Elvis er, for en gangs skyld, i kulissene. Det er Priscilla Presley, med det store håret og de løse øyevippene, som er den mest interessante for filmskaper Sofia Coppola. I «Priscilla» forteller hun historien om Priscilla, spilt av Cailee Spaeny. Handlingen strekker seg fra hun møter den allerede legendariske Elvis Presley i 1959, gjennom ekteskap og barnefødsel og frem til skilsmissen i 1973. Denne helgen kommer «Priscilla» på norske kinoer.
VERDENSBERØMT: Priscilla Presley ble kjent over hele verden da hun giftet seg med Elvis Presley. Her spilt av Cailee Spaeny og Jacob Elordi i «Priscilla».
To av kvinnene som stod Elvis aller nærmest har reagert svært forskjellig på filmen. «Det var slik jeg følte det», sier Priscilla selv. Filmen er basert på hennes selvbiografi fra 1985.
Men Elvis’ datter, Lisa Marie Presley, som døde for snart et år siden, forsøkte å stanse «Priscilla» før innspillingen hadde begynt. Hun sendte en e-post til Coppola der hun kalte manuset for «foraktfullt og hevngjerrig».
Priscilla var fjorten år da hun møtte den ti år eldre Elvis Presley.
Det hun ønsker, skrev hun, er å beskytte moren. «Jeg uroer meg for at hun ikke forstår intensjonene bak denne filmen eller konsekvensene den vil få».
Hva skyldes det at mor og datter reagerer så ulikt? Først og fremst har det å gjøre med at Priscilla var fjorten år da hun møtte den ti år eldre Elvis Presley, på en militærbase i Tyskland. Selv hevder hun at paret aldri hadde sex før etter at de giftet seg, da hun var 21. Men det var en kurtise fra første stund.
TILSYNELATENDE IDYLL: Elvis og Priscilla Presley poserer med datteren Lisa Marie i 1968. Noen år senere var ekteskapet historie.
Dette har fått filmkritikere til å skrive om ubehaget ved å være vitne til «grooming», en prosess der en voksen mann skubber en veldig ung jente i retning av et erotisk forhold. Priscilla Presley insisterer på at det er en romantisk fortelling, en kjærlighetshistorie. Lisa Marie mente at faren hennes fremstår som manipulerende.
Dette har fått filmkritikere til å skrive om ubehaget ved å være vitne til «grooming».
Debatten har ført til at det blir stilt interessante spørsmål om hvordan en historie blir oppfattet annerledes når normene forandrer seg. At en 24 år gammel mann ba en fjortenåring på stevnemøte fikk omgivelsene til å heve øyenbrynene i 1959. I dag ville det blitt rett ut fordømt.
RASENDE: Lisa Marie Presley, Elvis og Priscilla Presleys eneste barn, ble provosert av manuset til «Priscilla». Hun døde før filmen ble ferdigstilt.
De involverte, eller den som fremdeles lever, kan si hva som helst om hvordan dette ble opplevd der og da. Men fakta i saken sier sitt. I så måte var Lisa Marie Presleys klagemål underlig. Tallenes tale er velkjent, og det er de som gjør hennes foreldres historie kontroversiell nå, mer enn fremstillingen.
Sofia Coppola selv sier at det er publikum selv som må finne ut hva de mener om Elvis og Priscilla. Slik sett forblir hun trofast mot sin egen filosofi som filmskaper.
Hun er opptatt av lengslene deres, av begjæret, ensomheten og dødsdriften som kan dunke på undersiden av en rosa cardigan.
Coppola har alltid vært dypt interessert i livet til unge jenter, i deres lille verden, den som er full av hårspenner og neglelakk og dagbøker med rund håndskrift. Hun er opptatt av lengslene deres, av begjæret, ensomheten og dødsdriften som kan dunke på undersiden av en rosa cardigan. Som de ikke alltid klarer å sette ord på.
Når Priscilla ikke fordømmer Elvis, gjør ikke Coppola det heller. Hun er ikke belærende overfor sin egen hovedperson. Men det er noe altoverskyggende ved hennes Elvis, spilt av den tårnende høye Jacob Elordi fra «Euphoria».
