Ap og Frp er plutselig enige om én ting: Høyre skal presses til å bli mer Høyre. Kan det gjøre Erna Solbergs parti mindre suverent?
Høyre har lenge vært i en egen divisjon i norsk politikk. Partiet har vært i særstilling størst på målingene, vant lokalvalget i mange kommuner og partileder Erna Solberg har nytt høy tillit.
Selv ikke Sindre Finnes’ aksjehandel, som av flere omtales som tidenes politiske skandale, har klart å rokke nevneverdig ved Høyre og Solbergs posisjon.
Nå ser vi flere trender som bør bekymre Høyre-toppene.
Utsnitt fra pollofpolls.no som viser velgerbevegelsene på målingene sist år. Legg merke til gapet mellom Høyre og Ap øverst i grafen.
Det som likevel bør bekymre Høyre mest, er om dette skyldes at Ap og Frp omsider lykkes med sine nye strategier.
Mange kvapp til da Frp-leder Sylvi Listhaug angrep Høyre i sin landsmøtetale. Vi kan ikke bytte ut en sosialist med en annen sosialist, var hennes tydelige beskjed.
Les også Kan nå gamle høyder
Selv om Erna Solberg neppe føler seg truffet av sosialist-merkelappen, var budskapet fra Frp at Høyre og Ap er blitt for like.
Og likere kan de bli.
Etter flere år i en slags benektelsesfase, har Ap innsett at de har havnet for langt til venstre politisk. Slik har Høyre fått forsyne seg grovt av velgerne, som befinner seg i stort monn i sentrum.
Det har ikke nødvendigvis vært en strategisk villet handling. Det handler dels om at både deres egne tillitsvalgte, LO og ikke minst fløypartiene SV og Rødt har presset Ap til mer venstrevridde standpunkt.
Dessuten har Erna Solberg breddet sitt Høyre kraftig ut mot sentrum. På den måten har Høyre erobret sentrum/høyre i norsk politikk.
Det har hun kunnet gjøre helt uten å bli utfordret fra høyresiden. Der Ap er blitt presset fra sin venstre flanke, har Høyre hatt fullstendig arbeidsro. Det har knapt nok kommet ymt fra tankesmien Civita om at Høyre er blitt vel lyseblått.
I Aps nye strategi omtaler de det som et mer gjenkjennelig Ap, men det oser av en slags «høyre om». På alle politikkområder snakkes det halvhøyt om en reposisjonering.
Ap skal bli tøffere, i skolen, i arbeidslivet og ikke minst i kriminalitet- og innvandringspolitikken. Samtidig skal de være mindre kritiske til private aktører.
Les også Den evige jakten på tidsånden
Næringslivet har de allerede røkt fredspipe med, og det kommer neppe nye skatteforslag på en stund.
Ei heller reverseringer eller gjenåpning av nedlagte lensmannskontor. Ap skal ifølge seg selv være et moderne og styringsdyktig reformparti.
Tiden for å kun søke flertall på rødgrønn side, virker å være over. Nå skal det igjen lages brede kompromisser på tvers av partigrensene.
Dessuten skal statsrådene vise handlekraft, og vilje og evne til politisk kontroll.
Støre kan få drahjelp av de økonomiske tidene, som han lenge har varslet skal snu.
Til og med Nidaros' egen opprørsgeneral Trond Giske hyller Støres nye strategi og mener Ap er på rett vei.
En svært ønskelig bieffekt er at Ap skal møte motstanderen på sin egen banehalvdel og kanskje lykkes med å nulle ut Høyre.
Vi har sett en stund at det er vanskeligere for Høyre å debattere med Ap-nestleder Tonje Brenna, som snakker mindre om trygdeytelser og mer om arbeidslinja og å «stå opp om morran».
Arbeidsminister Tonje Brenna er en hardere nøtt for Høyres Henrik Asheim enn hennes forgjenger
Det er verre for Høyre å møte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns disiplin- og «læreren er sjefen»-skole enn den skolepolitikken som noe nedlatende ble omtalt som lekeskole eller SV-skole.
Og risikoen er stor for enighet på justisfeltet når Ap plutselig varsler en tøffere tone mot kriminelle gjenger.
Les også Klaner, kokain og krim. I lille, trygge Norge?
Slik kan man fortsette, på område etter område.
Klassisk politikerkjekling som «vi har bevilget xxx kroner mer enn dere» eller «hvorfor har dere ikke gjort det før», imponerer velgerne i liten grad.
Aps mål et Høyre som blir mer klassisk kalkulator-Høyre. Det har ikke vært lett å skremme med et Høyre som framstår nesten mer sosialdemokratisk enn Ap selv.
Håpet er at Høyre får smake sin egen medisin og presses til å bli mer mørkeblått.
Det er et mål som deles av Frp, som mener Høyre er blitt for lyseblått og grønt. Særlig er klimapolitikken og ikke minst klimaavgiftene en irritasjon for Frp.
Les også Så langt har Støre hatt hell i uhell. Nå gjør han et dristig valg
Det er i det hele tatt nye takter at Frp har kviknet til og for første gang på mange år utfordrer med en viss tyngde.
Det som for noen ser ut som en blassere og mindre skarp Sylvi Listhaug, er en Frp-leder som er langt mer spiselig for velgere på høyresiden. Og en farligere konkurrent.
Frp-leder Sylvi Listhaug har vind i seilene og er med sin noe mildere framtoning blitt mer spiselig for Høyres velgere.
Spørsmålet er hvor mye Høyre lar seg skremme. De har vært forberedt på å falle på målingene, men nå risikerer de å svekkes i flere ender.
Et sterkere Frp er ikke nødvendigvis en trussel mot borgerlig valgseier, men gjør samarbeidet mer krevende med sentrumspartiene KrF og Venstre.
Da er trusselen større dersom Ap klarer å ta tilbake mange velgere fra høyresiden. Selv om det ikke er gitt at Ap-strategien lykkes bedre denne gang.
Men Erna Solberg får omsider oppleve det Støre lenge har kjent. Å bli presset og utfordret fra begge sider av politikken.
Samtidig snakker mange om at Høyre og Erna Solberg er mindre synlige. Det mangler ikke dem som mener at også Høyre må tøffe seg opp.
Solberg har både imponert og blitt kritisert for å sitte stille i båten. Tør Høyre å gjøre det nå?
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
