Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det viktigste argumentet er at fremtiden vil kreve at vi i betydelig grad evner å samarbeide og bygge på hverandres ressurser og kapasiteter. Klimaendringer krever at vi må være forberedt på å håndtere store ressurskrevende hendelser slik som skogbrann, ras, skred og stormskader.
Fra andre deler av landet og Europa ser vi at dette krever omfattende innsats i tid og gjerne over større areal. I tillegg kan det også innebære at vi må utvikle kapasiteter vi ikke har i dag, eller som det er fornuftig å spleise på for alle kommunene i fylket.
Eksempel på dette kan være redningsdykking, redningsteknisk krevende ulykker, bruk av masseødeleggelsesmidler (CBRNE) og forebygging. Videre gir større analysemiljø oss anledning til å jobbe mer målrettet for å forebygge branner. I dag har vi tilgang på betydelig datagrunnlag, morgendagen krever at vi utnytter informasjonen.
Krigen i Ukraina har vist oss at også vi igjen må ha planer for hvordan vi skal håndtere militære angrep. Brann og redningsvesenet skal inngå som en del av totalforsvaret. Da må vi utvikle utholdenhet og ikke minst fleksibilitet, slik at vi kan mobilisere for hendelser det ikke vil være fornuftig å ha i den daglige beredskap.
I 2023 kom det to rapporter fra forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen. I tillegg har DSB lagt frem en studie om fremtidens brann og redningstjeneste. Det er varslet at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding i løpet av våren som angir hvilke retning vi skal utvikle beredskapen. Basert på kommisjonenes rapporter vil styrking av den regionale beredskapen og samhandlingen stå sentralt.
Ny kunnskap om helsefarlig eksponering i brannyrket har endret krav til HMS for ansatte i brannvesen. Dette gjelder også feiertjenesten. Kort fortalt gir sot og røyk på hud og klær økt fare for alvorlige helseskader. For å møte de nye kravene til HMS for egne ansatte kreves det betydelige investeringer på dagens stasjoner, også bygging av nye brannstasjoner.
Tilpasning til mangfold i brannvesenet krever også at vi investerer i til dels betydelig grad i eksisterende brannstasjoner.
For å ivareta HMS, samt bygging og vedlikehold av kompetanse, vil det i de nærmeste årene være behov for utvikling av trenings og øvingsfasiliteter for brann og redningsvesen i Vestfold. I dag er vi prisgitt å brenne gamle bygninger (når de er tilgjengelig) for å trene røykdykking. Trening og øvelse på trafikkfrigjøring gjøres i bakgården til bilbergingsselskaper som viser godvilje.
Krav til treningsstandard og miljøkrav vil medføre at det i fremtiden ikke vil være tilstrekkelig med trening og øvelse på tilfeldige objekter, men øvingsanlegg som gir mulighet for kontroll på utslipp og forurensing. Anlegg for trening og øving krever investeringer, og behovet er identisk for alle tre brannvesen. Et felles øvingsanlegg vil dekke behovet for Vestfold.
Vestfold er et lite men befolkningstett fylke, med flere og hurtige akser som knytter fylket vårt sammen. SSBs framskrivninger viser betydelig befolkningsvekst i fylket, da må vi planlegge for fremtiden. Ingen andre fylker har de samme forutsetningene for å organisere beredskapen helhetlig. Pandemien viste at Vestfold stod samlet og den viste også effekten av helhetlig beredskapsledelse. Eksempelvis for å forebygge skogbrann er det klokt å innføre like tiltak i kommunene.
Fremfor å gjøre store investeringer hver for oss ønsker vi å utrede hvordan brann- og redningsberedskap sammen med forebygging og feiing kan organiseres og plasseres, dersom vi hadde hatt et felles brann og redningsvesen i fylket. En utreding handler ikke om å utrede samling av alle ressursene et eller to steder. Lovens krav til responstid ligger i bunn enten det er tettsteder, tett trehusbebyggelse, sykehjem eller næringsområder.
Ett felles brannvesen kan gi betydelig økt fleksibilitet til å disponere ressursene på tvers av kommunegrensene. For VIBs fire eierkommuner ville det eksempelvis kostet 30 mill. kr mer pr år dersom det hadde vært fire kommunale brannvesen og ikke ett som i dag. I tillegg vil vi utrede hvordan et felles brannvesen kan møte fremtidens krav til forebygging og beredskap, krav som treffer oss alle og som kan bygges og finansieres i fellesskap. Hver for oss vil det bli krevende og kostbart.
