Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Presset både i leiemarkedet og i kommunes tjenesteapparat er krevende. Videre har det vist seg vanskeligere enn først antatt å bistå det antall flyktninger som er nødvendig ut i inntektsgivende arbeid, og det har ført til at volumet som skal ha oppfølging stadig øker i takt med nye bosettinger.

Skole og barnehager

Et mottak av 220 nye flyktninger vil medføre et økt press på inntak av barn og ungdom i barnehager og skoler. "Det er viktig å sørge for at det ikke oppstår forsinkelser på grunn av manglende kapasitet særlig i barnehage, slik at vi kan bosette raskt og effektivt fortløpende," skriver kommunedirektøren i sin saksfremstilling.

Erfaringen fra 2023 er at barn har fått plass i barnehage og skole innen relativt kort tid, men at enkelte skolekretser og barnehager opplever kapasitetsutfordringer.

Boliger

Anskaffelse av tilstrekkelig antall boliger er en utfordring, noe FrP tok til ordet for i januar 2023, vi advarte mot mangel av boliger og økte leiepriser. Behovet ble i 2023 dekket på det private utleiemarkedet. Presset øker og andre målgrupper i større grad presses nå ut av markedet og andre innbyggere kan bli stående uten et tilfredsstillende botilbud.

Situasjonen gir lengre ventelister på kommunens boliger, og kommunen klarer ikke å finne egnet bolig til alle som trenger dette på kort sikt. Leieprisene i markedet har økt som følge av flyktningsituasjonen. Dette får konsekvenser for andre innbyggere som skal leie bolig, og det får konsekvenser for leieprisen på kommunale boliger på sikt som følge av at husleien fastsettes etter gjengs leie-prinsippet, skriver kommunedirektøren i saksfremlegget

Økonomi

Siste rapporteringsår (2022) viste at integreringstilskuddet dekket i gjennomsnitt 97,3 prosent av kommunenes utgifter som tilskuddet er ment å dekke. Altså ikke alle kostnader. Dette er omtrent som året før. Gjennomsnittsutgiftene for en person i femårsperioden var 810.865 kr. Det betyr at dersom kommunen ikke lykkes med en rask og god integrering, så vil kommunen får varig økte utgifter på flere områder om ikke de bosatte flyktningene innlemmes i arbeidslivet i løpet av noen år.

Formannskapets behandling

Da saken var til behandling i formannskapet så fremmet FrP følgende forslag:

1. Sandefjord kommune vil gjøre en vurdering om bosetting dersom det fortsatt foreligger et nasjonalt behov ved behandlingen av 1. tertial-saken i juni.

2. Sandefjord kommune mener nasjonale myndigheter må gjøre endringer i regelverket som i større grad harmoniserer ordningene med de andre nordiske landene slik at ikke ankomstene til Norge (fra Ukraina) fortsetter å være høyere enn alle de andre nordiske landene til sammen.

Forslaget om å avvente og følge utviklingen av behovet for å bosette flyktninger, ble fremmet for å følge med på de lokale forhold som boligkapasitet, skoler, barnehager og arbeidsplasser. Vi har et ansvar for de som allerede bor i Sandefjord kommune. Særlig tilgang på boliger og mulighet for å kunne leie en bolig. Et presset leie/boligmarked kjører leieprisene i været. Men også de økonomiske konsekvensene kommunen kan få i et langsiktig perspektiv. Forslaget fikk kun Sandefjord FrP sin stemme.

Arbeiderpartiet, Venstre, KrF, Rødt og Senterpartiet ville motta flere enn det kommunedirektøren anbefalte, de doblet det opp. De støttet forslaget fremmet av Arbeiderpartiet om å motta 220 flyktninger nå og fikk flertall for dette. De trosser altså kommunedirektørens anbefaling, uten å nevne en eneste måte å løse de utfordringer dette medfører.

Undertegnede stilte gruppeleder i Arbeiderpartiet, Bjørn Orerød spørsmål om boligsituasjonen og hvordan de tenker å løse dette? Bjørn Orerød svarer som følger: Han tror ikke det er Arbeiderpartiet som skal svare ut hvordan vi skal bosette, men nevner videre at det muligens kan bygges midlertidige boliger for flyktninger.

Saken skal avgjøres i kommunestyret i torsdag 8 februar, og Sandefjord FrP vil på nytt fremme sitt forslag om å ta en pause fra å skulle motta flere flyktninger nå fordi vi trenger en god og vellykket integrering

Du kan følge debatten i kommunestyret 8 februar her.

Presset både i leiemarkedet og i kommunes tjenesteapparat er krevende. Videre har det vist seg vanskeligere enn først antatt å bistå det antall flyktninger som er nødvendig ut i inntektsgivende arbeid, og det har ført til at volumet som skal ha oppfølging stadig øker i takt med nye bosettinger.

Et mottak av 220 nye flyktninger vil medføre et økt press på inntak av barn og ungdom i barnehager og skoler. "Det er viktig å sørge for at det ikke oppstår forsinkelser på grunn av manglende kapasitet særlig i barnehage, slik at vi kan bosette raskt og effektivt fortløpende," skriver kommunedirektøren i sin saksfremstilling.

Erfaringen fra 2023 er at barn har fått plass i barnehage og skole innen relativt kort tid, men at enkelte skolekretser og barnehager opplever kapasitetsutfordringer.

Anskaffelse av tilstrekkelig antall boliger er en utfordring, noe FrP tok til ordet for i januar 2023, vi advarte mot mangel av boliger og økte leiepriser. Behovet ble i 2023 dekket på det private utleiemarkedet. Presset øker og andre målgrupper i større grad presses nå ut av markedet og andre innbyggere kan bli stående uten et tilfredsstillende botilbud.

