Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I artikkelen min i SB den 25.01.24, stiller jeg spørsmålet hvorfor vi kommet dit vi er. Hovedproblemet er at vi gjennom de siste 40-50 siste årene, har vi planlagt og lagt til rette for hvordan kommunen er som den er i dag. Gjennom mange små «ubetydelig» beslutninger, har vi transformert kommunen til en sommerdestinasjon som går i dvale ti måneder i året. Mange vil nok protestere og hevde at transformasjonen har skjedd fordi teknologi har ført til at vi ikke trenger byen lenger.
Men folk går ikke på posten eller i banken i Oslo sentrum lenger heller. Oslofolk har også fått såkalte bigbox-senter utenfor sentrum. Bilder fra torg og plasser i Sandefjord sentrum på 60 og 70-tallet, viser at byen var pakket med folk og full aktivitet på dagtid hver eneste dag. Paradokset er at det i dag er flere folk i Oslo sentrum på dagtid enn noen gang, i Sandefjord er det folketomt.
Hvorfor er det sånn? Jo, det er sånn fordi i Oslo har så godt kollektivtilbud, og at det er urealistisk å få det i Sandefjord, sier mange.
Ja vel, sier jeg. Så det er slik at Oslofolk strømmer til sentrum for å henge fordi det er lettvint. Poenget er at de reiser ikke til byen for å henge. Folk reiser til sentrum for å jobbe, ha møter, gå på kurs, delta på konferanser, gå restaurant og handle i butikker. Og noen trives med å bo i sentrum. Alle knutepunkt og sentrumsområder må derfor kunne tilfredsstille behov for arbeid, opplevelser, handel, læring og bolig for å fungere. Det er slike behov som gir tiltrekningskraft og gir grunnlag for bærekraftige transportløsninger.
I Sandefjord har kun én flyttestrøm økt. Voksne seniorer har solgt villaen sin, investert i rullatorer, og kjøpt kostbare sentrumsleiligheter som unge mennesker ikke har råd til. Men så har ikke unge mennesker behov for å bo i sentrum Sandefjord heller. Det er svært få kompetansearbeidsplasser i sentrum. Altså arbeidssteder man kan gå eller sykle til. Alle disse arbeidsplassene er lokalisert langt fra attraktive boområder og spredt utover i flere perifere industriområder. Innbyrdes gir ingen av dem heller grunnlag for kollektiv persontransport, og alle kjører bil dit med matpakka som eneste passasjer.
Les også
Sandefjord mangler 5000 innbyggere mellom 20-30 år
Nå er ikke alt helt mørk. Flere initiativ er tatt for å snu trenden, og vi må for all del ikke grave oss ned i store utfordringer. Men det er viktig å se de små «ubetydelige» valgene vi tar i et større og mer langsiktig bilde. Mange sier vi må skynde oss langsomt. Som eksempel vil jeg trekke fra København som eksempel. I 1960 besluttet de å sanere en prosent av parkeringsplassene årlig og samtidig legge til rette for gående og syklende. De forutså at de i fremtiden ville kvele all aktivitet med biltrafikk og parkering. Vi kan vel si at det har lykkes (sammen med Amsterdam) med å bli Europas sykkelhovedstad. Aktivitetsmulighetene i København sentrum er det heller ikke noe å si på.
Jeg håper initiativene avstedkommer en mer livlig debatt og massivt engasjement. Det er på tide at folk våkner, og kommer med spenstige ideer om bruken av våre sentrumsområder.
I artikkelen min i SB den 25.01.24, stiller jeg spørsmålet hvorfor vi kommet dit vi er. Hovedproblemet er at vi gjennom de siste 40-50 siste årene, har vi planlagt og lagt til rette for hvordan kommunen er som den er i dag. Gjennom mange små «ubetydelig» beslutninger, har vi transformert kommunen til en sommerdestinasjon som går i dvale ti måneder i året. Mange vil nok protestere og hevde at transformasjonen har skjedd fordi teknologi har ført til at vi ikke trenger byen lenger.
Men folk går ikke på posten eller i banken i Oslo sentrum lenger heller. Oslofolk har også fått såkalte bigbox-senter utenfor sentrum. Bilder fra torg og plasser i Sandefjord sentrum på 60 og 70-tallet, viser at byen var pakket med folk og full aktivitet på dagtid hver eneste dag. Paradokset er at det i dag er flere folk i Oslo sentrum på dagtid enn noen gang, i Sandefjord er det folketomt.
