Norges Bank har satt opp styringsrenten 13 ganger på to år.
Med en utlånsrente som nærmer seg 6 prosent, begynner renteskruen virkelig å stramme for norske boligeiere. Ni av ti av oss har flytende boliglånsrente.
Og det er lite som tyder på at det kommer noen store lettelser med det første. Slik det ligger an nå vil Norges Bank sannsynligvis sette opp renten for siste gang i desember, før det kanskje blir et kutt langt ute i neste år.
Og med det mener jeg nettopp det: Ett kutt.
Heller ikke året etter, altså i 2025, finner man de helt store kuttplanene i Norges Banks egne prognoser. Slik det ligger an nå får vi muligens to kutt i 2025, før ytterligere to kutt i 2026. I starten av 2027 ligger styringsrenten an til å ligge på 3,2 prosent – som betyr en boliglånsrente rundt 4,5 prosent.
Det kommer med andre ord til å gå i sneglefart nedover, sammenlignet med rakettferden oppover.
Hovedgrunnen er at prisveksten fortsatt høy, fordi det fortsatt er tunge krefter som bidrar til å holde prispresset oppe. En av de tyngste kreftene er lønnsveksten.
Vi fikk for noen uker siden tall for lønnsveksten i tredje kvartal, som viste en vekst på 6,4 (!) prosent. Dette er den høyeste lønnsveksten noensinne i denne statistikken.
Neste år ligger lønnsveksten an til å ligge på 5,2 prosent.
La meg minne om at Norges Bank styrer etter et mål om at prisveksten skal ligger rundt 2 prosent over tid. Å få prisveksten ned til to samtidig som at lønnsveksten ligger over femtallet er, vel, krevende.
Tallet to og fem er så langt unna hverandre i økonomisk forstand, at vi snakker mange år før vi er i mål av flere grunner:
Samtidig som at Norges Bank har satt rentene opp i raskt tempo, har Norges største arbeidstagerorganisasjon, LO, kommet med sterk kritikk av politikken. De mener at Norges Bank tar for hardt i, og at det de kaller «dyrtiden» – kommer fra utlandet og at den ikke kan bekjempes ved å sette opp renten her hjemme. I tillegg mener de at «dyrtiden» i seg selv er innstrammende nok, og at sentralbanksjef Ida Wolden Bache ikke i stor nok grad anerkjenner at den norske lønnsdannelsen er organisert slik at prisveksten holdes nede.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik på LOs kartellkonferanse forrige uke.
Selv om LO mener at de første rentehevingene var nødvendige, mener de at renteøkningene som kom etter Russlands angrep på Ukraina og den påfølgende energikrisen – var feil.
Utspillet fra LO må leses inn i konteksten av at organisasjonens rundt én million medlemmer nå rammes av en krevende tid for privatøkonomien. LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener at det er hennes medlemmer som tar kostnaden for stigende priser, renteøkninger – i tillegg til at de har forpliktet seg til være ganske moderate i lønnsoppgjørene. LO-lederen målbærer dermed en stor frustrasjon hos mange.
Men LOs konklusjon, nemlig at renteøkningene er feil, får lite støtte hos økonomene utenfor LO. Mange peker på det helt åpenbare; lavere renter hadde gitt enda svakere krone og enda høyere prisvekst. Neppe en drømmesituasjon for norsk økonomi.
LO mener at Norges Bank skulle vært mer tålmodige og latt lønnsdannelsen virke, men ser man på bankens egne prognoser er de da vitterlig det. Ikke før i tredje kvartal 2025 tror de vi ser totallet på prisveksten. Det er to år unna, og vil gi rundt fem sammenhengende år med prisvekst langt over målet. Det virker ganske tålmodig. De kunne satt renten enda høyere og fått prisveksten raskere ned.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache møtte LO på kartellkonferansen.
LO mener også at Norges Bank ikke tar tilstrekkelig hensyn til arbeidsmarkedet, eller «høyest mulig sysselsetting» – og at de risikerer at arbeidsplasser går tapt i kampen mot inflasjonen. Enn så lenge har arbeidsmarkedet imidlertid vært sterkt i møte med rentehevingene, noe man også kan lese ut fra lønnsstatistikken. Igjen; Norges Bank kunne ha satt renten enda høyere – og latt arbeidsmarkedet og økonomien falle dersom inflasjon var det eneste de brydde seg om.
LO etterlyste forrige uke et «klarere mandat, slik at Norges Bank besinner seg». Den diskusjonen har ikke politikerne åpnet for. Mandatet til Norges Bank er tydelig nok: å sikre lav og stabil inflasjon over tid.
Det er ikke så lett å få øye på en reell målkonflikt mellom LO og Norges Bank. De ønsker jo det samme, nemlig en stabil økonomi. I det ligger også høyest mulig sysselsetting over tid.
Lønnsveksten din kan holde renten høy – lenge
4
11
29.11.2023
Norges Bank har satt opp styringsrenten 13 ganger på to år.
Med en utlånsrente som nærmer seg 6 prosent, begynner renteskruen virkelig å stramme for norske boligeiere. Ni av ti av oss har flytende boliglånsrente.
Og det er lite som tyder på at det kommer noen store lettelser med det første. Slik det ligger an nå vil Norges Bank sannsynligvis sette opp renten for siste gang i desember, før det kanskje blir et kutt langt ute i neste år.
Og med det mener jeg nettopp det: Ett kutt.
Heller ikke året etter, altså i 2025, finner man de helt store kuttplanene i Norges Banks egne prognoser. Slik det ligger an nå får vi muligens to kutt i 2025, før ytterligere to kutt i 2026. I starten av 2027 ligger styringsrenten an til å ligge på 3,2 prosent – som betyr en boliglånsrente rundt 4,5 prosent.
Det kommer med andre ord til å gå i sneglefart nedover, sammenlignet med rakettferden oppover.
Hovedgrunnen er at prisveksten fortsatt høy, fordi det fortsatt er tunge krefter som bidrar til å holde prispresset oppe. En av de tyngste kreftene er lønnsveksten.
Vi fikk for........
© NRK
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Ali Fathollah-Nejad
Rami G Khouri
