Tallene er nesten ikke til å tro.
Etter tre måneder med ekteparet Solberg/Finnes aksjehandlerier i alle kanaler, politiske dødserklæringer fra kommentariatet og stadig nye spørsmål fra kontrollkomiteen, drar Erna Solberg kraftig ifra Jonas Gahr Støre på NRKs nye statsministermåling.
Forrige måned var det så godt som «uavgjort» mellom de to partilederne etter at tilliten til Høyre-lederen fikk en real knekk. 36 prosent oppga da Støre, mens 37 prosent foretrakk Solberg.
Selv om det er et stykke unna gammel storhet, er dette oppsiktsvekkende tall for Solberg.
Etter tre måneder med kritikk av det mange har kalt tidenes største politiske skandale, viser hun at tillit kan gjenoppbygges.
Eller at vi glemmer fort.
Eller at hun lyktes godt med å legge skylden på ektemannen Sindre Finnes.
Eller rett og slett at andre saker er viktigere for velgere flest enn aksjer og habilitetsrot.
Det har ikke manglet verken spådommer eller krav om at dette måtte være slutten for Erna Solberg i norsk politikk.
Men om det er noe i ordtaket om at egen framgang er vel og bra, men andres fiasko er heller ikke å forakte, så er det god stemning i Høyre-leiren.
For dette er vel og bra for Erna Solberg, men det er først og fremst oppskakende tall for Arbeiderpartiet.
Selv ikke da Solbergs habilitetsskandale kokte som verst, klarte Støre å ta igjen Solberg på statsministermålingene.
Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Arbeiderpartiet, Makta og Norges styggeste bygg».
Bak tallene skjuler det seg likevel litt malurt i begeret for Solbergs statsministerdrømmer. Støre er klart mest populær hos velgerne til de rødgrønne partiene.
Solberg har jerngrep på de borgerlige, men sliter med tilliten hos venstrevelgerne. Der er også den aller største vet ikke-gruppa. De foretrekker kanskje Venstre-leder Guri Melby?
Det er bare en måling som teller, og det er valget, sier gjerne politikerne eplekjekt. Men både i Ap og Høyre følges meningsmålingene med usedvanlig neglebitende interesse.
Stemningen kunne fort snudd i Høyre dersom målingene viste en tydeligere nedadgående kurve. De færreste har stolt på at rehabiliteringen av Solberg var uten risiko.
Hun har jobbet mot klokka for å bevise at hun fortsatt ville være valgbar som statsminister. Hun valgte selv å rive av plasteret lenge før omverdenen trodde Høyre var klare til å konkludere om hennes framtid.
Men enn så lenge kan de puste lettet ut.
For heller ikke når det gjelder partioppslutning er det særlig mange lyspunkter i sikte for regjeringspartiene.
Arbeiderpartiet faller til 18,6 og Høyre vokser på målinga Norstat har gjort for NRK og Aftenposten. Med 26,3 prosent er Høyre fortsatt landets klart største parti.
Fløypartiene SV og Frp går fram på hver sin side av den politiske skalaen, og det er en stor klynge av seks partier som ligger mellom 3,9 og 6,1 prosent.
Det inkluderer gjøkungen Industri- og næringspartiet, som ligger over sperregrensa på nok en måling.
Alle endringene bortsett fra Venstres tilbakegang er innenfor feilmarginen. Og i motsetning til sist måling er det igjen borgerlig flertall.
Hva ville du stemt om det var stortingsvalg nå? Sammenlignet med NRKs novembermåling.
Selv om Ap har blitt godt vant med dårlige målinger, er det grenser for hvor lenge de kan se på at partiet ligger under 20-tallet.
Selv om det ikke er noen åpen lederdebatt nå, er det en mer hørbar murring.
Til tross for at de fleste er glad i Støre på sitt vis, ser at han er hardtarbeidende og velmenende og at verden er urettferdig, så har det etter det historisk svake kommunevalget sneket seg inn fornyet tvil om han er i stand til å løfte partiet.
Les også Rådvillheten råder
Partifellene er stolt av den jobben han gjør i utlandet, men ikke like imponert av innsatsen på hjemmebane.
Det gjenspeiler seg kanskje i at Støre ifølge VG har hatt syv turer utenlands og bare to besøk hos partilag etter høstens lokalvalg.
Synet på Støre og hans lederskap har alltid svingt i takt med målinger og valg i hans snart ti år lange ledertid. Det er nesten blitt en syklisk tilstand, og kan selvsagt snu seg igjen.
Men dersom de svake målingene fortsetter etter at snøen har smeltet og lauvet begynner å bli grønt, er det stadig flere som spår lederdebatt og krisemøter i Arbeiderpartiet.