Hvorfor er det sånn? Jo, det er sånn fordi i Oslo har så godt kollektivtilbud, og at det er urealistisk å få det i Sandefjord, sier mange.
Ja vel, sier jeg. Så det er slik at Oslofolk strømmer til sentrum for å henge fordi det er lettvint. Poenget er at de reiser ikke til byen for å henge. Folk reiser til sentrum for å jobbe, ha møter, gå på kurs, delta på konferanser, gå restaurant og handle i butikker. Og noen trives med å bo i sentrum. Alle knutepunkt og sentrumsområder må derfor kunne tilfredsstille behov for arbeid, opplevelser, handel, læring og bolig for å fungere. Det er slike behov som gir tiltrekningskraft og gir grunnlag for bærekraftige transportløsninger.
I Sandefjord har kun én flyttestrøm økt. Voksne seniorer har solgt villaen sin, investert i rullatorer, og kjøpt kostbare sentrumsleiligheter som unge mennesker ikke har råd til. Men så har ikke unge mennesker behov for å bo i sentrum Sandefjord heller. Det er svært få kompetansearbeidsplasser i sentrum. Altså arbeidssteder man kan gå eller sykle til. Alle disse arbeidsplassene er lokalisert langt fra attraktive boområder og spredt utover i flere perifere industriområder. Innbyrdes gir ingen av dem heller grunnlag for kollektiv persontransport, og alle kjører bil dit med matpakka som eneste passasjer.
Nå er ikke alt helt mørk. Flere initiativ er tatt for å snu trenden, og vi må for all del ikke grave oss ned i store utfordringer. Men det er viktig å se de små «ubetydelige» valgene vi tar i et større og mer langsiktig bilde. Mange sier vi må skynde oss langsomt. Som eksempel vil jeg trekke fra København som eksempel. I 1960 besluttet de å sanere en prosent av parkeringsplassene årlig og samtidig legge til rette for gående og syklende. De forutså at de i fremtiden ville kvele all aktivitet med biltrafikk og parkering. Vi kan vel si at det har lykkes (sammen med Amsterdam) med å bli Europas sykkelhovedstad. Aktivitetsmulighetene i København sentrum er det heller ikke noe å si på.
Jeg håper initiativene avstedkommer en mer livlig debatt og massivt engasjement. Det er på tide at folk våkner, og kommer med spenstige ideer om bruken av våre sentrumsområder.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Vi mangler 5000 innbyggere mellom 20 og 30 år /del II
15
0
07.02.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I artikkelen min i SB den 25.01.24, stiller jeg spørsmålet hvorfor vi kommet dit vi er. Hovedproblemet er at vi gjennom de siste 40-50 siste årene, har vi planlagt og lagt til rette for hvordan kommunen er som den er i dag. Gjennom mange små «ubetydelig» beslutninger, har vi transformert kommunen til en sommerdestinasjon som går i dvale ti måneder i året. Mange vil nok protestere og hevde at transformasjonen har skjedd fordi teknologi har ført til at vi ikke trenger byen lenger.
Men folk går ikke på posten eller i banken i Oslo sentrum lenger heller. Oslofolk har også fått såkalte bigbox-senter utenfor sentrum. Bilder fra torg og plasser i Sandefjord sentrum på 60 og 70-tallet, viser at byen var pakket med folk og full aktivitet på dagtid hver eneste dag. Paradokset er at det i dag er flere folk i Oslo sentrum på dagtid enn noen gang, i Sandefjord er det folketomt.
Hvorfor er det sånn? Jo, det er sånn fordi i Oslo har så godt kollektivtilbud, og at det er urealistisk å få det i Sandefjord, sier mange.
Ja vel, sier jeg. Så det er slik at Oslofolk strømmer til sentrum for å henge fordi det er lettvint. Poenget er at de reiser ikke til byen for å henge. Folk reiser til sentrum for å jobbe, ha møter, gå på kurs, delta på konferanser, gå restaurant og handle i butikker. Og noen trives med å bo i sentrum. Alle knutepunkt og sentrumsområder må derfor kunne tilfredsstille behov for arbeid, opplevelser, handel, læring og bolig for å........
© Sandefjords Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
