Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
En skulle kanskje tro at det bare gjelder å kunne se forskjell på en «trekant» og en «firkant» når vesentlige krav til visuelle kvaliteter som takform skal vurderes ved oppføring av en ny bolig i et etablert boligstrøk. Så enkelt er det imidlertid ikke, for i kommunens administrasjon ser man gjerne litt «større på det», selv om det skulle avvike fra kravet i kommuneplanen.
Sandefjord kommuneplan 2019-2031, vedtatt 24. september 2019, er helt tydelig på estetiske krav ved oppføring av ny bolig i etablerte boligstrøk. I kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer, kapittel 2, avsnitt 2.2.3, om «Krav til visuelle kvaliteter og tilpasning for byggetiltak i eksisterende boligbebyggelse», heter det:
Ved fortetting i områder dominert av småhusbebyggelse bør nye tiltak ha småhuskarakter og størrelse/volum tilsvarende eksisterende bebyggelse i nærområdet. I områder dominert av frittliggende småhusbebyggelse bør det fortrinnsvis fortettes med samme boligtype.
For «samme boligtype» står det utvetydig beskrevet at flere «formingsfaktorer», som høyde, lengde og bredde, grunnflate, volumoppbygging, takform, og faktisk material- og fargebruk, bør hentes fra eksisterende bebyggelse i nærområdet. Takform og volumoppbygging fremheves spesifikt og skal alltid vektlegges:
Takform og/eller volumoppbygging bør være et av elementene som alltid hentes fra eksisterende bebyggelse. I nærområder med ensartet bebyggelse bør alle de ovennevnte formingsfaktorer hentes fra eksisterende bebyggelse.
Hva er et krav?
Som regel forstår vi et krav som en spesifisert beskrivelse av et planlagt produkt, løsning eller tjeneste. Funksjonelle krav beskriver funksjonene som skal designes.
Noen vil kanskje hevde at kravene i kommuneplanen ikke nødvendigvis er juridisk bindende, men de er like fullt beskrevet som krav og for ordens skyld eksemplifisert ved retningslinjer.
I kommuneplanens kapittel 2, avsnitt 2.2.3, er kravene også konkretisert med tegninger som utvetydig illustrerer nærområder der de estetiske kravene skal gjelde. Med et nærområde menes et område som omfatter tilgrensende eiendommer, eiendommer som er gjenboere, samt eiendommer langs begge sider av tilliggende vei.
Skuffende befaring.
Den 7. februar i år var hovedutvalget for miljø- og plansaker på befaringer. Ett stopp var i Vestvangveien der spørsmålet nettopp var om en planlagt ny bolig, som vil ligge omkranset av eksisterende bebyggelse, burde tilpasses gjeldende formingsfaktorer i nærområdet eller ikke.
Takutforming og høydeplassering i terrenget var sentrale ankepunkt og det var sendt inn en klage, som for øvrig kommunedirektøren hadde avvist. En representant fra kommunen ga en kort presentasjon av situasjonen. Han innledet med å kommentere nærområdet og at det var enighet om den fremherskende arkitekturen, der alle eksisterende hus har saltak. Så så lot han «blikket fare» flere hundre meter utover nærområdet, og henviste til en nabogate, der det var eksempler på eksisterende hus med flate tak. Ett av disse «husene» med flatt tak er en institusjon, ikke en enebolig.
Det skulle vise seg at politikerne i hovedutvalget, hvorav kanskje ikke alle var helt orienterte om detaljene i saken, ville støtte kommunedirektørens innstilling. Under det etterfølgende møtet i Rådhuset tok to av utvalgets representanter til orde for dette. De øvrige forholdt seg tause.
Den ene tabben rettferdiggjør ikke en annen
I Sandefjord har vi lange «tradisjoner» med å slippe foretakssomme entreprenører til bordet og la de gjennomføre sine prosjekter i god tro på at de blir både estetisk tilpasset og funksjonelle. Slik har det dessverre ofte ikke blitt og Sandefjord har en rekke eksempler på større prosjekter som vi i ettertid helst kunne vært foruten. Hva så med mindre prosjekter, og tiltak som representerer et nybygg i et etablert nærområde?
