Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I likhet med alle andre hadde han fått tillatelse til å stille med Israelsflagg, noe ikke andre fremmøtte respekterte. Skal vi bare tillate at slikt skjer i vårt samfunn? Hva gagner det palestinernes sak at slikt skjer?
Når det gjelder selve kvinnedagen må jeg si at hele tanken bak å sette menn og kvinner opp mot hverandre, som to parter som skal kjempe for sin rett gjennom maktkamp, er en særdeles dårlig måte å kjempe på for sine rettigheter. Dette bærer sjeldent gode frukter.
Utspringet er i stor grad marxistisk tankegang, hvor alt dreier seg om klassekamp og må møtes med revolusjon, noe som også har fått prege mye av tankesettet til de sosialistiske partiene på venstresiden. Jeg tror man kommer mye lenger om den kristne nestekjærligheten får gjennomsyre samfunnet, hvor en får løfte hverandre fram og ikke opptas av mine rettigheter og behov, men dine.
Når det gjelder parolene og sakene som løftes fram, blir jeg ikke akkurat overrasket når abort og Israel/Gaza-krigen er det som får fokus flere steder, eksempelvis i leserinnlegget til SVs Charlotte Jahren Øverby.
Som det nevnes i hennes innlegg foreligger det et forslag til ny abortlov, noe som løftes fram som en av kvinnebevegelsens viktigste saker. En lov som siden den ble innført i 1979 har tatt livet av hundretusener av de som i dag ville vært vår tids kvinner. I dag foreslås det fra flere partier å utvide abortgrensen til uke 18, men det er verken en logisk eller medisinsk begrunnet forskjell på et foster i uke 18 eller uke 22. I praksis er en abortgrense i uke 18 bare et stoppested på veien mot å fjerne abortloven fullstendig, og dermed gi kvinnen full rett til å bestemme over fosteret i magen helt fram til fødselen. Å fjerne abortgrensen er jo også et mål krefter innad i SV nasjonalt ønsker.
Hva er det som gir oss verdi, kan vi da spørre? Er det antall uker vi har levd, er det egenskaper vi har, er det hva vi kan produsere? Hvilke verdier ønsker vi å bygge landet vårt på? La meg få være klar, dette handler ikke om kvinnens frihet, men om svekket rettsvern for barnet, og menneskeliv som går tapt.
Det er vitenskapelig konsensus om at livet begynner ved unnfangelsen (96% av spurte biologer på over 1000 akademiske institusjoner rundt om i verden). At dette ikke får noen konsekvenser for vår tenkning rundt abort er underlig? 18 av 40 uker i mors mage vil barnet nå kunne være prisgitt mors valg; om det har livets rett eller ikke. Skal barnets skjebne bero på hvor godt det passer oss og våre planer, eller bør livet fra unnfangelsen ansees like ukrenkelig som alt annet menneskeliv.
Å mene at nemnder er overformmynderi avslører også hvilken holdning man har til et fullverdig og ukrenkelig liv. Nemndenes oppgave er nettopp å gi innsikt i hva som befinner seg inne i magen, skape gode refleksjoner og ta et gjennomtenkt valg. Resultatet med SVs politikk, og de andre partiene som eventuelt går inn for dagens abortlov, er en økning i antall kvinner som påføres en stor psykisk påkjenning ved å ha utført abort. Det vil også gi en stor belastning på helsepersonell som skal utføre abort på 18 uker gamle babyer, noe fagpersoner har advart sterkt mot.
La meg si det enkelt: barnet i mors mage er ikke kvinnens kropp, men i kvinnens kropp som et selvstendig og fullverdig individ, med ukrenkelig verdi. La oss løfte debatten opp på det etiske og moralske planet. Det å tale for en lov som verner om dette livet er faktisk å ta realitetene på alvor og verne om liv som har rett til å leve. I dag er kvinnens kropp et vel så farlig sted å oppholde seg som å være kvinne eller barn i Gaza.
Bare i Norge blir 35 barn i mors mage tatt livet av hver dag, uten at dette en gang blir nevnt i en eneste parole under kvinnedagen eller i mediene forøvrig.
Kvinnekampen burde heller dreies mot en innstramming i abortloven. For konsekvensen av en liberal abortlov er at den frigjør menn fra ansvaret for deres handlinger. Hadde abort kun vært tilgjengelig i de tilfeller hvor mors liv var i fare, og det i tillegg hadde vært krav til forsørgeransvar eller bistand fra barnefar, ville det ført med seg en mye større risiko ved å gjøre en kvinne gravid. Det ville styrket barnets rettsvern betraktelig og stilt oss menn ansvarlige om vi gjorde en kvinne gravid.
Vi menn må begynne å ta ansvar for våre handlinger! Vi ønsker frislipp for våre lyster, fri sex uten konsekvenser. Det er ikke å ta ansvar. Det er ingen menneskerett å ha sex. Sex hører hjemme under rammen av forpliktelse, ansvarlighet, tillit og trygghet.
