Medlem av Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) Benn Larsen har i Ságat gitt meg innspill til forvaltningen av laksebestandene i Tanavassdraget. Det setter jeg pris på. Det er viktig at vi har en løpende dialog med lokale rettighetshavere. Klare tilbakemeldinger gjør at vi kan finne frem til beslutninger i fellesskap.
Les også:
Debatt: En ny tanke fra miljøministeren
Laksebestandene i Tanavassdraget er på et kritisk svakt nivå. Dette er Larsen og jeg enige om. I 2023 fant bare 18.700 laks veien opp i Tanavassdraget. Året før var tallet 19.900. Dette er svært bekymringsfulle tall for Tana, som tidligere har vært det vassdraget i verden med mest atlanterhavslaks. Jeg er også enig med Larsen i at vi må følge føringene i § 2 i Tanaforskriften. Her står det at forskriften skal legge til rette for at «forvaltningen av vassdraget sikrer fiskebestandene i Tana som naturgrunnlag for bosetting og samisk kultur». Den elvesamiske kulturen kan ikke praktiseres uten det naturgrunnlaget den er bygget på. Og det er jo nettopp gjennom å tilrettelegge for gjenoppbygging av laksebestandene at vi sikrer dette naturgrunnlaget.
TF har foreslått at det må åpnes for et kulturbasert fiske for rettighetshavere i Tanavassdraget, og at dette fisket baseres på fangstkvoter. Isolert sett er jeg enig i denne prioriteringen. Det er rettighetshaverne i Tanavassdraget som skal prioriteres når fisket åpnes igjen. Samtidig vil selv et svært begrenset laksefiske i vassdraget vil på dagens nivå innebære en betydelig risiko for overbeskatning. Det er flere tusen fiskerettighetshavere på norsk side av vassdraget. Selv om man tar høyde for at ikke alle av disse fisker, vil et begrenset fiske med kvote på én laks til hver innebære at det potensielt tas ut flere tusen laks fra et kritisk lavt innsig kun på den norske siden av vassdraget.
Med tanke på at fjorårets lakseinnsig kun var på 18.000 laks, mener jeg at et slikt uttak er uforsvarlig. Det vil øke risikoen for at vi ødelegger helt grunnlaget for at det i fremtiden vil være en bestand å høste av i det hele tatt. I forslaget til fiskeforskrifter for Tanavassdraget som nå er på høring, er forslaget at det kan åpnes for et begrenset kvotebasert fiske for lokale rettighetshavere når andelen laks fra røde bestander i hovedelva er tilstrekkelig lav. Vi må altså sørge for at bestandene løftes til et forsvarlig nivå før vi kan tillate et begrenset fiske.
Jeg er opptatt av at vi skal ha en kunnskapsbasert tilnærming til forvaltningen av Tanavassdraget, og for meg er det ingen tvil om at tradisjonell kunnskap har en verdi i denne forvaltningen. Dette er også noe av bakgrunnen for at TF har en sentral posisjon i forvaltingen av tanalaksen.
TF er i en særstilling i norsk forvaltning og er mer involvert enn noen andre forvaltningslag i Norge. I forhandlingene med Finland om nye fiskeregler for vassdraget, deltok TF på alle nivåer i prosessen og satt også i delegasjonsledelsen. TF var del av forhandlingene frem til de valgte å trekke seg, etter det siste forhandlingsmøtet.
Det er heller ikke riktig at myndighetene har unnlatt å lytte til TF og innspill og tradisjonelle kunnskap i disse prosessene. Selv om vi ikke har kommet til enighet om stansen i laksefisket, er mye av innholdet i de nye fiskereglene foreslått av TF. Dette gjelder særlig utvidelsene i fisket etter andre arter.
Larsen skriver videre at jeg ønsker å innføre et fang- og slipp fiske i Tanavassdraget. Dette er ikke riktig. Det som ligger inne i forslaget vi nå har sendt på høring er gjenutsetting av fisk over en viss størrelse, altså et maksmål. Når det kan åpnes for et begrenset fiske, vil det i første omgang være et fiske på smålaks. Den store hunnlaksen er svært viktig for gjenoppbyggingen av bestandene i vassdraget, og trenger derfor å beskyttes. Dersom man får en laks som er under minstemålet eller over maksmålet, skal den slippes tilbake i elva. Størrelsesbegrensning i laksefisket skal sikre at den viktigste laksen får reprodusert seg, og er noe som har blitt praktisert i alle vassdrag i hele Norge i lang tid, også i Tanavassdraget. Dette er ikke det samme som et fang- og slipp fiske.