Listen over eksempler på klare avvik i tilpasning for byggetiltak i eksisterende boligbebyggelse er dessverre lang. Sånn sett er det vel lett for kommunens administrasjon å tøye aksepten for nye avvik også, med referanser til tidligere godkjennelser. Det var nettopp dette som skjedde i Vestvangveien, der kommunens representant henviste til «avvik», langt utenfor det definerte nærområdet, som alibi for et nytt avvik. Hvis det skulle være tvil, det er dessverre dette som er praksis i kommunens administrasjon og behandling av byggesaker. Og med denne praksis presenteres føringene for politikerne!
Tiltakshaver har et ansvar
Hva med tiltakshavere, de som ønsker å oppføre egen bolig i et etablert nærområde? Kan det appelleres til deres forståelse av et estetisk fellesskap og et ansvar i så måte?
For noen kanskje, men neppe alle! Norge er en nasjon av mennesker der ganske mange av oss er oppdratt til å «betrakte egen navle» og sette sine subjektive og egoistiske ønsker og preferanser «i førersetet».
Det er kanskje ikke så merkelig heller, for å bygge hus er tunge prosjekter for de fleste, så hvorfor skal vi ikke få det sånn som vi helst vil ha det? Hvorfor skal vi ta hensyn til formingsfaktorer og eksisterende bebyggelse i nærområdet hvis det er mulig «å prøve seg og slippe unna reglene»? Kanskje fordi naboene dine ser huset ditt mer enn du selv gjør. Hvordan du har det inne får være opp til deg, men hvordan du har det utvendig vil kunne påvirke mange og redusere helhetens kvaliteter.
Bygg din lille del av Norge vakkert
Tidligere farvesjef i Jotun, Bjørn Reinhardtsen, hadde et motto: «Mal din lille del av Norge vakkert!» Med det mente han at det ikke er likegyldig for et nabolag hvilken farge du velger på huset, og det er ikke sånn at en fargekolleksjon passer like godt i fjellheimen, eller ved kysten, som i tettbebygde urbane strøk. Reinhardtsen var en viktig formidler av denne kunnskapen, som ikke nødvendigvis ønsker alle «trender» like velkommen. Jotun har lansert farger som vel kan passe på et hus i «moderne funkisstil», men når en villa i klassisk sveitserstil males i en farge som ville passe bedre på en av forsvarets «leoparder», da har du bommet, grovt! Hvis derimot flere tilfeldig forbipasserende spør deg om hvilken takstein du har på huset ditt, kan det tyde på at du har gjort noe veldig riktig. Det har faktisk skjedd og det betyr at det er noe som harmonerer.
Kanskje en kombinasjon av farger som også omfatter «husets femte fasade», taket, og kanskje er det elementer i dette som hentes fra naturen og omgivelsene. Det er ikke alltid lett å sette fingeren på det, men vi mennesker vet intuitivt når noe er tiltalende og når noe ikke er det. Noen ganger gjenkjenner vi det, og vi vet hvorfor det «stemmer», andre ganger ligger det i underbevisstheten.
Reinhardsens motto kan skrives om til «bygg din lille del av Norge vakkert», og ved det appellere til sterkere felles innsikt i stilvalg som harmoniserer med det etablerte, og som likevel kan fremstå som «tidsriktige», eller «moderne». I Norge følger vi strenge byggtekniske forskrifter som trekker opp grensene for minimum av egenskaper et byggverk må oppfylle for å kunne oppføres lovlig, men hvordan boligene våre ser ut og hvordan de er avstemt innbyrdes med arkitektonisk harmoni bør det også være større fokus på. Sandefjords kommuneplan setter da også konkrete krav til dette, så det er en intensjon der et sted, men spørsmålet er om kravene, når det kommer til stykke, er «verdt papiret de er skrevet på».
