerede i gang med en rekke tiltak, blant annet:
Siden Miljøverndepartementet, forløperen til dagens Klima- og miljødepartement, ble etablert i 1972, har det skjedd mye. I Norge er nesten 18 prosent av fastlandsarealet vernet i over 3300 verneområder.
«Mange av enkeltprosjektene som bygger ned naturen, er bygget ut med gode hensikter og intensjoner.»
Mange av mine forgjengere har lagt ned en stor innsats for å ta vare på naturen. Som da Gro kjempet for Hardangervidda, kjent fra TV-serien Makta, eller de som har kjempet for at Østmarka skulle bli nasjonalpark – som ble endelig bestemt i høst.
I NRK sin sak kommer det frem at kommunene er én av årsaken til at det blir bygget ned natur i Norge. Det er riktig. Men skal vi få gjort noe med denne utfordringen, er jeg opptatt av at dette er et ansvar som vi alle deler, kommuner, staten og private aktører.
Det er også mange kommuner som gjør en god jobb:
Men til tross for denne innsatsen, bygger vi fortsatt ned landet vårt. Det er på høy tid at vi setter naturpolitikken i system og legger om måten vi utvikler samfunnet vårt.
Eller «UFF» som det også kan kalles. Hierarkiet «UFF» bør ligge til grunn i alle landets kommunestyrer, så vel som regjeringens planlegging av infrastruktur.
«Dette er et ansvar som vi alle deler, kommuner, staten og private aktører.»
Samtidig må vi klare å gjennomføre tiltakene på en måte som legger til rette for at vi kan skape jobber, produsere mer fornybar energi og videreutvikle små og store lokalsamfunn i tråd med det flotte lokaldemokratiet vårt.
Vi må finne måter å si ja til utvikling som ikke bygger ned natur, heller enn å tenke at vi bare skal si nei.
Bare da kan vi få til å gjøre naturen til en ramme for all politikk.
Naturen setter rammen for menneskelig utvikling
13
8
15.01.2024
De fleste nordmenn er glade i og stolte av naturen vår. I fjorder og fjell. Skog og mark. Og spør du et representativt utvalg av oss om vi ønsker å ta vare på denne naturen, tror jeg et overveldende flertall vil svare ja.
Likevel bygger vi ned denne naturen i et skremmende tempo, noe ny teknologi nå viser for fullt. NRK har ved hjelp av kunstig intelligens kunnet dokumentere 44 000 små og store inngrep bare de siste fem årene. Og ikke engang disse tusenvis av sakene gir det fulle bildet.
Nedbygging av grønne arealer, som skog og myr, gir både utslipp av klimagasser og ødelegger natur. Nedbyggingen betyr tap av viktige karbonlagre og klimautslipp av ca. 1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig. Det tilsvarer omtrent 4 prosent av de totale norske utslippene.
Vi trenger mål, verktøy og systemer for en areal- og naturpositiv samfunnsutvikling.
Mange av enkeltprosjektene som bygger ned naturen, er bygget ut med gode........
© NRK
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
