Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Pandemien hadde nå offisielt også rammet oss i Norge såpass hardt at vi måtte stenge ned. Jeg husker den nyheten som dramatisk, men også at mange rundt meg tenkte at dette var helt supert, fordi de regnet med at tiltakene kun kom til å vare i noen uker.
Så feil kan man ta.
Kort tid etter dette begynte klappingen for våre sykepleiere og for helsepersonellet som sto beinhardt på for hele landet da vi ble rammet av krisen. Folk klappet for at de jobbet overtid, for at de risikerte å bli smittet, og for at de fortsatte å stå på for oss dag inn og dag ut i over to år. Den gangen var det jeg som var altfor naiv, for jeg trodde at denne applausen endelig betydde et taktskifte for helsepersonell. Kanskje vi som samfunn nå endelig skulle gi dem mer overkommelige turnuser, bedre bemanning og lønnsøkningen de fortjener?
Så feil kan man ta.
Da krisen rammet Norge skrek privat sektor etter hjelp, og det fikk de. Støtten enkelte sektorer og selskaper fikk var enorm. De ti største selskapene, som fikk den ene krisepakken etter den andre, endte opp med å få flere milliarder til sammen i løpet av et års tid. Disse selskapene hadde kun betalt en brøkdel av beløpet de fikk fra 2020 til 2021 inn som skatt fra 2015 til 2019. De fikk altså drøyt fire ganger mer penger av oss i løpet av et år enn det de selv hadde betalt inn til statskassa på fem år. De fikk den rause støtten i håp om at de skulle vise oss den samme raushet tilbake under lysere tider.
Så feil kan man ta.
Siden koronaen traff oss har vi vist måtehold år inn og år ut, 2020 var i praksis et nulloppgjør. 2021 var et katastrofeår med stor reallønnsnedgang. Oppgjøret i 2022 skulle kompensere for hvor dårlig oppgjøret i 2021 endte opp med å bli, men prisstigningen ble såpass mye høyere enn estimert at også 2022 endte opp med å bli et år med stor reallønnsnedgang. 2023 var nok et år med noe nedgang for de fleste. Så da skulle kanskje 2024 endelig bli året vi ble møtt med den samme dugnadsånden vi viste for et par år siden?
Så feil kan ma … eller … tja …
Dette oppgjøret ender jo faktisk opp med reallønnsvekst, men det skulle nesten bare mangle. Etter fire år med oppgjør som har ført til mange prosent i reallønnsnedgang, får vi kun en liten brøkdel tilbake i 2024. Mildt sagt en seier med en bismak. Min store frykt er det store bildet. I dette tempoet ser vi ut til muligens å være tilbake til 2020-nivå i 2030. Da vil lønna i praksis ha stått bom stille i ti år.
Nå håper jeg at jeg tar feil.
Pandemien hadde nå offisielt også rammet oss i Norge såpass hardt at vi måtte stenge ned. Jeg husker den nyheten som dramatisk, men også at mange rundt meg tenkte at dette var helt supert, fordi de regnet med at tiltakene kun kom til å vare i noen uker.
Så feil kan man ta.
Kort tid etter dette begynte klappingen for våre sykepleiere og for helsepersonellet som sto beinhardt på for hele landet da vi ble rammet av krisen. Folk klappet for at de jobbet overtid, for at de risikerte å bli smittet, og for at de fortsatte å stå på for oss dag inn og dag ut i over to år. Den gangen var det jeg som var altfor naiv, for jeg trodde at denne applausen endelig betydde et taktskifte for helsepersonell. Kanskje vi som samfunn nå endelig skulle gi dem mer overkommelige turnuser, bedre bemanning og lønnsøkningen de fortjener?
Så feil kan man ta.
Da krisen rammet Norge skrek privat sektor etter hjelp, og det fikk de. Støtten enkelte sektorer og selskaper fikk var enorm. De ti største selskapene, som fikk den ene krisepakken etter den andre, endte opp med å få flere milliarder til sammen i løpet av et års tid. Disse selskapene hadde kun betalt en brøkdel av beløpet de fikk fra 2020 til 2021 inn som skatt fra 2015 til 2019. De fikk altså drøyt fire ganger mer penger av oss i løpet av et år enn det de selv hadde betalt inn til statskassa på fem år. De fikk den rause støtten i håp om at de skulle vise oss den samme raushet tilbake under lysere tider.
Så feil kan man ta.
Siden koronaen traff oss har vi vist måtehold år inn og år ut, 2020 var i praksis et nulloppgjør. 2021 var et katastrofeår med stor reallønnsnedgang. Oppgjøret i 2022 skulle kompensere for hvor dårlig oppgjøret i 2021 endte opp med å bli, men prisstigningen ble såpass mye høyere enn estimert at også 2022 endte opp med å bli et år med stor reallønnsnedgang. 2023 var nok et år med noe nedgang for de fleste. Så da skulle kanskje 2024 endelig bli året vi ble møtt med den samme dugnadsånden vi viste for et par år siden?
Så feil kan ma … eller … tja …
Dette oppgjøret ender jo faktisk opp med reallønnsvekst, men det skulle nesten bare mangle. Etter fire år med oppgjør som har ført til mange prosent i reallønnsnedgang, får vi kun en liten brøkdel tilbake i 2024. Mildt sagt en seier med en bismak. Min store frykt er det store bildet. I dette tempoet ser vi ut til muligens å være tilbake til 2020-nivå i 2030. Da vil lønna i praksis ha stått bom stille i ti år.
Nå håper jeg at jeg tar feil.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Dugnadsånden vi viste i 2020 får vi ikke tilbake i 2024
10
0
12.04.2024
Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Pandemien hadde nå offisielt også rammet oss i Norge såpass hardt at vi måtte stenge ned. Jeg husker den nyheten som dramatisk, men også at mange rundt meg tenkte at dette var helt supert, fordi de regnet med at tiltakene kun kom til å vare i noen uker.
Så feil kan man ta.
Kort tid etter dette begynte klappingen for våre sykepleiere og for helsepersonellet som sto beinhardt på for hele landet da vi ble rammet av krisen. Folk klappet for at de jobbet overtid, for at de risikerte å bli smittet, og for at de fortsatte å stå på for oss dag inn og dag ut i over to år. Den gangen var det jeg som var altfor naiv, for jeg trodde at denne applausen endelig betydde et taktskifte for helsepersonell. Kanskje vi som samfunn nå endelig skulle gi dem mer overkommelige turnuser, bedre bemanning og lønnsøkningen de fortjener?
Så feil kan man ta.
Da krisen rammet Norge skrek privat sektor etter hjelp, og det fikk de. Støtten enkelte sektorer og selskaper fikk var enorm. De ti største selskapene, som fikk den ene krisepakken etter den andre, endte opp med å få flere milliarder til sammen i løpet av et års tid. Disse selskapene hadde kun betalt en brøkdel av beløpet de fikk fra 2020 til 2021 inn som skatt fra........
© Tønsbergs Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
