Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er forferdelig det som skjer med barn og uskyldige i Gaza, men gir det demonstrantene rett til å heve seg over loven? «Vi prøver å få et budskap ut, vi bruker den lille muligheten demokratiet har ved å ytre oss,» sa en av demonstrantene til VG.

Vi har et demokrati som er langt mer mangfoldig enn dette. Demokratiet og ytringsfriheten gir oss et stort register av muligheter og arenaer til å ytre våre synspunkter.

For en uke siden ble Sylvi Listhaug trakassert av demonstranter som var fysisk påtrengende da hun gikk på gaten. De fleste av oss ville blitt redde om vi ble utsatt for det samme. Mine tanker går ikke først og fremst til Sylvi, hun klarer seg nok. Mine tanker går til alle dem som ikke vil ta på seg verv i demokratiet vårt som følge av dette.

Hvilken type mennesker ønsker vi egentlig å ha som folkevalgte?

I Norge har det vært viktig at politikere skal representere et tverrsnitt av befolkningen. De siste årene har det blitt merkbart mer belastende å være folkevalgt. Noen blir utsatt for fysisk trakassering, andre blir belastet digitalt eller ved baksnakkelser. Facebook og kommentarfelt har sine sider. Det skremmer mange fra å delta i politikken.

Det skal stilles krav til folkevalgte. Vi må tåle å bli sett i kortene. Vi må tåle å stå opp for våre verdier og prioriteringer. Det er ikke tilfeldig at stortingssalen er formet som et romersk Colosseum hvor de folkevalgte skal kjempe for sine meninger.

En folkevalgt skal stå oppreist for sin sak. Det kan ha sin pris, men det betyr samtidig at en har tatt et standpunkt. Samtidig er det vondt om engasjement møtes med trakassering.

Politikken skal ikke være så rå at den ekskluderer store deler av befolkningen fra å delta. Det må ikke bli slik at folkevalgte kjennetegnes av tykk hud hvor alt av kritikk preller av. Vi trenger også mennesker med følelser og empati.

En må være hardhudet for å stå oppreist i enkelte debatter. De som står opp for Israel i disse dager må tydeligvis akseptere å bli banket opp. Det fikk en mann oppleve i Sandefjord den 8. mars. Tilstedeværende politi var lite til hjelp.

Vil vi virkelig ha det slik i Norge?

Det er mindre voldelig å tilkjennegi sin støtte til EU, men også her må en tåle hard motstand. Det blir sånn i saker hvor mennesker har en religiøs tilnærming til saker de brenner for – eller mot.

I et demokrati må vi tåle andres meninger. Toleranse er syretesten til et demokrati.

Norge er et godt land med et velutviklet demokrati, men demokratiet utfordres hele tiden. Likegyldigheten er demokratiets største fiende. Demokratiet må gjødsles og foredles hver eneste dag.

Jeg er stolt av at politiske motstandere kan ha en sosialt hyggelig kveld sammen, for deretter å stå i en opphetet og saklig debatt mot hverandre dagen etter. Det er en kvalitet i en verden som polariseres mer og mer.

Skal vi unngå polarisering og skyttergraver, er det neppe en god utvikling at folkevalgtes tilgjengelighet blir gradvis vanskeligere bak politisperringer. Respekt for andres meninger er god medisin for å rekruttere et tverrsnitt av befolkningen som folkevalgte.

Norge fortjener et demokrati med politikere som representerer et tverrsnitt av befolkningen. Vi har alle et ansvar for å ta vare på et godt debattklima uten behov for politisperringer. Folkevalgte må ikke bli en elite, men fortsette å være et tverrsnitt av befolkningen.

Det er forferdelig det som skjer med barn og uskyldige i Gaza, men gir det demonstrantene rett til å heve seg over loven? «Vi prøver å få et budskap ut, vi bruker den lille muligheten demokratiet har ved å ytre oss,» sa en av demonstrantene til VG.

Vi har et demokrati som er langt mer mangfoldig enn dette. Demokratiet og ytringsfriheten gir oss et stort register av muligheter og arenaer til å ytre våre synspunkter.

For en uke siden ble Sylvi Listhaug trakassert av demonstranter som var fysisk påtrengende da hun gikk på gaten. De fleste av oss ville blitt redde om vi ble utsatt for det samme. Mine tanker går ikke først og fremst til Sylvi, hun klarer seg nok. Mine tanker går til alle dem som ikke vil ta på seg verv i demokratiet vårt som følge av dette.

Hvilken type mennesker ønsker vi egentlig å ha som folkevalgte?

