Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det var gøy og spennende å dra på «øya». Først med snekka til far, så på egen hånd med jolle. Vi henta blåskjell og kokte, og vi sto på svaberga med stengene våre. Torsk, sei og hvitting beit villig. Vi dykka med dykkermaske og svømmeføtter og oppdaga livet under vann. Utrolig spennende å studere småkrabber, sjøstjerner, kråkeboller, tang og tare som det fantes rikelig av nærmest over alt. Kråkebollene var skumle. Sjøstjernene var stilige, og veldig moro var det å trykke på blærene på grisetanga. I timevis kunne vi ligge på svaberga med krabbesnørene ute. Krabbene ble oppbevart i bøtte, satt ut igjen, og fiska på nytt flere ganger hver dag.
Les også
Oslofjorden: Det skjer ikke stort
Dessverre har situasjonen de siste tiåra blitt kraftig forverret. Fra 1960-tallet overtok moderne og mer effektive fangstredskaper. Bunntrål ødela mye av sjøbunnen. Beskatningen av fiskeressurser har alltid vært større enn bestandene tålte. Utfyllinger, mudring og utbygginger ødela strandsonen. Ålegress og tareskog som matfat, yngleplass og skjul for småfisk forsvant. Nå er nærmest all fisk borte, og dermed også mye sjøfugl. Alger, bl.a. lurv blomstrer opp og kveler tang, tare og ålegras. Blåskjell er vekk, og torskefiske er forbudt.
Les også
Det som gjør meg så opprørt
Fjorden får tilført mer nitrogen og fosfor enn den klarer å absorbere. Den er overgjødsla! De største synderne er kommunal kloakk, dvs urin, og avrenning fra jordbruket med ca. 40 prosent hver. Rundt halvparten av Norges befolkning tilhører nedbørsfeltet til fjorden, og befolkningen øker. For å redde fjorden må først og fremst nitrogennivået ned.
Les også
Tønsberg får støtte til å fjerne nitrogen
Staten må bidra med penger
Skal fjorden reddes, må en rekke tiltak må settes i verk straks. Jordbruket og fisket må reguleres sterkere med absolutte og lovpålagte krav. Stortinget har varsla påbud om nitrogenrensing for kystkommunene med krav om rensing fra 2030. Det er bra, men ikke nok, for alle de store elvene ender i Oslofjorden. Hele nedbørsfeltet til fra Hardangervidda til Rondane, med 118 kommuner, må få tilsvarende krav til rensing. Vi mener at staten må ta ledelsen med en samlet plan for nitrogenrensing og gi tilskudd til planlegging og bygging av slike renseanlegg.
Ved andre store miljøoppgaver, som Mjøsaksjonen på 1980-tallet, har staten bidratt økonomisk. Noen få kloakkanlegg i Indre Oslofjord har nitrogenrensing. Staten bidro også her. Det som er gjennomført av nitrogenrensing, er gjennomført med statlig støtte. Det må til nå også.
Les også
Erik er veldig fornøyd med båtforeningens investering: – Fy flate, vi er stolte
Oslofjorden har en unik kystnatur over og under vann, men presset på fjorden har vært for stort i flere tiår. Miljødirektoratet følger utviklingen. Konklusjonen er at tilstanden i fjorden ikke har bedret seg de siste årene. Det er godt kjent og begrunna hva som må til for å rense fjorden. Det handler om politisk vilje, prioritering og økonomi.
Skal våre barnebarn oppleve det rike livet i Oslofjorden med fiske, småkrabber, sjøstjerner, blåskjell, blæretang og alt annet vi tok som en selvfølge i vår barndom, holder det ikke med vakre ord. Handling må til.
Det var gøy og spennende å dra på «øya». Først med snekka til far, så på egen hånd med jolle. Vi henta blåskjell og kokte, og vi sto på svaberga med stengene våre. Torsk, sei og hvitting beit villig. Vi dykka med dykkermaske og svømmeføtter og oppdaga livet under vann. Utrolig spennende å studere småkrabber, sjøstjerner, kråkeboller, tang og tare som det fantes rikelig av nærmest over alt. Kråkebollene var skumle. Sjøstjernene var stilige, og veldig moro var det å trykke på blærene på grisetanga. I timevis kunne vi ligge på svaberga med krabbesnørene ute. Krabbene ble oppbevart i bøtte, satt ut igjen, og fiska på nytt flere ganger hver dag.
Dessverre har situasjonen de siste tiåra blitt kraftig forverret. Fra 1960-tallet overtok moderne og mer effektive fangstredskaper. Bunntrål ødela mye av sjøbunnen. Beskatningen av fiskeressurser har alltid vært større enn bestandene tålte. Utfyllinger, mudring og utbygginger ødela strandsonen. Ålegress og tareskog som matfat, yngleplass og skjul for småfisk forsvant. Nå er nærmest all fisk borte, og dermed også mye sjøfugl. Alger, bl.a. lurv blomstrer opp og kveler tang, tare og ålegras. Blåskjell er vekk, og torskefiske er forbudt.
Fjorden får tilført mer nitrogen og fosfor enn den klarer å absorbere. Den er overgjødsla! De største synderne er kommunal kloakk, dvs urin, og avrenning fra jordbruket med ca. 40 prosent hver. Rundt halvparten av Norges befolkning tilhører nedbørsfeltet til fjorden, og befolkningen øker. For å redde fjorden må først og fremst nitrogennivået ned.
Skal fjorden reddes, må en rekke tiltak må settes i verk straks. Jordbruket og fisket må reguleres sterkere med absolutte og lovpålagte krav. Stortinget har varsla påbud om nitrogenrensing for kystkommunene med krav om rensing fra 2030. Det er bra, men ikke nok, for alle de store elvene ender i Oslofjorden. Hele nedbørsfeltet til fra Hardangervidda til Rondane, med 118 kommuner, må få tilsvarende krav til rensing. Vi mener at staten må ta ledelsen med en samlet plan for nitrogenrensing og gi tilskudd til planlegging og bygging av slike renseanlegg.
Ved andre store miljøoppgaver, som Mjøsaksjonen på 1980-tallet, har staten bidratt økonomisk. Noen få kloakkanlegg i Indre Oslofjord har nitrogenrensing. Staten bidro også her. Det som er gjennomført av nitrogenrensing, er gjennomført med statlig støtte. Det må til nå også.
Oslofjorden har en unik kystnatur over og under vann, men presset på fjorden har vært for stort i flere tiår. Miljødirektoratet følger utviklingen. Konklusjonen er at tilstanden i fjorden ikke har bedret seg de siste årene. Det er godt kjent og begrunna hva som må til for å rense fjorden. Det handler om politisk vilje, prioritering og økonomi.
Skal våre barnebarn oppleve det rike livet i Oslofjorden med fiske, småkrabber, sjøstjerner, blåskjell, blæretang og alt annet vi tok som en selvfølge i vår barndom, holder det ikke med vakre ord. Handling må til.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Rami G Khouri
Nikkei Editorial
visit website