Situasjonen gir lengre ventelister på kommunens boliger, og kommunen klarer ikke å finne egnet bolig til alle som trenger dette på kort sikt. Leieprisene i markedet har økt som følge av flyktningsituasjonen. Dette får konsekvenser for andre innbyggere som skal leie bolig, og det får konsekvenser for leieprisen på kommunale boliger på sikt som følge av at husleien fastsettes etter gjengs leie-prinsippet, skriver kommunedirektøren i saksfremlegget

Siste rapporteringsår (2022) viste at integreringstilskuddet dekket i gjennomsnitt 97,3 prosent av kommunenes utgifter som tilskuddet er ment å dekke. Altså ikke alle kostnader. Dette er omtrent som året før. Gjennomsnittsutgiftene for en person i femårsperioden var 810.865 kr. Det betyr at dersom kommunen ikke lykkes med en rask og god integrering, så vil kommunen får varig økte utgifter på flere områder om ikke de bosatte flyktningene innlemmes i arbeidslivet i løpet av noen år.

Da saken var til behandling i formannskapet så fremmet FrP følgende forslag:

1. Sandefjord kommune vil gjøre en vurdering om bosetting dersom det fortsatt foreligger et nasjonalt behov ved behandlingen av 1. tertial-saken i juni.

2. Sandefjord kommune mener nasjonale myndigheter må gjøre endringer i regelverket som i større grad harmoniserer ordningene med de andre nordiske landene slik at ikke ankomstene til Norge (fra Ukraina) fortsetter å være høyere enn alle de andre nordiske landene til sammen.

Forslaget om å avvente og følge utviklingen av behovet for å bosette flyktninger, ble fremmet for å følge med på de lokale forhold som boligkapasitet, skoler, barnehager og arbeidsplasser. Vi har et ansvar for de som allerede bor i Sandefjord kommune. Særlig tilgang på boliger og mulighet for å kunne leie en bolig. Et presset leie/boligmarked kjører leieprisene i været. Men også de økonomiske konsekvensene kommunen kan få i et langsiktig perspektiv. Forslaget fikk kun Sandefjord FrP sin stemme.

Arbeiderpartiet, Venstre, KrF, Rødt og Senterpartiet ville motta flere enn det kommunedirektøren anbefalte, de doblet det opp. De støttet forslaget fremmet av Arbeiderpartiet om å motta 220 flyktninger nå og fikk flertall for dette. De trosser altså kommunedirektørens anbefaling, uten å nevne en eneste måte å løse de utfordringer dette medfører.

Undertegnede stilte gruppeleder i Arbeiderpartiet, Bjørn Orerød spørsmål om boligsituasjonen og hvordan de tenker å løse dette? Bjørn Orerød svarer som følger: Han tror ikke det er Arbeiderpartiet som skal svare ut hvordan vi skal bosette, men nevner videre at det muligens kan bygges midlertidige boliger for flyktninger.

Saken skal avgjøres i kommunestyret i torsdag 8 februar, og Sandefjord FrP vil på nytt fremme sitt forslag om å ta en pause fra å skulle motta flere flyktninger nå fordi vi trenger en god og vellykket integrering

Du kan følge debatten i kommunestyret 8 februar her.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Har vi egentlig plass til flere flyktninger? - Cathrine Andersen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Har vi egentlig plass til flere flyktninger?

7 1
30.01.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Presset både i leiemarkedet og i kommunes tjenesteapparat er krevende. Videre har det vist seg vanskeligere enn først antatt å bistå det antall flyktninger som er nødvendig ut i inntektsgivende arbeid, og det har ført til at volumet som skal ha oppfølging stadig øker i takt med nye bosettinger.

Skole og barnehager

Et mottak av 220 nye flyktninger vil medføre et økt press på inntak av barn og ungdom i barnehager og skoler. "Det er viktig å sørge for at det ikke oppstår forsinkelser på grunn av manglende kapasitet særlig i barnehage, slik at vi kan bosette raskt og effektivt fortløpende," skriver kommunedirektøren i sin saksfremstilling.

Erfaringen fra 2023 er at barn har fått plass i barnehage og skole innen relativt kort tid, men at enkelte skolekretser og barnehager opplever kapasitetsutfordringer.

Boliger

Anskaffelse av tilstrekkelig antall boliger er en utfordring, noe FrP tok til ordet for i januar 2023, vi advarte mot mangel av boliger og økte leiepriser. Behovet ble i 2023 dekket på det private utleiemarkedet. Presset øker og andre målgrupper i større grad presses nå ut av markedet og andre innbyggere kan bli stående uten et tilfredsstillende botilbud.

Situasjonen gir lengre ventelister på kommunens boliger, og kommunen klarer ikke å finne egnet bolig til alle som trenger dette på kort sikt. Leieprisene i markedet har økt som følge av flyktningsituasjonen. Dette får konsekvenser for andre innbyggere som skal leie bolig, og det får konsekvenser for leieprisen på kommunale boliger på sikt som følge av at husleien fastsettes etter gjengs leie-prinsippet, skriver kommunedirektøren i saksfremlegget

Økonomi

Siste rapporteringsår (2022) viste at integreringstilskuddet dekket i gjennomsnitt 97,3 prosent av kommunenes utgifter som tilskuddet er ment å dekke. Altså ikke alle kostnader. Dette er omtrent som året før. Gjennomsnittsutgiftene for en person i femårsperioden var 810.865 kr. Det betyr at dersom........

© Sandefjords Blad


Get it on Google Play