Denne vinteren har jeg lagt merke til at stadig flere snakker om hvordan norsk økonomi befinner seg i en krisesituasjon.
Senest denne uken hørte jeg på radioprogrammet Dagens på NRK. Der kunne en norsk reiselivsoperatør fortelle at de hadde gjennomført en spørreundersøkelse blant sine kunder om de kom til å opprettholde reiseplanene sine i «disse økonomiske nedgangstidene» (svar: ja, det skulle de).
Økonomiske nedgangstider? I Norge nå?
Ikke akkurat. La meg først definere hva som ligger i begrepet «økonomiske nedgangstider». Her er det gjerne ikke en presis definisjon, men man kan si at økonomiske nedgangstider kan defineres som to kvartaler på rad med negativ økonomisk vekst – også det vi kaller for resesjon.
La oss se på to viktige tall for norsk økonomi akkurat nå:
Riktignok er veksten i Norge svak akkurat nå, men den er langt fra urovekkende. I 2023 ligger veksten i norsk økonomi, målt i BNP, an til å bli 0,6 prosent dersom vi skal legge Norges Banks prognoser til grunn. Ser man på SSBs anslag tror de på en vekst på 0,2 prosent, mens Norges største bank DNB tror veksten lander på én prosent. Fasiten får vi neste måned.
Lavt, ja, men ingen krise.
Det er blant annet den høye renten som har bidratt til å dempe aktiviteten i norsk økonomi. De aller fleste tror imidlertid at veksten vil ta seg opp igjen allerede i år, og videre neste år. Norge kommer sannsynligvis til å lande mykt.
Arbeidsledigheten i Norge er fortsatt svært lav, og var på 1,9 prosent i desember.
Det er fremdeles også stor etterspørsel etter arbeidskraft.
Sammenlignet med før pandemien har andelen folk i jobb økt i alle aldersgrupper, men særlig blant unge og innvandrere. Og det er også mange ubesatte stillinger.
Fremover peker prognosene i retning av at etter et lite hvileskjær i 2024, så vil sysselsettingen igjen stige på grunn av høyere aktivitetsvekst.
Det er selvfølgelig store variasjoner, der bygg- og anleggsbransjen blant annet sliter, men historien på tvers av næringer er at bedriftene stort sett går bra.
Likevel så har folk altså denne følelsen av at økonomien er i utforbakke. I E24 denne uken kunne man for eksempel lese et intervju med to venninner som sier at «økonomien er fucked up» – selv om tallene viser noe helt annet.
Så hvorfor føler nordmenn seg så dårlig da?
Det er rimelig åpenbart at standardtallene for hvordan vi vurderer helsetilstanden til økonomien, ikke helt holder mål for å forklare hva i all verden som skjer.
La oss derfor se på to tall til:
Siden 2020 har prisene i Norge steget med rundt 15 prosent. Høyest var prisveksten rundt denne tiden i fjor.
I 2022 og et stykke inn i 2023 var svært høye priser på strøm og drivstoff med på å trekke prisveksten opp, viser beregninger fra SSB. Mot slutten av 2023 var det derimot lavere energipriser, og prisveksten avtok.
Husleiene har også tikket jevnt oppover gjennom året, og var 3,8 prosent høyere i 2023 enn de var i 2022 – uvanlig sterkt for å være husleie.
Der vi har merket det aller best i det daglige imidlertid, er i matbutikken. Fra 2022 til 2023 økte prisene på matvarer med hele 10 prosent. Det er den høyeste veksten siden 1982. Prisene på frukt og grønt steg over 13 (!) prosent, mens melk, ost og egg steg nær 8 prosent.
Amerikanerne kaller dette «sticker shock». Det er nemlig så kort tid siden prisene var langt lavere, at folk fortsatt har en oppfatning av hva en vare «egentlig» koster. Med andre ord; man får «prislappsjokk» hver eneste gang man går i butikken. Og man føler seg rett og slett litt ranet.
14 er tallet på antall rentehevinger de siste to årene. De fleste av oss betaler nå rundt tre ganger så mye i renter på boliglånet vårt enn høsten 2021. Tusenlappene flyr, og banken trekker mer og mer og mer fra kontoen vår.
Spesielt oppleves dette tungt for de med mye boliglån. Er man i en familie med et makset boliglån, har overgangen vært enorm. Et boliglån 6–8 millioner er slett ikke uvanlig enkelte sentrale steder. Da har renteposten i budsjettet steget fra 10.000 til 30.000 kroner i måneden.
Men ser man på tallene, så tåler faktisk de aller, aller fleste av oss denne ekstra belastningen. Det er foreløpig ikke et stort ras av mislighold og tvangssalg av boliger, selv om flere ber om avdragsfrihet.
Men at det er trangere, ja – klart det! Våren 2020 fikk vi mer å rutte med enn mange av oss noen gang har hatt, da Norges Bank smalt renten ned i null. Det var både gøy og behagelig for mange. Men å gå andre veien? Ikke akkurat festlig. Noen familier må også gjøre beinharde prioriteringer.
Og det er det veldig mange kjenner på og bekymrer seg for nå.
Men at lommeboken har blitt slunken betyr ikke at vi står midt oppe i en økonomisk krise – det bare føles sånn.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Ali Fathollah-Nejad
Rami G Khouri
visit website
