Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I en tid hvor ignoranse og mangel på kunnskap utgjør en betydelig del av utfordringene, ser det ut til at Sandefjord kommune står overfor betydelige hindringer i arbeidet med å dempe utviklingen av kriminalitet blant unge og tilveksten av slike problemer. En særlig bekymring er kommunens praksis med å "hvitvaske" utfordringene ved å presentere dem som mindre alvorlige enn de er, spesielt under samarbeidet med politiet, der turen til foreldrene til ungdomsskoleelevene blir mer en oppvisning i overfladiskhet enn en ærlig konfrontasjon med virkeligheten.

Men jeg er tilhenger av at det skapes dialog, den må bare være ærlig.

Det blir ytterligere komplisert av frykten for å tale ungdommen ned ved å ta tak i de faktiske hendelsene begått av unge. Denne vegringen kan potensielt neglisjere ofrene og undergrave alvoret i situasjonen. Som samfunn har vi et ansvar for å håndtere problemene direkte og åpenhjertig.

Det er også påfallende at tiltakene som er iverksatt for unge, basert på erfaringer fra både Oslo og Sverige, ikke synes å treffe de gruppene som faktisk er berørt av den aktuelle problematikken. Noe pekes på av tidligere ansatt i politiet. Det reiser spørsmål om hvorvidt vår tilnærming tar hensyn til mangfoldet av utfordringer og behov som eksisterer blant de unge i Sandefjord. Fersk Rapport fra Sverige viser også utfordringen rundt generell forebygging.

I lys av dette inviteres politikere (lokalt som nasjonalt) og kommunen til å reflektere grundig over disse bekymringene og vurdere en mer realistisk, åpen og målrettet tilnærming til kriminalitetsbekjempelse blant unge. Det er på tide å erkjenne virkeligheten og ta i bruk effektive strategier for å sikre en tryggere og mer inkluderende fremtid for alle innbyggere.

Derfor er på høy tid å rette oppmerksomheten mot de konkrete tjenestene som er dedikert til å adressere utfordringene knyttet til kriminalitet i vårt samfunn. Vi ønsker å forstå ikke bare hvordan dere jobber med reparasjon og ettervern, men også hvilke omfattende tiltak som er på plass for å forebygge kriminalitet.

Vi ber om klarhet rundt hvilke spesifikke tjenester som er tilgjengelige for de som er involvert i kriminalitet, og hvordan disse tjenestene er differensiert for forebygging, reparasjon og ettervern. Det er også viktig å få innsikt i den overordnede planen for å bekjempe den økende kriminaliteten i vårt område, med spesifikke fokusområder for hver av disse fasene. Av hva som foreligger offentlig er det kun kulepunkter i forhold til politirådet med henvisning til «trygge lokal samfunn» og SLT sin nasjonale veiviser, et avsnitt i planen om forebygging og en plan fra 2016 forebygging og radikalisering. Vi mangler en overordnet og spisset plan, med god lokal forankring, ikke kun henvisning til nasjonale generelle planer.

En annen essensiell dimensjon av denne diskusjonen er hvordan dagens tjenester blir målt i henhold til forebygging, reparasjon og ettervern. Hvilke metoder og indikatorer brukes for å evaluere suksessen til de eksisterende programmene innenfor disse ulike aspektene? Å forstå effektiviteten av tiltakene i hver fase er avgjørende for å gjøre informerte beslutninger om retningen av vårt samfunns innsats mot kriminalitet.

Vi oppfordrer dere til å gi tydelige svar på disse spørsmålene og håper på åpenhet om de pågående initiativene for forebygging, reparasjon og ettervern. Et hint er at tiltakene iverksatt på et generelt grunnlag ikke treffer denne problematikken. En holistisk tilnærming er nødvendig for å skape et tryggere og mer rettferdig samfunn for alle.

I en tid hvor ignoranse og mangel på kunnskap utgjør en betydelig del av utfordringene, ser det ut til at Sandefjord kommune står overfor betydelige hindringer i arbeidet med å dempe utviklingen av kriminalitet blant unge og tilveksten av slike problemer. En særlig bekymring er kommunens praksis med å "hvitvaske" utfordringene ved å presentere dem som mindre alvorlige enn de er, spesielt under samarbeidet med politiet, der turen til foreldrene til ungdomsskoleelevene blir mer en oppvisning i overfladiskhet enn en ærlig konfrontasjon med virkeligheten.

Men jeg er tilhenger av at det skapes dialog, den må bare være ærlig.

Det blir ytterligere komplisert av frykten for å tale ungdommen ned ved å ta tak i de faktiske hendelsene begått av unge. Denne vegringen kan potensielt neglisjere ofrene og undergrave alvoret i situasjonen. Som samfunn har vi et ansvar for å håndtere problemene direkte og åpenhjertig.

