Har du i det siste tenkt at «jeg klarer meg ganske bra, men alle andre har det ganske tøft»?
Da er du ikke alene.
De siste to årene har renten blitt satt opp 13 ganger, samtidig som at prisveksten har vært historisk høy. Lønnsveksten har ikke holdt tritt med stadig økende kostnader. De aller fleste har fått det merkbart trangere økonomisk i takt med en kraftig økning i utgiftene.
I Norge er vi ekstra sårbare, ettersom mer enn 90 prosent av husholdningenes boliglån har flytende rente. Fra Norges Bank setter opp renten, går det normalt seks uker før banken din hever boliglånsrenten og kontoen din blir litt slankere.
Tall fra Finanstilsynet viser at gjeldsbelastningen til norske husholdningers både er historisk høy, og høy sammenlignet med husholdninger i andre land. Flere har økt gjeldsbelastningen de siste årene, i perioden da rentene var ekstremt lave – som bidrar til at rentebelastningen nå har økt betydelig.
Mange husholdninger er utsatt når rentene stiger mye, og vil slite dersom man mister jobben eller boligprisene faller.
Likevel er ikke ting så ille som de fleste tror.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har satt opp renten 13 ganger på to år.
Mislighold av gjeld, altså at man ikke klarer å betale avdrag og renter på lånet, har holdt seg på et lavt nivå i Norge helt siden bankkrisen på 1990-tallet. Og selv om rentebelastningen vår nå er på sitt høyeste nivå siden den perioden, er det likevel ikke spesielt stor fare for at folk ikke kommer til å greie å betjene lånene sine.
En av grunnene er at vi har hatt sterk realinntektsvekst de siste drøyt 30 årene, selv om de siste 10 årene ikke har vært like gode. På den måten kan mer av inntekten vår brukes til å betjene gjelden.
En analyse fra Norges Bank som ser på hvordan økte renter påvirker gjeldsbetjeningsevnen vår, viser at de aller fleste husholdninger kan betjene gjelden selv om rentekostnadene øker. Analysen baserer seg på at vi kan bruke inntekten vår, oppsparte midler eller at vi kan øke lånet vårt opp til 60 prosent av boligverdien. Sistnevnte løsning gjelder selvsagt kun de som nå ligger et stykke under 60 prosent belåningsgrad.
Neste år tror Norges Bank at vi kommer til å ha en boliglånsrente på 5,7 prosent i gjennomsnitt. Det er langt høyere enn vi har vært vant til de siste årene. Så høye boliglånsrenter har vi ikke hatt siden 2008 – for 15 år siden.
Likevel viser analysen fra Norges Bank at under 2 prosent av husholdningene kan få betalingsproblemer på det rentenivået.
Det betyr at 98 prosent ikke får betalingsproblemer.
Det betyr ikke at nordmenn pøser like mye penger inn i økonomien som før. For eksempel har bilsalget fått seg en knekk, og matbutikkene opplever mer nasking av basisvarer som melk og smør – et tegn på trangere økonomiske tider.
Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Hvor stopper renta og når blir den lavere?».
Omsetningen i detaljhandelen, en god temperaturmåler på folks økonomi, har også falt tre måneder på rad.
At vi shopper mindre når rentebelastningen går i taket er ikke overraskende. Det er jo nettopp den effekten Norges Bank vil oppnå når de setter opp renten, de vil at vi skal få dårligere råd og bruke mindre penger inn i økonomien.
Likevel tror varehandelsorganisasjonen Virke at vi vil bruke minst like mye penger på julehandelen i år som i fjor. Ifølge Virke-leder Bent Apeland er «nordmenn opptatt av å ta vare på hverandre i den mørkeste tiden» og at «familiehøytider får ekstra betydning i usikre tider».
Dermed tror han at voksne nordmenn vil bruke 12.500 kroner hver på julefeiringen.
Jeg tipper at de helt nederst ved bordet setter brødsmulene i halsen når de hører det beløpet. Så lite ille står det altså til hos majoriteten.
At det er både kjipt og vondt å gå fra å ha god råd under pandemien, til langt dårligere råd nå – det er åpenbart. Men er det synd på oss?
Vi må skille mellom det som føles vondt og kjipt, og hvem det virkelig er krise for. For det er først skikkelig krise når huset går på tvangssalg og den eneste måten å få smør på bordet er ved å stjele på butikken.
Det spørs om kriseforståelsen kan justeres litt. Det store flertallet kommer til å klare seg gjennom de to neste årene også – selv om det kommer til å bli kjipt.
De aller fleste klarer seg bra
6
20
10.11.2023
Har du i det siste tenkt at «jeg klarer meg ganske bra, men alle andre har det ganske tøft»?
Da er du ikke alene.
De siste to årene har renten blitt satt opp 13 ganger, samtidig som at prisveksten har vært historisk høy. Lønnsveksten har ikke holdt tritt med stadig økende kostnader. De aller fleste har fått det merkbart trangere økonomisk i takt med en kraftig økning i utgiftene.
I Norge er vi ekstra sårbare, ettersom mer enn 90 prosent av husholdningenes boliglån har flytende rente. Fra Norges Bank setter opp renten, går det normalt seks uker før banken din hever boliglånsrenten og kontoen din blir litt slankere.
Tall fra Finanstilsynet viser at gjeldsbelastningen til norske husholdningers både er historisk høy, og høy sammenlignet med husholdninger i andre land. Flere har økt gjeldsbelastningen de siste årene, i perioden da rentene var ekstremt lave – som bidrar til at rentebelastningen nå har økt betydelig.
Mange husholdninger er utsatt når rentene stiger mye, og vil slite dersom man mister jobben eller boligprisene faller.
Likevel er........
© NRK
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