Idag vet vi inderlig godt hvordan vi gjør kvinner gravide, og gjør et bevisst valg ved å gjøre noen gravide. Vi er begge ansvarlige når det skjer ved samtykke, men du som mann bærer det største ansvaret. La oss vise oss som ekte menn som har respekt for livet og for kvinnene!
Kort om en annen sak, så blir de tragiske forholdene for kvinner og barn i Gaza. Men jeg må også spørre SVs representant, hva med de israelske kvinnene, som ble lemlestet, voldtatt og bortført av Hamas? Den tragiske årsaken til hele Gazakrigen, en bestialsk terroraksjon av en terrororganisasjon som enkelte tok til orde for at drev frihetskamp. Terror er og forblir terror, det er nettopp dette Israel nå forsøker å unngå at skal skje igjen, men hvor nettopp kvinner og barn brukes som skjold av Hamas for å kunne fortsette sin kamp mot jødene. Folkerettsbrudd på folkerettsbrudd, av en terrororganisasjon som får lov til å spre sin propaganda i norske medier uforbeholdent. Enda verre er det når nordmenn som ønsker å støtte jødenes og Israels sak blir banket opp på åpen gate. Det bidrar i hvert fall ikke til fred og er en gjenganger over hele verden, hvor jøder ikke lenger våger å snakke hebraisk på åpen gate på grunn av den økende antisemittismen.
Til slutt, en sak som er fullstendig utelatt, som blir stadig mer aktuell: trusselen transkvinner utgjør for biologiske kvinner. Kvinneidrett blir truet av transkvinner som får lov til å delta i kvinneklassen, kvinnegarderober er ikke trygge fordi transkvinner gjør krav på å benytte seg av kvinnegarderober, uavhengig om de har gått igjennom kjønnskorrigerende behandling eller ikke, og i kvinnefengsler begår transkvinner vold og overgrep mot andre kvinner som sitter fengslet.
Ikke minst må det nevnes at selve forståelsen av hva en kvinne er, er under press. Idag omdefineres mor til fødeperson og “menn som menstruerer” skaper fullstendig forvirring rundt forståelsen av kjønn. Da J. K. Rowling tok til motmæle mot dette, for å verne om kvinnens identitet og som feminist, opplevede hun massiv motbør og kansellering for det som ble oppfattet som diskriminerende holdninger. Burde ikke kvinner stå opp for slike? Dette truer selve kvinnens identitet!
Vi må stille oss spørsmålet som Matt Walsh gjør i sin brennaktuelle dokumentar: “What is a woman?”. Der står kvinnekampen idag!
I likhet med alle andre hadde han fått tillatelse til å stille med Israelsflagg, noe ikke andre fremmøtte respekterte. Skal vi bare tillate at slikt skjer i vårt samfunn? Hva gagner det palestinernes sak at slikt skjer?
Når det gjelder selve kvinnedagen må jeg si at hele tanken bak å sette menn og kvinner opp mot hverandre, som to parter som skal kjempe for sin rett gjennom maktkamp, er en særdeles dårlig måte å kjempe på for sine rettigheter. Dette bærer sjeldent gode frukter.
Utspringet er i stor grad marxistisk tankegang, hvor alt dreier seg om klassekamp og må møtes med revolusjon, noe som også har fått prege mye av tankesettet til de sosialistiske partiene på venstresiden. Jeg tror man kommer mye lenger om den kristne nestekjærligheten får gjennomsyre samfunnet, hvor en får løfte hverandre fram og ikke opptas av mine rettigheter og behov, men dine.
Når det gjelder parolene og sakene som løftes fram, blir jeg ikke akkurat overrasket når abort og Israel/Gaza-krigen er det som får fokus flere steder, eksempelvis i leserinnlegget til SVs Charlotte Jahren Øverby.
Som det nevnes i hennes innlegg foreligger det et forslag til ny abortlov, noe som løftes fram som en av kvinnebevegelsens viktigste saker. En lov som siden den ble innført i 1979 har tatt livet av hundretusener av de som i dag ville vært vår tids kvinner. I dag foreslås det fra flere partier å utvide abortgrensen til uke 18, men det er verken en logisk eller medisinsk begrunnet forskjell på et foster i uke 18 eller uke 22. I praksis er en abortgrense i uke 18 bare et stoppested på veien mot å fjerne abortloven fullstendig, og dermed gi kvinnen full rett til å bestemme over fosteret i magen helt fram til fødselen. Å fjerne abortgrensen er jo også et mål krefter innad i SV nasjonalt ønsker.
Hva er det som gir oss verdi, kan vi da spørre? Er det antall uker vi har levd, er det egenskaper vi har, er det hva vi kan produsere? Hvilke verdier ønsker vi å bygge landet vårt på? La meg få være klar, dette handler ikke om kvinnens frihet, men om svekket rettsvern for barnet, og menneskeliv som går tapt.