En skulle kanskje tro at det bare gjelder å kunne se forskjell på en «trekant» og en «firkant» når vesentlige krav til visuelle kvaliteter som takform skal vurderes ved oppføring av en ny bolig i et etablert boligstrøk. Så enkelt er det imidlertid ikke, for i kommunens administrasjon ser man gjerne litt «større på det», selv om det skulle avvike fra kravet i kommuneplanen.
Sandefjord kommuneplan 2019-2031, vedtatt 24. september 2019, er helt tydelig på estetiske krav ved oppføring av ny bolig i etablerte boligstrøk. I kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer, kapittel 2, avsnitt 2.2.3, om «Krav til visuelle kvaliteter og tilpasning for byggetiltak i eksisterende boligbebyggelse», heter det:
Ved fortetting i områder dominert av småhusbebyggelse bør nye tiltak ha småhuskarakter og størrelse/volum tilsvarende eksisterende bebyggelse i nærområdet. I områder dominert av frittliggende småhusbebyggelse bør det fortrinnsvis fortettes med samme boligtype.
For «samme boligtype» står det utvetydig beskrevet at flere «formingsfaktorer», som høyde, lengde og bredde, grunnflate, volumoppbygging, takform, og faktisk material- og fargebruk, bør hentes fra eksisterende bebyggelse i nærområdet. Takform og volumoppbygging fremheves spesifikt og skal alltid vektlegges:
Takform og/eller volumoppbygging bør være et av elementene som alltid hentes fra eksisterende bebyggelse. I nærområder med ensartet bebyggelse bør alle de ovennevnte formingsfaktorer hentes fra eksisterende bebyggelse.
Hva er et krav?
Som regel forstår vi et krav som en spesifisert beskrivelse av et planlagt produkt, løsning eller tjeneste. Funksjonelle krav beskriver funksjonene som skal designes.
Noen vil kanskje hevde at kravene i kommuneplanen ikke nødvendigvis er juridisk bindende, men de er like fullt beskrevet som krav og for ordens skyld eksemplifisert ved retningslinjer.
I kommuneplanens kapittel 2, avsnitt 2.2.3, er kravene også konkretisert med tegninger som utvetydig illustrerer nærområder der de estetiske kravene skal gjelde. Med et nærområde menes et område som omfatter tilgrensende eiendommer, eiendommer som er gjenboere, samt eiendommer langs begge sider av tilliggende vei.
Skuffende befaring.
Den 7. februar i år var hovedutvalget for miljø- og plansaker på befaringer. Ett stopp var i Vestvangveien der spørsmålet nettopp var om en planlagt ny bolig, som vil ligge omkranset av eksisterende bebyggelse, burde tilpasses gjeldende formingsfaktorer i nærområdet eller ikke.
Takutforming og høydeplassering i terrenget var sentrale ankepunkt og det var sendt inn en klage, som for øvrig kommunedirektøren hadde avvist. En representant fra kommunen ga en kort presentasjon av situasjonen. Han innledet med å kommentere nærområdet og at det var enighet om den fremherskende arkitekturen, der alle eksisterende hus har saltak. Så så lot han «blikket fare» flere hundre meter utover nærområdet, og henviste til en nabogate, der det var eksempler på eksisterende hus med flate tak. Ett av disse «husene» med flatt tak er en institusjon, ikke en enebolig.
Det skulle vise seg at politikerne i hovedutvalget, hvorav kanskje ikke alle var helt orienterte om detaljene i saken, ville støtte kommunedirektørens innstilling. Under det etterfølgende møtet i Rådhuset tok to av utvalgets representanter til orde for dette. De øvrige forholdt seg tause.
Den ene tabben rettferdiggjør ikke en annen
I Sandefjord har vi lange «tradisjoner» med å slippe foretakssomme entreprenører til bordet og la de gjennomføre sine prosjekter i god tro på at de blir både estetisk tilpasset og funksjonelle. Slik har det dessverre ofte ikke blitt og Sandefjord har en rekke eksempler på større prosjekter som vi i ettertid helst kunne vært foruten. Hva så med mindre prosjekter, og tiltak som representerer et nybygg i et etablert nærområde?