I Norge har det vært viktig at politikere skal representere et tverrsnitt av befolkningen. De siste årene har det blitt merkbart mer belastende å være folkevalgt. Noen blir utsatt for fysisk trakassering, andre blir belastet digitalt eller ved baksnakkelser. Facebook og kommentarfelt har sine sider. Det skremmer mange fra å delta i politikken.

Det skal stilles krav til folkevalgte. Vi må tåle å bli sett i kortene. Vi må tåle å stå opp for våre verdier og prioriteringer. Det er ikke tilfeldig at stortingssalen er formet som et romersk Colosseum hvor de folkevalgte skal kjempe for sine meninger.

En folkevalgt skal stå oppreist for sin sak. Det kan ha sin pris, men det betyr samtidig at en har tatt et standpunkt. Samtidig er det vondt om engasjement møtes med trakassering.

Politikken skal ikke være så rå at den ekskluderer store deler av befolkningen fra å delta. Det må ikke bli slik at folkevalgte kjennetegnes av tykk hud hvor alt av kritikk preller av. Vi trenger også mennesker med følelser og empati.

En må være hardhudet for å stå oppreist i enkelte debatter. De som står opp for Israel i disse dager må tydeligvis akseptere å bli banket opp. Det fikk en mann oppleve i Sandefjord den 8. mars. Tilstedeværende politi var lite til hjelp.

Vil vi virkelig ha det slik i Norge?

Det er mindre voldelig å tilkjennegi sin støtte til EU, men også her må en tåle hard motstand. Det blir sånn i saker hvor mennesker har en religiøs tilnærming til saker de brenner for – eller mot.

I et demokrati må vi tåle andres meninger. Toleranse er syretesten til et demokrati.

Norge er et godt land med et velutviklet demokrati, men demokratiet utfordres hele tiden. Likegyldigheten er demokratiets største fiende. Demokratiet må gjødsles og foredles hver eneste dag.

Jeg er stolt av at politiske motstandere kan ha en sosialt hyggelig kveld sammen, for deretter å stå i en opphetet og saklig debatt mot hverandre dagen etter. Det er en kvalitet i en verden som polariseres mer og mer.

Skal vi unngå polarisering og skyttergraver, er det neppe en god utvikling at folkevalgtes tilgjengelighet blir gradvis vanskeligere bak politisperringer. Respekt for andres meninger er god medisin for å rekruttere et tverrsnitt av befolkningen som folkevalgte.

Norge fortjener et demokrati med politikere som representerer et tverrsnitt av befolkningen. Vi har alle et ansvar for å ta vare på et godt debattklima uten behov for politisperringer. Folkevalgte må ikke bli en elite, men fortsette å være et tverrsnitt av befolkningen.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Hvordan står det til med demokratiet vårt? - Erlend Larsen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Hvordan står det til med demokratiet vårt?

7 0
25.03.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er forferdelig det som skjer med barn og uskyldige i Gaza, men gir det demonstrantene rett til å heve seg over loven? «Vi prøver å få et budskap ut, vi bruker den lille muligheten demokratiet har ved å ytre oss,» sa en av demonstrantene til VG.

Vi har et demokrati som er langt mer mangfoldig enn dette. Demokratiet og ytringsfriheten gir oss et stort register av muligheter og arenaer til å ytre våre synspunkter.

For en uke siden ble Sylvi Listhaug trakassert av demonstranter som var fysisk påtrengende da hun gikk på gaten. De fleste av oss ville blitt redde om vi ble utsatt for det samme. Mine tanker går ikke først og fremst til Sylvi, hun klarer seg nok. Mine tanker går til alle dem som ikke vil ta på seg verv i demokratiet vårt som følge av dette.

Hvilken type mennesker ønsker vi egentlig å ha som folkevalgte?

I Norge har det vært viktig at politikere skal representere et tverrsnitt av befolkningen. De siste årene har det blitt merkbart mer belastende å være folkevalgt. Noen blir utsatt for fysisk trakassering, andre blir belastet digitalt eller ved baksnakkelser. Facebook og kommentarfelt har sine sider. Det skremmer mange fra å delta i politikken.

Det skal stilles krav til folkevalgte. Vi må tåle å bli sett i kortene. Vi må tåle å stå opp for våre verdier og prioriteringer. Det er ikke tilfeldig at stortingssalen er formet som et romersk Colosseum hvor de folkevalgte skal kjempe for sine meninger.

En folkevalgt skal stå oppreist for sin sak. Det kan ha sin pris, men det betyr samtidig at en har tatt et standpunkt. Samtidig er det vondt om engasjement møtes med........

© Sandefjords Blad


Get it on Google Play