Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Basert på empirisk data vi selv har innhentet fra situasjoner vi har jobbet med og intervjuer med elever, foreldre og lærere, er det nå klart at denne problematikken er en type voksende kultur spesielt koblet til årskullet 2007.
«Rotårsaken» til denne utviklingen virker å i utgangspunktet dreie seg om holdningsproblemer. Hvor kommer disse holdningsproblemene fra? Det er flere faktorer som spiller inn i dette regnestykket noen kjente er:
1. Negative holdninger nedarvet fra foreldre og andre tillitspersoner, noen av disse er: (a) fordomsfulle og stigmatiserende holdninger (b) holdninger som strider imot etikk & moral i forhold til det sosiale samspillet og forståelsen av viktigheten for et solidarisk samfunn (overdrevet kultivering av selvsentriske ideer om materiell suksess).
2. Tilgang til sosiale medier og negative innflytelse, (a) «influencere» som formidler dårlige holdninger (gode og tradisjonelle rollemodeller blir byttet ut da det er mer tid som tilbringes på nett enn for eksempel på idrettsklubber), (b) musikkultur som promoterer vold, kriminalitet og negative holdninger og (c) kommunikasjonsplattformer der det lettere oppstår nettmobbing og rekruttering til voldshandlinger og kriminalitet.
3. Rekruttering av lett påvirkelige ungdommer utført av eldre og misvisende «rollemodeller», dette har en stor effekt spesielt når det gjelder kriminalitet, som vi ser mye av i disse dager. Eldre personer som taktisk oppsøker steder der ungdom oppholder seg, det er registrert flere slike tilfeller blant annet på SVGS (dette kommer fra førstehåndskilder og vitner).
4. For lite formidling av forebyggende kunnskap på skolen, spesieltrelatert til etikk & moral (hovedfokus er relatert til individuell og materiell suksess), samt videreføring av ulike «verktøy» (til elev og lærer) som virker mot rekruttering til usunne miljøer.
Det er utvilsomt en overhengende risiko for at denne type kultur kan vokse seg stor nok til at den blir svært vanskelig og kontrollere. Dette vil først oppstå i mer isolerte miljøer som aksepterer og kultiverer denne type atferd som ressurs (eksempelvis kriminelle miljøer), så vil det gradvis synliggjøres i det offentlige rom der utenforstående personer blir rammet av situasjonen. For eksempel er det steder i Sandefjord der ordinære personer unngår å ferdes i frykt for å møte utagerende atferd fra diverse klikkdannelser, her kan vi vise til flere tilfeller.
Der en volds og negativ holdningskultur får rotfeste blir det åpnet et potensielt marked for rekruttering til skumle og organiserte miljøer som påvirker ungdommen til å tjenestegjøre i et lukket samfunn som tilbyr spenning, tilhørighet, penger, respekt og muligheter for å utvikle en karriere i «hierarkiet». Det er allerede registrert slik type rekrutteringsaktivitet i Sandefjord.
Et annet problem vi står ovenfor er på systemnivå, i konsekvens av mangel på kunnskap om virkeligheten av denne situasjonen (informasjonen som blir innhente er gjerne fra politiets statistikk basert på arrestasjoner, som ikke redegjør for det realistiske bilde) og i den sammenheng blir dette alvorlige temaet ikke håndtert effektivt og det blir gjort «tiltak» som ikke har noe reel og merkbar effekt på situasjonen, men som gjerne er «politisk korrekt».
Oppsummert så virker det å være holdningsarbeidet som er «kuren» (dette kreves en kollektiv innsats, spesielt fra foreldre i de respektive husholdninger), mens «medisin» er opptrapping fra politiets side som en utøvende makt og tilstedeværelse fra forebyggende aktører i «felten» (rådgivere, konflikthåndterere og fagpersonell). Da skal det sies at, basert på erfaring når det gjelder «feltarbeid» så er ikke slik type arbeid foruten risiko.