Listen over eksempler på klare avvik i tilpasning for byggetiltak i eksisterende boligbebyggelse er dessverre lang. Sånn sett er det vel lett for kommunens administrasjon å tøye aksepten for nye avvik også, med referanser til tidligere godkjennelser. Det var nettopp dette som skjedde i Vestvangveien, der kommunens representant henviste til «avvik», langt utenfor det definerte nærområdet, som alibi for et nytt avvik. Hvis det skulle være tvil, det er dessverre dette som er praksis i kommunens administrasjon og behandling av byggesaker. Og med denne praksis presenteres føringene for politikerne!
Tiltakshaver har et ansvar
Hva med tiltakshavere, de som ønsker å oppføre egen bolig i et etablert nærområde? Kan det appelleres til deres forståelse av et estetisk fellesskap og et ansvar i så måte?
For noen kanskje, men neppe alle! Norge er en nasjon av mennesker der ganske mange av oss er oppdratt til å «betrakte egen navle» og sette sine subjektive og egoistiske ønsker og preferanser «i førersetet».
Det er kanskje ikke så merkelig heller, for å bygge hus er tunge prosjekter for de fleste, så hvorfor skal vi ikke få det sånn som vi helst vil ha det? Hvorfor skal vi ta hensyn til formingsfaktorer og eksisterende bebyggelse i nærområdet hvis det er mulig «å prøve seg og slippe unna reglene»? Kanskje fordi naboene dine ser huset ditt mer enn du selv gjør. Hvordan du har det inne får være opp til deg, men hvordan du har det utvendig vil kunne påvirke mange og redusere helhetens kvaliteter.
Bygg din lille del av Norge vakkert
Tidligere farvesjef i Jotun, Bjørn Reinhardtsen, hadde et motto: «Mal din lille del av Norge vakkert!» Med det mente han at det ikke er likegyldig for et nabolag hvilken farge du velger på huset, og det er ikke sånn at en fargekolleksjon passer like godt i fjellheimen, eller ved kysten, som i tettbebygde urbane strøk. Reinhardtsen var en viktig formidler av denne kunnskapen, som ikke nødvendigvis ønsker alle «trender» like velkommen. Jotun har lansert farger som vel kan passe på et hus i «moderne funkisstil», men når en villa i klassisk sveitserstil males i en farge som ville passe bedre på en av forsvarets «leoparder», da har du bommet, grovt! Hvis derimot flere tilfeldig forbipasserende spør deg om hvilken takstein du har på huset ditt, kan det tyde på at du har gjort noe veldig riktig. Det har faktisk skjedd og det betyr at det er noe som harmonerer.
Kanskje en kombinasjon av farger som også omfatter «husets femte fasade», taket, og kanskje er det elementer i dette som hentes fra naturen og omgivelsene. Det er ikke alltid lett å sette fingeren på det, men vi mennesker vet intuitivt når noe er tiltalende og når noe ikke er det. Noen ganger gjenkjenner vi det, og vi vet hvorfor det «stemmer», andre ganger ligger det i underbevisstheten.
Reinhardsens motto kan skrives om til «bygg din lille del av Norge vakkert», og ved det appellere til sterkere felles innsikt i stilvalg som harmoniserer med det etablerte, og som likevel kan fremstå som «tidsriktige», eller «moderne». I Norge følger vi strenge byggtekniske forskrifter som trekker opp grensene for minimum av egenskaper et byggverk må oppfylle for å kunne oppføres lovlig, men hvordan boligene våre ser ut og hvordan de er avstemt innbyrdes med arkitektonisk harmoni bør det også være større fokus på. Sandefjords kommuneplan setter da også konkrete krav til dette, så det er en intensjon der et sted, men spørsmålet er om kravene, når det kommer til stykke, er «verdt papiret de er skrevet på».
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
