Da Russland invaderte Ukraina for to år siden var Vesten raskt på banen med å innføre økonomiske sanksjoner mot landet.
Håpet var å sende Russland inn i økonomisk knestående, for å gjøre det vanskelig å stå lenge i en kostbar krig.
To år senere er den russiske økonomien i overraskende god forfatning. Veksten i den russiske økonomien er for eksempel langt sterkere enn i den norske. I fjor vokste den med 3,6 prosent, på tross av omfattende sanksjoner som blant annet stenger landet ute fra mange av de største globale markedene. Her hjemme vokste økonomien vår med 0,7 prosent.
Det er med andre ord lite håp om at en svak russisk økonomi kommer til å legge en demper på krigen.
Hva i all verden er det som foregår?
Vestens økonomiske sanksjoner kom selvsagt ikke overraskende på russiske myndigheter, som hadde gjennomført stresstester på forhånd. De vestlige sanksjonene var likevel sterkere enn Russland hadde sett for seg.
Et kraftfullt tiltak fra Vestens side var å fryse valutareserver for godt over 3.000 milliarder kroner, tilhørende den russiske sentralbanken.
Russland svarte blant annet med å innføre kapitalkontroller. Russiske eksportbedrifter måtte for eksempel sette størsteparten av sine inntekter på konto i russiske banker, og ble på den måten tvunget til å selge utenlandsk valuta og kjøpe russiske rubler. I tillegg forhindret de utenlandske investorer i å trekke seg ut av russiske markeder.
Og selv om frysingen av valutareservene var symbolsk viktig, var det ikke spesielt effektivt. Ettersom den russiske valutaen er flytende, er det et begrenset behov for valutareserver. Hadde man praktisert fastkurs, hadde man hatt et helt annet behov for valutareserver for å forsvare valutaen.
Hele Russlands økonomi er nå mobilisert for å støtte opp om krigsinnsatsen. Jobb nummer en er å produsere så mye utstyr til krigen som mulig, og styrke nasjonens krigsevne.
En stor del av landets økonomiske ressurser, som arbeidskraft, industri og kapital blir brukt til militære behov fremfor sivile. Både produksjon og forbruk endres for å ha mest mulig ressurser tilgjengelig for militæret og krigen.
Russland sprøyter nå enorme pengesummer inn i økonomien, som stimulerer vekst. Den offentlige pengebruken var i 2023 på rundt 350 milliarder dollar, eller nesten 3.700 milliarder kroner. Det er en kraftig oppgang siden førkrigsåret 2021.
Pengene går til å drive selve krigen på frontlinjen, militært materiell, produksjon av våpen, utbetaling til soldatene og utbetaling til pårørende til døde eller skadde soldater. Hele denne økonomiske innsatsen fører til at hjulene i russisk økonomi går raskt rundt, faktisk så raskt rundt at prisveksten har blitt svært høy. Et svar på den høye inflasjonen har vært å sette styringsrenten opp til rundt 16 prosent.
Det tok lang tid før Vesten faktisk stanset sine kjøp av russisk olje og gass. Europa hadde over flere år bygget seg opp en sterk avhengighet av russisk energi.
I begynnelsen av 2022 kom rundt 45 prosent av gassen til Europa gjennom gassrør fra Russland. Vesten har sakte, men sikkert redusert sine kjøp av russiske hydrokarboner, men gjennom hele 2022 flommet euro, dollar og britiske pund inn i den russiske økonomien - og bidro til å holde liv i krigsmaskineriet. På den måten kjøpte Russland seg tid til å snu seg mot andre markeder og nye kjøpere av russisk olje og gass. Blant landene som nå kjøper er Kina og India.
En russisk oljetanker ligger i havn i Novorossijsk. Den vestlige pristaket på 60 dollar fatet for russisk olje har vært mest symbolsk. Bildet er tatt i oktober, 2022.
I tillegg har Russland en omfattende «skyggeflåte» av oljetankere. Flåten består av mange hundre skip med mystiske og ikke-identifiserbare eiere, som har lyktes med å sende olje ut av Russland og inn i vestlige land. Det er heller ikke uvanlig at oljen flyttes fra ett skip til et annet, som gjør det lettere å skjule hvor oljen kommer fra og på den måten unngå sanksjonene.
Russlands inntekter fra olje og gass falt riktignok med 24 prosent i 2023, til rundt 1.000 milliarder kroner, men mye av det fallet kommer til å reverseres i år ettersom landet har funnet nye markeder.
Visestatsminister Alexander Novak sa ifølge Reuters i desember at Russlands eksport til Europa har falt til 4-5 prosent, fra tidligere 40-50 prosent. Halvparten av eksporten går til Kina, mens den andre halvparten går til India.
Ifølge Novak begynte Russland allerede før invasjonen å knytte bånd til nye kjøpere av russisk olje.
- Når det gjelder restriksjonene og sanksjonene, de har bare bidratt til å styrke og øke tempoet i reorienteringen av energiflyten vår, sa Novak.
Milliardene som sprøytes inn i den russiske økonomien har imidlertid en kostnad utover de rene summene.
Krigsøkonomier er ofte preget av nødvendigheten av nasjonal overlevelse og kan føre til betydelige sosiale og økonomiske endringer som kan vare lenge etter at konflikten er over. Mens de kan føre til økt industriproduksjon og noen ganger teknologiske fremskritt, kan de også resultere i inflasjon, ressursmangel, og stor offentlig gjeld.
Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Sjøfly og jakthytte, krigsfare og oljefondet».
For å det å bruke mye penger inn i en økonomi fører til høy prisvekst, også i den russiske. Prisveksten er nå på rett over 7 prosent.
Det internasjonale pengefondet IMF doblet nylig sin vekstprognose for den russiske økonomien, til 2,6 prosent. IMF-sjef Kristalina Georgieva peker imidlertid på noen krevende langsiktige utfordringer.
- Dette er en krigsøkonomi som hadde en stor buffer etter mange år med sterk budsjettdisiplin. De investerer i krigsøkonomien. Ser man på Russland i dag går produksjonen til militæret opp, og konsumet går ned. Det er på mange måter slik Sovjetunionen så ut, høy produksjon og lavt konsum, sa hun i et intervju med CNBC nylig.
Russlands overraskende økonomiske styrke i møte med sanksjoner kan også tjene som en vekker for Vesten. Effektiviteten av sanksjoner som et middel for å oppnå politiske mål kan være mer begrenset enn tidligere antatt, særlig i en verden hvor økonomiske og geopolitiske allianser blir stadig mer komplekse.
Spørsmålet om hvor bærekraftig den russiske økonomien er, kommer til å være sentralt fremover. Russland har vist økonomisk robusthet og tilpasningsevne under press, men det er likevel grunn til å lure på hvor lenge en slik økonomisk strategi kan opprettholdes uten alvorlige langtidskonsekvenser.
Krigsøkonomiens natur tærer på både ressurser og befolkning, og selv om den kan opprettholde militær og økonomisk aktivitet på kort sikt, risikerer den å undergrave fundamentene for langsiktig økonomisk vekst og sosial velstand.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
visit website
