Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Han valgte i starten å grave i fortiden, hvilket kanskje kan være nyttig for å forstå nåtiden. Den ikke altfor fjerne fortid handler nok mest om «guttane som kommer nerafra isen». Det handler om hvalfangst, om et blomstrende næringsliv og om «full sysselsetting».

Å kjenne noen hvalfangere var nyttig. Grønne bananer i klaser og tyggegummi med fruktsmak. Førstereis på 15 – 16 år freste rundt på nye motorsykler, og et pulserende uteliv hadde gode tider. Det gjaldt også drosjenæringen selv om syklene etter hvert ble hentet fram fra glemselen når det nærmet seg sesongstart. Ikke å forglemme «Fiskeribølgen», gjensynsglede og økt kjøpelyst. Det var konkurranse på tvers av kommunene om lavest mulig skattøre. Formuer økte, mens hvalbestanden nådde et lavmål.

Les også

Tror virkelig menneskene bak Tenk Sandefjord at noen av disse synes at livet er herlig?

Espen Thoresen er opptatt av en påstått champagnekultur i byen. Han behøver ikke bekymre seg. Med forslaget om kun 15 minutter parkeringstid ved Vinmonopolet, blir det knapp tid til kjøp av bobler, og en kort ferjetur er ikke risikofritt.

Ord og tegninger erstatter ikke handling. Han minner oss om det. «Tenk stort» ble i 2016 tenkt lansert med meterhøye bokstaver i Badeparken, ikke i plast, men edel tre, eik, teak eller mahogni. Etter massiv motstand ble forslaget skrinlagt og slagordet etter hvert erstattet med «Tenk Sandefjord». Bokstaver ble til nye ord.

Jeg har mang en gang tenkt: Hva ville den lokale grunder som tok bedriften ut i den store verden med suksess og milliardoverskudd sagt, hvis han fra sin leilighet nær Badeparken hver dag ble minnet om å tenke stort? Han hadde jo for lengst tenkt stort, og ikke minst for lengst handlet!

Han valgte i starten å grave i fortiden, hvilket kanskje kan være nyttig for å forstå nåtiden. Den ikke altfor fjerne fortid handler nok mest om «guttane som kommer nerafra isen». Det handler om hvalfangst, om et blomstrende næringsliv og om «full sysselsetting».

Å kjenne noen hvalfangere var nyttig. Grønne bananer i klaser og tyggegummi med fruktsmak. Førstereis på 15 – 16 år freste rundt på nye motorsykler, og et pulserende uteliv hadde gode tider. Det gjaldt også drosjenæringen selv om syklene etter hvert ble hentet fram fra glemselen når det nærmet seg sesongstart. Ikke å forglemme «Fiskeribølgen», gjensynsglede og økt kjøpelyst. Det var konkurranse på tvers av kommunene om lavest mulig skattøre. Formuer økte, mens hvalbestanden nådde et lavmål.

Espen Thoresen er opptatt av en påstått champagnekultur i byen. Han behøver ikke bekymre seg. Med forslaget om kun 15 minutter parkeringstid ved Vinmonopolet, blir det knapp tid til kjøp av bobler, og en kort ferjetur er ikke risikofritt.

Ord og tegninger erstatter ikke handling. Han minner oss om det. «Tenk stort» ble i 2016 tenkt lansert med meterhøye bokstaver i Badeparken, ikke i plast, men edel tre, eik, teak eller mahogni. Etter massiv motstand ble forslaget skrinlagt og slagordet etter hvert erstattet med «Tenk Sandefjord». Bokstaver ble til nye ord.

Jeg har mang en gang tenkt: Hva ville den lokale grunder som tok bedriften ut i den store verden med suksess og milliardoverskudd sagt, hvis han fra sin leilighet nær Badeparken hver dag ble minnet om å tenke stort? Han hadde jo for lengst tenkt stort, og ikke minst for lengst handlet!

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Tar vi Espen Thoresen på alvor? - Bostrøm Harald
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Tar vi Espen Thoresen på alvor?

25 0
23.04.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Han valgte i starten å grave i fortiden, hvilket kanskje kan være nyttig for å forstå nåtiden. Den ikke altfor fjerne fortid handler nok mest om «guttane som kommer nerafra isen». Det handler om hvalfangst, om et blomstrende næringsliv og om «full sysselsetting».

Å kjenne noen hvalfangere var nyttig. Grønne bananer i klaser og tyggegummi med fruktsmak. Førstereis på 15 – 16 år freste rundt på nye motorsykler, og et pulserende uteliv hadde gode tider. Det gjaldt også drosjenæringen selv om syklene etter hvert ble hentet fram fra glemselen når det nærmet seg sesongstart. Ikke å forglemme «Fiskeribølgen», gjensynsglede og økt kjøpelyst. Det var konkurranse på tvers av kommunene om lavest mulig skattøre. Formuer økte, mens hvalbestanden nådde et........

© Sandefjords Blad


Get it on Google Play