«Girl math», eller «jentematte» på godt norsk, er en av de nyeste økonomitrendene som har gått viralt på sosiale medier-plattformen Tik-tok siden i sommer.
Fenomenet ble først beskrevet i den newzealandske podkasten «Fletch, Vaughan & Hayley», der man bruker såkalt jentematte for å rettferdiggjøre store kjøp eller utgifter.
Noen eksempler på jentematte er:
Konseptet er altså en humoristisk tilnærming til personlig økonomi, der større utgifter kan gjøres mer spiselige ved å omregne dem til mindre, mer håndterbare beløp. En leken måte å rettferdiggjøre dyre kjøp, ofte ved å vise til relativ verdi eller bruk over tid.
Uttrykket er selvsalgt diskriminerende overfor jenter, og jeg både skvatt og ble litt fornærmet da jeg hørte det første gangen. Men når vi skyver akkurat den problemstillingen til siden, viser det likevel frem et interessant psykologisk aspekt ved hvordan folk vurderer utgifter og verdien av det de kjøper. I praksis kan det imidlertid føre til økonomiske beslutninger som ikke nødvendigvis er de mest rasjonelle eller bærekraftige på lang sikt.
Mandag morgen gikk det en diskusjon på Politisk Kvarter på NRK som fikk meg til å tenke på nettopp jentematte.
Episoden handlet om helgens budsjettforlik mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV. De to regjeringspartiene er altså enige med budsjettpartner SV om rammene for neste års budsjett.
Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Budsjett for 2024: Bruker vi for mye penger?».
I forliket kommer det påplussinger blant annet på barnetrygd og SFO – for å nevne noe.
Det som likevel var mest interessant er hvordan det skal finansieres.
Jo, det hentes ni (!) milliarder kroner som ble satt av i en covid-støttepakke i 2020, som ikke har blitt brukt. Pengene var et sikkerhetsnett for eksportnæringen.
– Dere fant plutselig 9 milliarder kroner ekstra, spurte programleder Lilla Sølhusvik.
– Ja, men sånn er det jo. I hvert eneste budsjett er det både midlertidige inntekter og utgifter, svarte Vedum.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum
De ni milliardene blir til den 500-lappen i vinterjakken fra ifjor.
Jentematte på regjeringsnivå, kan man nesten si.
Et annet eksempel som kanskje kan minne om jentematte var da statsminister Jonas Gahr Støre i forrige uke skrøt av at det har vært viktig for regjeringen å vise måtehold i økonomien.
I et intervju med Aftenposten viser han spesielt til at de i neste års budsjett kun bruker 2,7 prosent av oljefondet og ikke 3 prosent som handlingsregelen gir rom for.
La meg raskt minne om at verdien på oljefondet har steget med rundt 3.000 milliarder kroner på ett år, og at regjeringen på magisk vis fått rundt 80 milliarder mer å rutte med - og fortsatt holder seg godt innenfor handlingsregelen.
3 prosent av et stort tall (15.000 milliarder) er mye mer enn tre prosent av et mindre tall (12.000 milliarder).
De magiske ekstramilliardene skyldes altså kun den formidable veksten i fondet, men Støre bruker magien til å skape et inntrykk av at han nesten ikke bruker penger - fordi han ikke bruker alle pengene han har til disposisjon.
Elementer av jentematte igjen.
Venstres Sveinung Rotevatn kalte regjeringens 9 milliarder for «juksepenger» på politisk kvarter. Inntekten er midlertidig, mens de økte utgiftene til barnehage og SFP er varige. Det kan by på problemer for budsjettbalansen fremover.
Venstres Sveinung Rotevatn
Pengene man har brukt, er tross alt borte.
SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski parerte med at det aldri er slik at det er en konstant mengde varige inntekter, som dekker en konstant mengde varige utgifter.
– Dette er i bevegelse. Det er helt vanlig å gjøre opp budsjettet med såkalte engangsinntekter.
Det har hun selvfølgelig helt rett i. Tidligere regjeringer har også løst ting på denne måten.
Kanskje det er på tide å døpe «jentematte» om til «regjeringsmatte».
Vedum hiver seg på matte-trend fra TikTok
3
0
06.12.2023
«Girl math», eller «jentematte» på godt norsk, er en av de nyeste økonomitrendene som har gått viralt på sosiale medier-plattformen Tik-tok siden i sommer.
Fenomenet ble først beskrevet i den newzealandske podkasten «Fletch, Vaughan & Hayley», der man bruker såkalt jentematte for å rettferdiggjøre store kjøp eller utgifter.
Noen eksempler på jentematte er:
Konseptet er altså en humoristisk tilnærming til personlig økonomi, der større utgifter kan gjøres mer spiselige ved å omregne dem til mindre, mer håndterbare beløp. En leken måte å rettferdiggjøre dyre kjøp, ofte ved å vise til relativ verdi eller bruk over tid.
Uttrykket er selvsalgt diskriminerende overfor jenter, og jeg både skvatt og ble litt fornærmet da jeg hørte det første gangen. Men når vi skyver akkurat den problemstillingen til siden, viser det likevel frem et interessant psykologisk aspekt ved hvordan folk vurderer utgifter og verdien av det de kjøper. I praksis kan det........
© NRK
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