Det er vitenskapelig konsensus om at livet begynner ved unnfangelsen (96% av spurte biologer på over 1000 akademiske institusjoner rundt om i verden). At dette ikke får noen konsekvenser for vår tenkning rundt abort er underlig? 18 av 40 uker i mors mage vil barnet nå kunne være prisgitt mors valg; om det har livets rett eller ikke. Skal barnets skjebne bero på hvor godt det passer oss og våre planer, eller bør livet fra unnfangelsen ansees like ukrenkelig som alt annet menneskeliv.
Å mene at nemnder er overformmynderi avslører også hvilken holdning man har til et fullverdig og ukrenkelig liv. Nemndenes oppgave er nettopp å gi innsikt i hva som befinner seg inne i magen, skape gode refleksjoner og ta et gjennomtenkt valg. Resultatet med SVs politikk, og de andre partiene som eventuelt går inn for dagens abortlov, er en økning i antall kvinner som påføres en stor psykisk påkjenning ved å ha utført abort. Det vil også gi en stor belastning på helsepersonell som skal utføre abort på 18 uker gamle babyer, noe fagpersoner har advart sterkt mot.
La meg si det enkelt: barnet i mors mage er ikke kvinnens kropp, men i kvinnens kropp som et selvstendig og fullverdig individ, med ukrenkelig verdi. La oss løfte debatten opp på det etiske og moralske planet. Det å tale for en lov som verner om dette livet er faktisk å ta realitetene på alvor og verne om liv som har rett til å leve. I dag er kvinnens kropp et vel så farlig sted å oppholde seg som å være kvinne eller barn i Gaza.
Bare i Norge blir 35 barn i mors mage tatt livet av hver dag, uten at dette en gang blir nevnt i en eneste parole under kvinnedagen eller i mediene forøvrig.
Kvinnekampen burde heller dreies mot en innstramming i abortloven. For konsekvensen av en liberal abortlov er at den frigjør menn fra ansvaret for deres handlinger. Hadde abort kun vært tilgjengelig i de tilfeller hvor mors liv var i fare, og det i tillegg hadde vært krav til forsørgeransvar eller bistand fra barnefar, ville det ført med seg en mye større risiko ved å gjøre en kvinne gravid. Det ville styrket barnets rettsvern betraktelig og stilt oss menn ansvarlige om vi gjorde en kvinne gravid.
Vi menn må begynne å ta ansvar for våre handlinger! Vi ønsker frislipp for våre lyster, fri sex uten konsekvenser. Det er ikke å ta ansvar. Det er ingen menneskerett å ha sex. Sex hører hjemme under rammen av forpliktelse, ansvarlighet, tillit og trygghet.
Idag vet vi inderlig godt hvordan vi gjør kvinner gravide, og gjør et bevisst valg ved å gjøre noen gravide. Vi er begge ansvarlige når det skjer ved samtykke, men du som mann bærer det største ansvaret. La oss vise oss som ekte menn som har respekt for livet og for kvinnene!
Kort om en annen sak, så blir de tragiske forholdene for kvinner og barn i Gaza. Men jeg må også spørre SVs representant, hva med de israelske kvinnene, som ble lemlestet, voldtatt og bortført av Hamas? Den tragiske årsaken til hele Gazakrigen, en bestialsk terroraksjon av en terrororganisasjon som enkelte tok til orde for at drev frihetskamp. Terror er og forblir terror, det er nettopp dette Israel nå forsøker å unngå at skal skje igjen, men hvor nettopp kvinner og barn brukes som skjold av Hamas for å kunne fortsette sin kamp mot jødene. Folkerettsbrudd på folkerettsbrudd, av en terrororganisasjon som får lov til å spre sin propaganda i norske medier uforbeholdent. Enda verre er det når nordmenn som ønsker å støtte jødenes og Israels sak blir banket opp på åpen gate. Det bidrar i hvert fall ikke til fred og er en gjenganger over hele verden, hvor jøder ikke lenger våger å snakke hebraisk på åpen gate på grunn av den økende antisemittismen.
Til slutt, en sak som er fullstendig utelatt, som blir stadig mer aktuell: trusselen transkvinner utgjør for biologiske kvinner. Kvinneidrett blir truet av transkvinner som får lov til å delta i kvinneklassen, kvinnegarderober er ikke trygge fordi transkvinner gjør krav på å benytte seg av kvinnegarderober, uavhengig om de har gått igjennom kjønnskorrigerende behandling eller ikke, og i kvinnefengsler begår transkvinner vold og overgrep mot andre kvinner som sitter fengslet.
Ikke minst må det nevnes at selve forståelsen av hva en kvinne er, er under press. Idag omdefineres mor til fødeperson og “menn som menstruerer” skaper fullstendig forvirring rundt forståelsen av kjønn. Da J. K. Rowling tok til motmæle mot dette, for å verne om kvinnens identitet og som feminist, opplevede hun massiv motbør og kansellering for det som ble oppfattet som diskriminerende holdninger. Burde ikke kvinner stå opp for slike? Dette truer selve kvinnens identitet!
Vi må stille oss spørsmålet som Matt Walsh gjør i sin brennaktuelle dokumentar: “What is a woman?”. Der står kvinnekampen idag!
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
