2020 var året man virkelig så starten på en grønn bølge blant investorer. Interessen for å putte pengene sine i grønne prosjekter var stor.
Prisen på de relativt få grønne selskapene ble drevet kraftig opp, og selskaper
som ennå ikke hadde tjent en eneste krone - var plutselig verdt milliarder.
Noen år senere har imidlertid vinden snudd. Milliarder av grønne børsverdier har forduftet.
Den grønne bakrusen preget også Equinor da selskapet la frem sitt årsresultat og sine planer frem til 2035 i London onsdag.
Tallene viser et tydelig dilemma som både Equinor og de andre tradisjonelle olje- og gasselskapene står i akkurat nå: På den ene siden kommer verden til å trenge mer olje- og gass frem til 2030. På den andre siden er det behov for store investeringer i fornybar energi for å få til det grønne skiftet.
Problemet er imidlertid at investeringer i grønn energi er dyre. Lønnsomheten er lav. Avkastningen på olje- og gassinvesteringer ligger typisk rundt 15–20 prosent, mens fornybar ligger langt lavere – nærmere 6–7 prosent.
Olje- og gasselskapene har dratt inn enorme summer de siste årene, på grunn av høye energipriser i kjølvannet av krigen i Ukraina. De store overskuddene har hopet seg opp, og selskapene sitter på enorme pengesekker.
Hva skal alle disse pengene brukes til?
Tar man på seg de grønne brillene synes kanskje svaret å være åpenbart: grønn energi bør bygges opp på skuldrene av fossil energi.
Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Rentefest for DNB, sekstimersdag og Gaza-bistand».
Det er imidlertid ikke fullt så enkelt. De store energiselskapene er stort sett børsnotert, og har aksjonærer som forventer avkastning på sin investering. Dermed forventer aksjonærene at selskapene gjør det som er verdiøkende i finansiell og økonomisk forstand, innenfor selskapets etiske retningslinjer.
Man kan for eksempel kjøpe opp andre selskaper som passer med deres strategi, man kan investere i eksisterende virksomhet eller man kan dele ut penger til eierne i selskapet. Det finnes også kombinasjoner av disse.
Også Equinor sitter på en enorm pengesekk. Analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier skrev blant annet i en analyse forrige uke at «pengene brenner hull i lommene» på Equinor.
Flere norske analytikere har derfor, blant annet overfor DN, tatt til orde for at Equinor istedenfor å investere i fornybarprosjekter med lav lønnsomhet heller bør putte pengene sine inn i olje og gass. Det skaper langt større finansielle verdier.
Alternativt bør de sende pengene tilbake til aksjonærene i form av utbytte eller tilbakekjøp av aksjer (som øker verdien på aksjene).
Equinor har åpnet havvindparker, blant annet Dugeon utenfor Storbritannia. Utfordringen for aksjonærene er at olje- og gass har vært langt mer lønnsomt.
Tirsdag ble det britiske energiselskapet BP belønnet med kraftig kursoppgang i aksjemarkedene da selskapet gjorde nettopp det: økte utbyttet og tilbakekjøpene. Strategien kan sees i lys av at BP nylig har vært under press fra aktivist-aksjonæren Bluebell Capital Partners, som ønsker at selskapet skal øke investeringene i olje- og gass – og redusere pengebruken innenfor fornybar.
Financial Times har fått tilgang til et brev til BPs styreleder Helge Lund, tidligere Equinor-sjef, der Bluebell skriver at BPs mål om å redusere olje- og gassproduksjonen med 25 prosent innen 2030 er «ødeleggende for aksjonærverdiene».
«Denne irrasjonelle strategien har, forståelig nok, redusert aksjekursen i BP», heter det.
Også Shell har økt tilbakekjøp og utbytte.
Det mener trolig aksjemarkedet at Equinor også burde gjort i dag. I 2023 delte selskapet ut 17 milliarder dollar til sine aksjonærer, i form av direkte utbytte og tilbakekjøp av aksjer. For 2024 reduseres tallet til 14 milliarder kroner.
Onsdag falt selskapets aksjekurs med rundt 7 prosent. Det er mye. Frykten, sett fra markedet, er sannsynligvis at Equinor kommer til å «kaste penger» etter grønne prosjekter som er mindre lønnsomme. Da foretrekker aksjonærene å heller få tilbake en del av pengene.
Les også Høyt Equinor-resultat i 2023 – men langt fra toppåret 2022
Da Anders Opedal overtok som Equinor-sjef i slutten av 2020, var det mange som mente at han ble valgt nettopp på grunn av sine ambisjoner for grønn energi. I 2021 lanserte selskapet en plan om at minst halvparten av investeringene frem 2030 skal være i fornybar- og lavkarbonløsninger. Den målet står fast, og i 2023 var 20 prosent av investeringene i fornybar.
Olje og gass kommer imidlertid fortsatt til å være den klart største bidragsyteren i kassen til Equinor de neste drøyt ti årene. Selskapet forventer å tjene like mye penger på olje og gass i 2035 som selskapet gjorde i 2023.
«Det er ingen ting i Equinors presentasjon i London onsdag som tyder på at selskapet ikke vil opprettholde en sterk satsing på produksjon på olje og gass», er den tydelige beskjeden i DN i dag.
– Olje og gass trengs der det trengs, sa Opedal på dagens presentasjon. Han peker på at etterspørselen etter olje og gass etter hvert vil gå ned, men at den vil fortsette å stige frem til 2030.
Les også Klimaorganisasjoner vant mot staten: – Klimaet har vunnet en knusende seier
Han understreker likevel at dersom Equinor skal være relevante og konkurransedyktige også i fremtiden, så kan de ikke bare leve av olje og gass. Han innrømmer imidlertid at det er en krevende reise akkurat nå, blant annet på grunn av de svært høye kostnadene innenfor havvind.
Kostnadene for å bygge havvind har skutt i taket, blant annet på grunn av flaskehalsproblemer hos produsentene. Det har ført til at flere selskaper, også de som kun driver innenfor fornybar, har redusert sin tilstedeværelse innenfor havvind. Mange har også tatt store nedskrivninger på sine havvindprosjekter.
Det danske fornybarselskapet Ørsted offentliggjorde tidligere onsdag at de drar i bremsen for sine investeringer i havvind i Norge, Spania og Portugal. Tidligere har de også trukket seg ut av prosjekter i USA.
Les også Equinor deler ut milliardkontrakt for å få strømmen ut til Melkøya
«Vi skal bygge ut den kysten», sa statsminister Jonas Gahr Støre på NHOs årskonferanse for noen uker siden.
Staten er største aksjonær i Equinor, og det kan være lett å mene at det ligger en slags samfunnskontrakt på bordet der det forventes at Equinor skal være en større bidragsyter i det grønne skiftet enn andre selskaper. Likevel er altså Equinor et børsnotert selskap, som må levere på aksjemarkedets forventninger.
Det kraftige raset i børsverdien onsdag illustrerer dermed en kritisk utfordring som definerer vår tid: alle er for et bedre miljø og klima – men hvem skal betale for det?
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
visit website
