Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Viser til siste møte i Hovedutvalget for kunnskap, barn og unge (KBU) 20.03.2024, der Jørgen Sandtorv (FRP) stiller under «eventuelt», spørsmål til administrasjonen som angår sikkerheten til barn og ungdom som er utsatt for vold og mobbing, etter han selv har snakket med «flere kjempefrustrerte og redde foreldre» i forbindelse økt vold og mobbing på skolen. Det blir i den sammenheng «servert et tradisjonelt svar» (se «eventuelt» - fra sandefjord.kommunetv.no).
Da vil jeg i den sammenheng komme med et innspill rundt dette fra et erfaringsperspektiv, da undertegnede, med kollegaer har vært involvert i flere saker som angår vold, trusler og mobbing fra barneskole til videregående. Mine kollegaers erfaring vedrørende skolens «handlingsplan» for å løse enkelte situasjoner har så langt vist seg å være: ikke spesielt god, i den forstand at "prosedyrene" for sikkerhet og de respektive løsningene som presenteres, ofte har vist seg å være ineffektive når det gjelder ulike konflikter av arten vold og mobbing der saker er kategoriserte som alvorlige, og der det er fare for den fysiske og psykiske helsen til elever. Da skal det nevnes at det har vært noen få, positive unntak.
Om mine kollegaer og jeg skulle bli utfordret på denne uttalelsen har vi data som kan vises i det offentlige, hvilke skoler vi har erfaring med, og hvordan de ulike situasjonene har blitt håndtert av sikkerhetsansvarlige i enkelte saker vi har vært involvert i. Formålet med denne teksten er ikke å svartmale, men å oppfordre til forandring, og ikke minst handling, da det er alt for mange saker som ikke blir løst eller håndtert på en effektiv måte. Det bør være en selvfølge når det gjelder sikkerheten til barna våre, at det skal kontinuerlig utarbeides gode løsninger i forhold til sikkerheten.
Det er rektor som i all hovedsak er hovedansvarlig for sikkerheten på skolen, noe som vi har opplevd kan være frustrerende da rektor ikke nødvendigvis har forståelse, erfaring eller kompetanse rundt dette, noe som gjør at det er generelle «prosedyrer» relatert til kapittel 9a alene, som utgjør løsningene. Da skal det sies at prosedyrer er utformet for en grunn, nemlig for at de skal brukes, men «hei hei»: intuisjon, instinkt, erfaring, handlingskraft og evnen til å benytte alternative metoder kan ofte i sikkerhetssammenheng «redde liv», og det er tross alt det, når det gjelder ledere som etter min mening skiller «klinten fra hveten».
Ofte har vi blitt kontaktet av foreldre som har gitt opp skolens innsats for å finne løsninger da deres barn eller ungdom er redd for å gå på skolen, og i den sammenheng vil de forsøke andre metoder, som for eksempel å involvere private konflikthåndterere. Etter informasjonsinnhenting og intervjuer med andre foresatte ser vi fort at det er en del tiltak som ikke har blitt utført fra skolens side i forhold til kapittel 9a, og ofte blir prosessene, slik det dessverre ofte blir i politikken også, for lange og trege, noe som går utover barna.
«Ledere vokser ikke på trær» var det en gang en vis mann som sa! En «leder» som med sitt mandat har i oppgave å gjøre intet annet enn å ivareta en av de viktigste rollene i samfunnet, nemlig å beskytte barna våre, bør etter min personlige mening være standhaftig og «nådeløs» når det gjelder å finne optimale løsninger for sikkerheten!
I forsvar av rektor og lærere, så kan man ikke forvente at en utrent og uerfaren person innen sikkerhet eller konflikthåndtering kan håndtere nåtidens utfordringer når det gjelder vold, trusler og mobbing. Gamle "prosedyrer» fungerer ikke nødvendigvis i dag med hensyn til den landsdekkende og negative utviklingen vi opplever i Norge! Det hender også at kriminelle grupperinger, bestående av både ungdom og voksne dukker opp på skolene og dette kan bli farlig for de "utrente". Både lærere og rektorers sikkerhet må også ivaretas i dette her!
Da vil jeg avslutningsvis si: Jobb fortere politikere! Så MÅ vi foreldre bli flinkere til å disiplinere barna våre hjemme, når de mobber og utøver vold!
