Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kritiske spørsmål har blitt stilt til både politiet og folkevalgte, hvordan skal dette løses?
I Politiets trusselvurdering for 2024 nevnes det blant annet bekymring rundt landsdekkende vold og kriminalitet blant mindreårige. I 2023 økte antall voldssaker med unge gjerningspersoner med 37 prosent fra året før.
Politiet er spesielt bekymret for at det også er en negativ utvikling når det gjelder ran, ulovlig bevæpning med kniv og skytevåpen samt grov kroppskrenkelse. I denne sammenhengen er også rekrutteringspotensialet til sofistikerte kriminelle nettverk høyere enn noensinne.
Det har også blitt sagt av andre relevante kilder at forebygging må involvere alle gode krefter: «Det er ikke bare politiets oppgave å forebygge kriminalitet. Mange virkemidler kan brukes også av foreldre, ungdomsarbeidere og andre, sa professor Tore Bjørgo da han lanserte sin nye bok på Politihøgskolen»
Det har vært et ønske fra relevante og aktive aktører fra Sandefjord som bruker konflikthåndtering som metode, så vel som oppsøkende dialog med tunge og kriminelle miljøer, om å opprette en kommunikasjonslinje med andre ressurser til fordel for det forebyggende arbeidet. Vanskeligheter oppstår blant annet i sammenheng med at fagkompetanse er ansett å være en større og viktigere ressurs i motsetning til erfaring, selv om kombinasjonen av de to utvilsomt hadde vært effektivt.
Ungdomsklubbene seg imellom «slåss» om de samme økonomiske midlene og er generelt sett uenig i hverandres metodikk, mens enkelte representanter for vestfoldpolitiet har noe som ifølge både private sikkerhetsselskaper og lokale erfaringskonsulenter kan tolkes som arroganse og stolthet som medfører blokkering av en fornuftig dialog. Det hele er svært kontraproduktivt med hensyn til utfordringen vi står ovenfor.
I politiets trusselvurdering uttaler politiet også at situasjonen krever en felles innsats mellom både system og det private om vi skal berge vår ungdom og samfunnet vi lever i fra en voksende trussel.
Når det gjelder bruk av «erfaringskonsulenter» fra Sandefjord (rehabiliterte eks – kriminelle som jobber forebyggende) som er ansett å være en gyldig ressurs iblant annet Sverige, som lokalt i Sandefjord og omegn kan vise til involvering i hundrevis av alvorlige saker der liv faktisk har blitt reddet, har dette lokale og frivillige initiativet nå opphørt og erfaringskonsulentene har avsluttet sitt arbeid rundt konflikthåndtering og oppsøkende forebygging. Nettopp på grunnlag av manglende anerkjennelse fra relevante og nødvendige autoriteter.
Hvem skal ta seg av denne negative utviklingen? Hva er planen? «OUT» og «GUTTAS CAMPUS» er fine tiltak det, men vi må være realistiske og innse at dette ikke er nok! Ungdom er ofte ledsaget av «inspirerende» voksne kjeltringer som vifter både med «kiloer og skytevåpen», hvem, med all respekt: «sosionom» skal nå inn til dette miljøet? Skal politiet arrestere alle? Politiet har selv sagt at de ikke har ressurser til å etterforske mer en 40% av organiserte kriminelle nettverk.
Hvem skal opprette, samt formidle en effektiv og praktisk kommunikasjonslinje mellom foreldre, foresatte og relevante aktører som omhandler løsninger og handlinger? Vi trenger ikke en ny «oppvisningsparade» der politiet og SLT koordinator tar en runde på skolene og ungdomsklubbene som nok et «spill for galleriet»… Vi trenger effektive løsninger!
Vi må ikke glemme at: om denne utviklingen rundt spesielt den lave terskelen for vold hos ungdom og rekruttering til kriminalitet når sitt fulle potensiale, så er forebygging og kommunikasjon mot enkelte miljøer særdeles vanskelig og oppnå, da vil denne problematikken synligjøres på en helt annen måte. Hva er planen og hvem «styrer skuta»?
https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/politiets-trusselvurdering-ptv/politiets-trusselvurdering-2024.pdf
https://www.forskning.no/samfunnsokonomi-kriminalitet-menneskerettigheter/slik-kan-kriminalitet-forebygges/500088
Kritiske spørsmål har blitt stilt til både politiet og folkevalgte, hvordan skal dette løses?