For med så svake statsministermålinger er det flere som spør hva som er høna og hva som er egget når Ap sliter tungt på partimålingene.
Et åpent spørsmål er hva det gjør med stemningen internt at Støre har mistet eller skiftet ut en ikke ubetydelig rekke av dem som tidligere har vært relativt lojale støttespillere med nye koster.
Til sammen mister de to regjeringspartiene Ap og Sp 110 000 velgere til Høyre på denne målinga.
Vel så interessant er likevel at Ap for første gang siden februar i fjor mister flere velgere til SV enn til Høyre. SV gjør en historisk sterk måling med 11,4 prosent.
Det er før nok en budsjettforhandling der SV får æren for mer penger til barnefamilier, uføre, studenter og SFO.
Les også Dette betyr budsjettavtalen for deg
At SV tar velgere fra et Ap i motbakke, er som ventet.
Det er åpenbart for alle med ører at Ap har lagt om retorikken. Nå har de en sterkere brodd mot venstresiden, med utspill som å «stå opp om morran» og spørsmål om folk står i matkø «fordi de kan eller fordi de må».
Nestleder Tonje Brenne har kritisert venstresida for bare å snakke om nivået på trygdeytelser, mens nestleder Jan Christian Vestre har refset dem for å bruke ord som rikinger og laksebaroner.
Tirsdag fikk de SV til å se rødt da de sammen med Høyre og Frp åpnet for gruvedrift på havbunnen.
Les også Flertall for å lete etter mineraler på havbunnen
Om denne kursendringen vil materialisere seg i flere lillavelgere og frafalne høyrevelgere, er for tidlig å si. Men enn så lenge gir det god ved til SV-bålet.
Og det viser kjernen i Aps problemer. De lekker velgere til både venstre og høyre. Trøsten er at lekkasjen til Sp har stoppet opp, men regjeringspartneren har ikke lenger så mange velgere igjen å miste.
Industri- og næringspartiet (INP) ligger over sperregrensa med en oppslutning på 4,1 prosent. At det ferske partiet har befestet seg etter valget, bekreftes på flere målinger.
Men politisk er partiet et ubeskrevet blad. De har åpenbart truffet en nerve som handler om motstand mot høye strømpriser og vindkraft kombinert med omfavnelse av oljenæringen. At 30 prosent av oss nordmenn oppgir at de ikke har særlig tro på menneskeskapte klimaendringer, spiller også inn.
Men partiet nekter å si hvilken politisk blokk de tilhører og vil være et slags pose og sekk-parti.
I en del næringsspørsmål er det naturlig å tenke på dem som et slags høyreparti, men i velferdspolitikken står de nærmere venstresiden.
Partiet fikk mange lokalpolitikere i valget, og havnet på vippen i flere kommuner og fylker. Så langt har de vist seg svært uforutsigbare.
Etter omvalget i Østfold gikk INP fra å støtte Ap til å peke på Høyres fylkesordførerkandidat. Men en utbryter fra det ferske partiet sørget likevel for at Ap fikk makta.
Les også Drama i omvalget: – Jeg kan ikke fatte og begripe dette
I Trøndelag fylke valgte INP etter litt overtalelse å støtte den borgerlige blokken med en Sp-fylkesordfører i spissen. Men ved første korsvei valgte partiet å foreta et såkalt sjokk-kupp som gjør at flertallet må styre på mindretallets budsjett. Så nå har Trøndelag fått tilnavnet Norges Italia.
I resten av landet biter lokalpolitikerne negler med tanke på hva denne uforutsigbare nykommeren kan finne på.
Partiet forsyner seg stort sett med hjemmesittere og Frp, noe som forsterker inntrykket av INP som det nye protestpartiet i norsk politikk.
Så langt har INP i liten grad vist hva de står for eller deltatt i den politiske debatten. De har heller ikke fått så mye kritisk søkelys på seg.
Spørsmålet er om dette vil bli en døgnflue eller holde seg fram til stortingsvalget. Det vil i så fall gi norsk politikk et nytt uromoment.
Og uro er det ikke mangel på. At bare 2,2 prosentpoeng skiller Sp, Rødt, KrF, INP, Venstre og MDG på denne målinga, viser at det er jevnt og små marginer. Det er lite som skiller om disse partiene utropes til vinnere eller tapere på målingene.
Og små endringer hos nettopp disse små partiene kan igjen avgjøre hvem som utropes til statsminister i 2025.
Sammenlignet med antall representanter på Stortinget i dag.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Dr Ramzy Baroud
Mort Laitner
Bradley Blankenship
visit website