Predasjon på laksesmolt er et tema mange tok opp med meg da jeg besøkte Tana nylig. Det har blitt gjennomført flere studier av predatorers påvirkning på laksebestandene i Tanavassdraget. Studiene har vist at predatorer kan påvirke allerede svekkede bestander, men at utfisking ikke nødvendigvis er beste metode for å motvirke dette.
TF har gjennomført et omfattende kartleggingsfiske som gir en oversikt over forekomster av predatorarter i ulike deler av vassdraget. Predatorene er heller ikke fredet i Tanavassdraget. Det er fullt mulig å fiske både gjedde og ørret, og som Larsen selv skriver har dette fisket blitt utvidet de siste årene. Når det kommer til sel er denne fredet i selve naturvernområdet i Tanamunningen, men utenfor verneområdet er det mulig å jakte sel innenfor de begrensningene som er satt av fiskerimyndighetene. Jeg er opptatt av å lytte til innspillene om utfordringer knyttet til predasjon, og vurderer fortløpende tiltak som kan bidra til å ta vare på og styrke laksebestanden.
Som jeg også sa da jeg møtte flere lokale laksefiskere i Tana tidligere denne måneden: jeg skjønner veldig godt at det er et stort savn etter å fiske laks og at det er tungt å ikke få praktisere sin kultur og sine tradisjoner. Det er ingen enkel beslutning å ikke åpne for fiske i år heller. Jeg mener likevel at vi svikter kommende generasjoner dersom vi nå skulle tillate et laksefiske på bestander som ikke tåler å fiskes, og dermed ødelegge muligheten for at våre barn og barnebarn får oppleve å fiske laks i Tana. Dette vil føre til at kulturen og tradisjonene forsvinner for godt.
Tre nye fiskeforskrifter for Tanavassdraget er nå på høring. Jeg vil invitere alle til å bruke høringen til å spille inn alle tiltak som kan bidra til å få bestanden tilbake på et nivå for vi kan tillate fiske så raskt som mulig. Klarer vi sammen å tenke kreativt om hvordan situasjonen kan snus, kan vi også sikre tradisjonene og kulturen knyttet til laksefisket i Tanavassdraget.
Vi må gi tanalaksen mer tid
30
27
25.04.2024
Medlem av Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) Benn Larsen har i Ságat gitt meg innspill til forvaltningen av laksebestandene i Tanavassdraget. Det setter jeg pris på. Det er viktig at vi har en løpende dialog med lokale rettighetshavere. Klare tilbakemeldinger gjør at vi kan finne frem til beslutninger i fellesskap.
Les også:
Debatt: En ny tanke fra miljøministeren
Laksebestandene i Tanavassdraget er på et kritisk svakt nivå. Dette er Larsen og jeg enige om. I 2023 fant bare 18.700 laks veien opp i Tanavassdraget. Året før var tallet 19.900. Dette er svært bekymringsfulle tall for Tana, som tidligere har vært det vassdraget i verden med mest atlanterhavslaks. Jeg er også enig med Larsen i at vi må følge føringene i § 2 i Tanaforskriften. Her står det at forskriften skal legge til rette for at «forvaltningen av vassdraget sikrer fiskebestandene i Tana som naturgrunnlag for bosetting og samisk kultur». Den elvesamiske kulturen kan ikke praktiseres uten det naturgrunnlaget den er bygget på. Og det er jo nettopp gjennom å tilrettelegge for gjenoppbygging av laksebestandene at vi sikrer dette naturgrunnlaget.TF har foreslått at det må åpnes for et kulturbasert fiske for rettighetshavere i Tanavassdraget, og at dette fisket baseres på fangstkvoter. Isolert sett er jeg enig i denne prioriteringen. Det er rettighetshaverne i Tanavassdraget som skal prioriteres når fisket åpnes igjen. Samtidig vil selv et svært begrenset laksefiske i vassdraget vil på dagens nivå innebære........
© Ságat
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