Det er også påfallende at tiltakene som er iverksatt for unge, basert på erfaringer fra både Oslo og Sverige, ikke synes å treffe de gruppene som faktisk er berørt av den aktuelle problematikken. Noe pekes på av tidligere ansatt i politiet. Det reiser spørsmål om hvorvidt vår tilnærming tar hensyn til mangfoldet av utfordringer og behov som eksisterer blant de unge i Sandefjord. Fersk Rapport fra Sverige viser også utfordringen rundt generell forebygging.

I lys av dette inviteres politikere (lokalt som nasjonalt) og kommunen til å reflektere grundig over disse bekymringene og vurdere en mer realistisk, åpen og målrettet tilnærming til kriminalitetsbekjempelse blant unge. Det er på tide å erkjenne virkeligheten og ta i bruk effektive strategier for å sikre en tryggere og mer inkluderende fremtid for alle innbyggere.

Derfor er på høy tid å rette oppmerksomheten mot de konkrete tjenestene som er dedikert til å adressere utfordringene knyttet til kriminalitet i vårt samfunn. Vi ønsker å forstå ikke bare hvordan dere jobber med reparasjon og ettervern, men også hvilke omfattende tiltak som er på plass for å forebygge kriminalitet.

Vi ber om klarhet rundt hvilke spesifikke tjenester som er tilgjengelige for de som er involvert i kriminalitet, og hvordan disse tjenestene er differensiert for forebygging, reparasjon og ettervern. Det er også viktig å få innsikt i den overordnede planen for å bekjempe den økende kriminaliteten i vårt område, med spesifikke fokusområder for hver av disse fasene. Av hva som foreligger offentlig er det kun kulepunkter i forhold til politirådet med henvisning til «trygge lokal samfunn» og SLT sin nasjonale veiviser, et avsnitt i planen om forebygging og en plan fra 2016 forebygging og radikalisering. Vi mangler en overordnet og spisset plan, med god lokal forankring, ikke kun henvisning til nasjonale generelle planer.

En annen essensiell dimensjon av denne diskusjonen er hvordan dagens tjenester blir målt i henhold til forebygging, reparasjon og ettervern. Hvilke metoder og indikatorer brukes for å evaluere suksessen til de eksisterende programmene innenfor disse ulike aspektene? Å forstå effektiviteten av tiltakene i hver fase er avgjørende for å gjøre informerte beslutninger om retningen av vårt samfunns innsats mot kriminalitet.

Vi oppfordrer dere til å gi tydelige svar på disse spørsmålene og håper på åpenhet om de pågående initiativene for forebygging, reparasjon og ettervern. Et hint er at tiltakene iverksatt på et generelt grunnlag ikke treffer denne problematikken. En holistisk tilnærming er nødvendig for å skape et tryggere og mer rettferdig samfunn for alle.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Når ingen lytter! - Thore Sebastian Nielsen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Når ingen lytter!

8 0
12.12.2023

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I en tid hvor ignoranse og mangel på kunnskap utgjør en betydelig del av utfordringene, ser det ut til at Sandefjord kommune står overfor betydelige hindringer i arbeidet med å dempe utviklingen av kriminalitet blant unge og tilveksten av slike problemer. En særlig bekymring er kommunens praksis med å "hvitvaske" utfordringene ved å presentere dem som mindre alvorlige enn de er, spesielt under samarbeidet med politiet, der turen til foreldrene til ungdomsskoleelevene blir mer en oppvisning i overfladiskhet enn en ærlig konfrontasjon med virkeligheten.

Men jeg er tilhenger av at det skapes dialog, den må bare være ærlig.

Det blir ytterligere komplisert av frykten for å tale ungdommen ned ved å ta tak i de faktiske hendelsene begått av unge. Denne vegringen kan potensielt neglisjere ofrene og undergrave alvoret i situasjonen. Som samfunn har vi et ansvar for å håndtere problemene direkte og åpenhjertig.

Det er også påfallende at tiltakene som er iverksatt for unge, basert på erfaringer fra både Oslo og Sverige, ikke synes å treffe de gruppene som faktisk er berørt av den aktuelle problematikken. Noe pekes på av tidligere ansatt i politiet. Det reiser spørsmål om hvorvidt vår tilnærming tar hensyn til mangfoldet av utfordringer og behov som eksisterer blant de unge i Sandefjord. Fersk Rapport fra Sverige viser også utfordringen rundt generell forebygging.

I lys av dette inviteres politikere (lokalt som nasjonalt) og kommunen til å reflektere grundig over disse bekymringene og vurdere en mer realistisk, åpen og målrettet tilnærming til kriminalitetsbekjempelse blant unge. Det er på tide å erkjenne virkeligheten og ta i bruk effektive strategier for å sikre en........

© Sandefjords Blad


Get it on Google Play