Det viktigste argumentet er at fremtiden vil kreve at vi i betydelig grad evner å samarbeide og bygge på hverandres ressurser og kapasiteter. Klimaendringer krever at vi må være forberedt på å håndtere store ressurskrevende hendelser slik som skogbrann, ras, skred og stormskader.
Fra andre deler av landet og Europa ser vi at dette krever omfattende innsats i tid og gjerne over større areal. I tillegg kan det også innebære at vi må utvikle kapasiteter vi ikke har i dag, eller som det er fornuftig å spleise på for alle kommunene i fylket.
Eksempel på dette kan være redningsdykking, redningsteknisk krevende ulykker, bruk av masseødeleggelsesmidler (CBRNE) og forebygging. Videre gir større analysemiljø oss anledning til å jobbe mer målrettet for å forebygge branner. I dag har vi tilgang på betydelig datagrunnlag, morgendagen krever at vi utnytter informasjonen.
Krigen i Ukraina har vist oss at også vi igjen må ha planer for hvordan vi skal håndtere militære angrep. Brann og redningsvesenet skal inngå som en del av totalforsvaret. Da må vi utvikle utholdenhet og ikke minst fleksibilitet, slik at vi kan mobilisere for hendelser det ikke vil være fornuftig å ha i den daglige beredskap.
I 2023 kom det to rapporter fra forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen. I tillegg har DSB lagt frem en studie om fremtidens brann og redningstjeneste. Det er varslet at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding i løpet av våren som angir hvilke retning vi skal utvikle beredskapen. Basert på kommisjonenes rapporter vil styrking av den regionale beredskapen og samhandlingen stå sentralt.
Ny kunnskap om helsefarlig eksponering i brannyrket har endret krav til HMS for ansatte i brannvesen. Dette gjelder også feiertjenesten. Kort fortalt gir sot og røyk på hud og klær økt fare for alvorlige helseskader. For å møte de nye kravene til HMS for egne ansatte kreves det betydelige investeringer på dagens stasjoner, også bygging av nye brannstasjoner.
Tilpasning til mangfold i brannvesenet krever også at vi investerer i til dels betydelig grad i eksisterende brannstasjoner.
For å ivareta HMS, samt bygging og vedlikehold av kompetanse, vil det i de nærmeste årene være behov for utvikling av trenings og øvingsfasiliteter for brann og redningsvesen i Vestfold. I dag er vi prisgitt å brenne gamle bygninger (når de er tilgjengelig) for å trene røykdykking. Trening og øvelse på trafikkfrigjøring gjøres i bakgården til bilbergingsselskaper som viser godvilje.
Krav til treningsstandard og miljøkrav vil medføre at det i fremtiden ikke vil være tilstrekkelig med trening og øvelse på tilfeldige objekter, men øvingsanlegg som gir mulighet for kontroll på utslipp og forurensing. Anlegg for trening og øving krever investeringer, og behovet er identisk for alle tre brannvesen. Et felles øvingsanlegg vil dekke behovet for Vestfold.
Vestfold er et lite men befolkningstett fylke, med flere og hurtige akser som knytter fylket vårt sammen. SSBs framskrivninger viser betydelig befolkningsvekst i fylket, da må vi planlegge for fremtiden. Ingen andre fylker har de samme forutsetningene for å organisere beredskapen helhetlig. Pandemien viste at Vestfold stod samlet og den viste også effekten av helhetlig beredskapsledelse. Eksempelvis for å forebygge skogbrann er det klokt å innføre like tiltak i kommunene.
Fremfor å gjøre store investeringer hver for oss ønsker vi å utrede hvordan brann- og redningsberedskap sammen med forebygging og feiing kan organiseres og plasseres, dersom vi hadde hatt et felles brann og redningsvesen i fylket. En utreding handler ikke om å utrede samling av alle ressursene et eller to steder. Lovens krav til responstid ligger i bunn enten det er tettsteder, tett trehusbebyggelse, sykehjem eller næringsområder.
Ett felles brannvesen kan gi betydelig økt fleksibilitet til å disponere ressursene på tvers av kommunegrensene. For VIBs fire eierkommuner ville det eksempelvis kostet 30 mill. kr mer pr år dersom det hadde vært fire kommunale brannvesen og ikke ett som i dag. I tillegg vil vi utrede hvordan et felles brannvesen kan møte fremtidens krav til forebygging og beredskap, krav som treffer oss alle og som kan bygges og finansieres i fellesskap. Hver for oss vil det bli krevende og kostbart.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