I Politiets trusselvurdering for 2024 nevnes det blant annet bekymring rundt landsdekkende vold og kriminalitet blant mindreårige. I 2023 økte antall voldssaker med unge gjerningspersoner med 37 prosent fra året før.
Politiet er spesielt bekymret for at det også er en negativ utvikling når det gjelder ran, ulovlig bevæpning med kniv og skytevåpen samt grov kroppskrenkelse. I denne sammenhengen er også rekrutteringspotensialet til sofistikerte kriminelle nettverk høyere enn noensinne.
Det har også blitt sagt av andre relevante kilder at forebygging må involvere alle gode krefter: «Det er ikke bare politiets oppgave å forebygge kriminalitet. Mange virkemidler kan brukes også av foreldre, ungdomsarbeidere og andre, sa professor Tore Bjørgo da han lanserte sin nye bok på Politihøgskolen»
Det har vært et ønske fra relevante og aktive aktører fra Sandefjord som bruker konflikthåndtering som metode, så vel som oppsøkende dialog med tunge og kriminelle miljøer, om å opprette en kommunikasjonslinje med andre ressurser til fordel for det forebyggende arbeidet. Vanskeligheter oppstår blant annet i sammenheng med at fagkompetanse er ansett å være en større og viktigere ressurs i motsetning til erfaring, selv om kombinasjonen av de to utvilsomt hadde vært effektivt.
Ungdomsklubbene seg imellom «slåss» om de samme økonomiske midlene og er generelt sett uenig i hverandres metodikk, mens enkelte representanter for vestfoldpolitiet har noe som ifølge både private sikkerhetsselskaper og lokale erfaringskonsulenter kan tolkes som arroganse og stolthet som medfører blokkering av en fornuftig dialog. Det hele er svært kontraproduktivt med hensyn til utfordringen vi står ovenfor.
I politiets trusselvurdering uttaler politiet også at situasjonen krever en felles innsats mellom både system og det private om vi skal berge vår ungdom og samfunnet vi lever i fra en voksende trussel.
Når det gjelder bruk av «erfaringskonsulenter» fra Sandefjord (rehabiliterte eks – kriminelle som jobber forebyggende) som er ansett å være en gyldig ressurs iblant annet Sverige, som lokalt i Sandefjord og omegn kan vise til involvering i hundrevis av alvorlige saker der liv faktisk har blitt reddet, har dette lokale og frivillige initiativet nå opphørt og erfaringskonsulentene har avsluttet sitt arbeid rundt konflikthåndtering og oppsøkende forebygging. Nettopp på grunnlag av manglende anerkjennelse fra relevante og nødvendige autoriteter.
Hvem skal ta seg av denne negative utviklingen? Hva er planen? «OUT» og «GUTTAS CAMPUS» er fine tiltak det, men vi må være realistiske og innse at dette ikke er nok! Ungdom er ofte ledsaget av «inspirerende» voksne kjeltringer som vifter både med «kiloer og skytevåpen», hvem, med all respekt: «sosionom» skal nå inn til dette miljøet? Skal politiet arrestere alle? Politiet har selv sagt at de ikke har ressurser til å etterforske mer en 40% av organiserte kriminelle nettverk.
Hvem skal opprette, samt formidle en effektiv og praktisk kommunikasjonslinje mellom foreldre, foresatte og relevante aktører som omhandler løsninger og handlinger? Vi trenger ikke en ny «oppvisningsparade» der politiet og SLT koordinator tar en runde på skolene og ungdomsklubbene som nok et «spill for galleriet»… Vi trenger effektive løsninger!
Vi må ikke glemme at: om denne utviklingen rundt spesielt den lave terskelen for vold hos ungdom og rekruttering til kriminalitet når sitt fulle potensiale, så er forebygging og kommunikasjon mot enkelte miljøer særdeles vanskelig og oppnå, da vil denne problematikken synligjøres på en helt annen måte. Hva er planen og hvem «styrer skuta»?
https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/politiets-trusselvurdering-ptv/politiets-trusselvurdering-2024.pdf
https://www.forskning.no/samfunnsokonomi-kriminalitet-menneskerettigheter/slik-kan-kriminalitet-forebygges/500088
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