Viser til siste møte i Hovedutvalget for kunnskap, barn og unge (KBU) 20.03.2024, der Jørgen Sandtorv (FRP) stiller under «eventuelt», spørsmål til administrasjonen som angår sikkerheten til barn og ungdom som er utsatt for vold og mobbing, etter han selv har snakket med «flere kjempefrustrerte og redde foreldre» i forbindelse økt vold og mobbing på skolen. Det blir i den sammenheng «servert et tradisjonelt svar» (se «eventuelt» - fra sandefjord.kommunetv.no).
Da vil jeg i den sammenheng komme med et innspill rundt dette fra et erfaringsperspektiv, da undertegnede, med kollegaer har vært involvert i flere saker som angår vold, trusler og mobbing fra barneskole til videregående. Mine kollegaers erfaring vedrørende skolens «handlingsplan» for å løse enkelte situasjoner har så langt vist seg å være: ikke spesielt god, i den forstand at "prosedyrene" for sikkerhet og de respektive løsningene som presenteres, ofte har vist seg å være ineffektive når det gjelder ulike konflikter av arten vold og mobbing der saker er kategoriserte som alvorlige, og der det er fare for den fysiske og psykiske helsen til elever. Da skal det nevnes at det har vært noen få, positive unntak.
Om mine kollegaer og jeg skulle bli utfordret på denne uttalelsen har vi data som kan vises i det offentlige, hvilke skoler vi har erfaring med, og hvordan de ulike situasjonene har blitt håndtert av sikkerhetsansvarlige i enkelte saker vi har vært involvert i. Formålet med denne teksten er ikke å svartmale, men å oppfordre til forandring, og ikke minst handling, da det er alt for mange saker som ikke blir løst eller håndtert på en effektiv måte. Det bør være en selvfølge når det gjelder sikkerheten til barna våre, at det skal kontinuerlig utarbeides gode løsninger i forhold til sikkerheten.
Det er rektor som i all hovedsak er hovedansvarlig for sikkerheten på skolen, noe som vi har opplevd kan være frustrerende da rektor ikke nødvendigvis har forståelse, erfaring eller kompetanse rundt dette, noe som gjør at det er generelle «prosedyrer» relatert til kapittel 9a alene, som utgjør løsningene. Da skal det sies at prosedyrer er utformet for en grunn, nemlig for at de skal brukes, men «hei hei»: intuisjon, instinkt, erfaring, handlingskraft og evnen til å benytte alternative metoder kan ofte i sikkerhetssammenheng «redde liv», og det er tross alt det, når det gjelder ledere som etter min mening skiller «klinten fra hveten».
Ofte har vi blitt kontaktet av foreldre som har gitt opp skolens innsats for å finne løsninger da deres barn eller ungdom er redd for å gå på skolen, og i den sammenheng vil de forsøke andre metoder, som for eksempel å involvere private konflikthåndterere. Etter informasjonsinnhenting og intervjuer med andre foresatte ser vi fort at det er en del tiltak som ikke har blitt utført fra skolens side i forhold til kapittel 9a, og ofte blir prosessene, slik det dessverre ofte blir i politikken også, for lange og trege, noe som går utover barna.
«Ledere vokser ikke på trær» var det en gang en vis mann som sa! En «leder» som med sitt mandat har i oppgave å gjøre intet annet enn å ivareta en av de viktigste rollene i samfunnet, nemlig å beskytte barna våre, bør etter min personlige mening være standhaftig og «nådeløs» når det gjelder å finne optimale løsninger for sikkerheten!
I forsvar av rektor og lærere, så kan man ikke forvente at en utrent og uerfaren person innen sikkerhet eller konflikthåndtering kan håndtere nåtidens utfordringer når det gjelder vold, trusler og mobbing. Gamle "prosedyrer» fungerer ikke nødvendigvis i dag med hensyn til den landsdekkende og negative utviklingen vi opplever i Norge! Det hender også at kriminelle grupperinger, bestående av både ungdom og voksne dukker opp på skolene og dette kan bli farlig for de "utrente". Både lærere og rektorers sikkerhet må også ivaretas i dette her!
Da vil jeg avslutningsvis si: Jobb fortere politikere! Så MÅ vi foreldre bli flinkere til å disiplinere barna våre hjemme, når de mobber og utøver vold!
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Nikkei Editorial
Ali Fathollah-Nejad
visit website