PREMIERE: Sofia Coppola og Priscilla Presley presenterte «Priscilla» under filmfestivalen i Venezia sammen med hovedrolleinnehaverne Cailee Spaeny og Jacob Elordi. Spaeny vant prisen for beste kvinnelige skuespiller for hovedrollen.
Han fremstår ikke som ondsinnet, men som ekstremt trengende. Han har kompiser og dårlig skjulte affærer, men forventer at Priscilla skal være tilgjengelig hjemme på Graceland til enhver tid. Han dikterer hvordan hun skal kle seg og te seg. Også dette skrev Priscilla om i memoarene sine.
Filmen om henne er en film om å leve tett på en altoppslukende skikkelse, og gradvis begynne å tenke at det finnes et liv utenfor den andres magnetiske felt.
Han fremstår ikke som ondsinnet, men som ekstremt trengende.
Priscilla er en uferdig jente, blottet for livserfaring, når Elvis kommer inn i livet hennes og overtar det. Historien hennes blir en historie om å bryte ut. Om å se for seg et liv der hun ikke er definert av ektemannen, om han er nær eller fjern, i godt eller dårlig humør.
SEIRENDE: Riley Keough, Elvis' og Priscillas datterdatter, kontrollerer nå stiftelsen som ivaretar arven etter Elvis Presley. Keough er skuespiller og er for tiden å se i «Daisy Jones & The Six».
Det er nok dette som også plaget Lisa Marie Presley. Det hører med til historien at hun har hatt et vanskelig forhold til moren sin. Arven etter Elvis Presley ble organisert i en stiftelse, som Lisa Marie, hans eneste barn, overtok da hun fylte 25.
Priscilla og forretningsføreren hennes var med på å styre stiftelsen, men i 2016 skrev Lisa Marie dem ut av sitt eget testamente og erstattet dem med sine egne voksne barn.
Priscilla og Lisa Marie hadde åpenbart vært uenige om hvordan arven etter Elvis Presley skulle forvaltes.
Etter at sønnen hennes, Benjamin, tok sitt eget liv, var det Riley Keough, Elvis’ datterdatter, som stod igjen som enearving. Etter Lisa Maries død ble det en rettslig tvist mellom Priscilla og Riley, der Riley til sist vant kontrollen over stiftelsen mot å betale bestemoren sin en betydelig pengesum.
Men Priscilla og Lisa Marie hadde åpenbart vært uenige om hvordan arven etter Elvis Presley skulle forvaltes.
MEGASTJERNE: Elvis Presley i en scene fra «Jailhouse Rock» fra 1957. Han var superstjerne da han møtte fjorten år gamle Priscilla Beaulieu to år senere.
Til Sofia Coppola skrev Lisa Marie at dersom filmen ble laget, ville hun bli nødt til å gå ut offentlig, ikke bare mot filmskaperen, men også mot sin egen mor. Hun hadde en annen historie å fortelle om ham.
Men «Priscilla» handler ikke om hvem Elvis var for datteren sin, eller hvem han var for det publikum som elsket ham. Den handler ene og alene om hvem han var for Priscilla.
«Priscilla» handler ikke om hvem Elvis var for datteren sin, eller hvem han var for det publikum som elsket ham.
Når noen har nådd den ikoniske status som Elvis Presley fikk, begynner spørsmål om hvem han «egentlig» var å bli mer og mer vanskeligere å besvare. Elvis var mye forskjellig for mange forskjellige mennesker, han og musikken hans har ulik betydning ut fra hvor du står.
Her får han den uvante rollen som brekkstang, som en mann som til sist fikk Priscilla Presley til å finne seg selv, et annet sted.
STERKT SUBJEKTIV: Det er Priscillas versjon, ingen andres, som fortelles i «Priscilla».
En side ved saken er lett å glemme i alt oppstusset. Det er at Elvis og Priscilla, selv om de var verdensberømte, også var et helt vanlig par som møttes, giftet seg, og gikk fra hverandre. Beretningene om hva som skjedde, og hvorfor, vil det naturlig nok være uenighet om.
«Priscilla» forteller den ene partens versjon. Den er verd å ta innover seg, men det er ikke fasit. Det hører jo med til sjeldenhetene at fraskilte ektefeller forteller samme historie. Spør en hvilken som helst parterapeut.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Dr Ramzy Baroud
Mort Laitner
Bradley Blankenship
visit website