Basert på empirisk data vi selv har innhentet fra situasjoner vi har jobbet med og intervjuer med elever, foreldre og lærere, er det nå klart at denne problematikken er en type voksende kultur spesielt koblet til årskullet 2007.
«Rotårsaken» til denne utviklingen virker å i utgangspunktet dreie seg om holdningsproblemer. Hvor kommer disse holdningsproblemene fra? Det er flere faktorer som spiller inn i dette regnestykket noen kjente er:
1. Negative holdninger nedarvet fra foreldre og andre tillitspersoner, noen av disse er: (a) fordomsfulle og stigmatiserende holdninger (b) holdninger som strider imot etikk & moral i forhold til det sosiale samspillet og forståelsen av viktigheten for et solidarisk samfunn (overdrevet kultivering av selvsentriske ideer om materiell suksess).
2. Tilgang til sosiale medier og negative innflytelse, (a) «influencere» som formidler dårlige holdninger (gode og tradisjonelle rollemodeller blir byttet ut da det er mer tid som tilbringes på nett enn for eksempel på idrettsklubber), (b) musikkultur som promoterer vold, kriminalitet og negative holdninger og (c) kommunikasjonsplattformer der det lettere oppstår nettmobbing og rekruttering til voldshandlinger og kriminalitet.
3. Rekruttering av lett påvirkelige ungdommer utført av eldre og misvisende «rollemodeller», dette har en stor effekt spesielt når det gjelder kriminalitet, som vi ser mye av i disse dager. Eldre personer som taktisk oppsøker steder der ungdom oppholder seg, det er registrert flere slike tilfeller blant annet på SVGS (dette kommer fra førstehåndskilder og vitner).
4. For lite formidling av forebyggende kunnskap på skolen, spesieltrelatert til etikk & moral (hovedfokus er relatert til individuell og materiell suksess), samt videreføring av ulike «verktøy» (til elev og lærer) som virker mot rekruttering til usunne miljøer.
Det er utvilsomt en overhengende risiko for at denne type kultur kan vokse seg stor nok til at den blir svært vanskelig og kontrollere. Dette vil først oppstå i mer isolerte miljøer som aksepterer og kultiverer denne type atferd som ressurs (eksempelvis kriminelle miljøer), så vil det gradvis synliggjøres i det offentlige rom der utenforstående personer blir rammet av situasjonen. For eksempel er det steder i Sandefjord der ordinære personer unngår å ferdes i frykt for å møte utagerende atferd fra diverse klikkdannelser, her kan vi vise til flere tilfeller.
Der en volds og negativ holdningskultur får rotfeste blir det åpnet et potensielt marked for rekruttering til skumle og organiserte miljøer som påvirker ungdommen til å tjenestegjøre i et lukket samfunn som tilbyr spenning, tilhørighet, penger, respekt og muligheter for å utvikle en karriere i «hierarkiet». Det er allerede registrert slik type rekrutteringsaktivitet i Sandefjord.
Et annet problem vi står ovenfor er på systemnivå, i konsekvens av mangel på kunnskap om virkeligheten av denne situasjonen (informasjonen som blir innhente er gjerne fra politiets statistikk basert på arrestasjoner, som ikke redegjør for det realistiske bilde) og i den sammenheng blir dette alvorlige temaet ikke håndtert effektivt og det blir gjort «tiltak» som ikke har noe reel og merkbar effekt på situasjonen, men som gjerne er «politisk korrekt».
Oppsummert så virker det å være holdningsarbeidet som er «kuren» (dette kreves en kollektiv innsats, spesielt fra foreldre i de respektive husholdninger), mens «medisin» er opptrapping fra politiets side som en utøvende makt og tilstedeværelse fra forebyggende aktører i «felten» (rådgivere, konflikthåndterere og fagpersonell). Da skal det sies at, basert på erfaring når det gjelder «feltarbeid» så er ikke slik type arbeid foruten risiko.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
