Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi er forpliktet til å hjelpe dem. Først og fremst av hensyn til at Ukraina skal overleve som nasjon, men også for å hindre at Putin skal utvide krigen. Vi ser av retorikken hans at dette dreier seg om noe langt mer enn å holde NATO på avstand. Dette handler om å bygge opp Russlands maktposisjon i verden.

Det har gått to år siden den storstilte invasjonen og ti år etter at Russland gikk til krig mot Ukraina. Det er ingen ting som tyder på en snarlig løsning. Det nærmeste en kan kalle et lyspunkt er at Putin ikke har truet med å bruke atomvåpen på en stund.

Les også

Skagerak er stengt – kontinentet er isolert

Situasjonen er like mørk i dag som den var for to år siden. Det eneste vi vet, er at krigen er avgrenset til Ukraina. Den fikk heldigvis ikke utvide seg til flere land. Det som er overveiende sannsynlig, er at Putin hadde fortsatt krigen dersom Ukraina hadde falt i løpet av en uke.

Dersom hans mål var å samle Sovjetunionen igjen, ville vi vært i krig fra samme dag som russiske styrker hadde krysset grensen til de baltiske stater. Estland, Latvia og Litauen er NATO-medlemmer og del av vår kollektive forsikringsordning.

Les også

Gammal tran ispedd en og annen Viagra.

Gjør mye for Ukraina

På sett og vis er vi del av krigen. Vi bruker store ressurser på å hjelpe Ukraina. Norske soldater utdanner ukrainske rekrutter, gir ukrainske soldater opplæring innenfor en rekke militære disipliner som skarpskyting, ledelse og sanitet. Ved å gi dem denne hjelpen frigjør vi ukrainske offiserer fra å drive med opplæring.

Norge har bidratt med en rekke ulike våpen, som luftvernsystemer som beskytter ukrainerne mot russiske luftangrep fra fly, raketter og droner. Vi har bidratt med nær sagt hele spekteret fra tungt artilleri og ammunisjon til beskyttelsesutstyr for den enkelte soldat. Ved å hjelpe ukrainerne gjør vi det mindre sannsynlig at krigen kommer til Norge.

Les også

Ukrainsk brannsjef besøkte Tønsberg: – Det er vanskelig å se død hver dag, og det er enda vanskeligere å se alle de døde barna

Vi gir langt mer enn bare våpenhjelp. Det er viktig å legge til rette for at folk skal kunne leve et så normalt liv som mulig i et land i krig. Norge støtter sivilsamfunnet og barnefamiliene. Nansen-programmet sørger for at en halv million ukrainske lærere er sikret lønn hver eneste måned. I tillegg er 145.000 statsansatte og 56.000 ambulanse- og brannpersonell sikret lønn for arbeidet de gjør i hjemlandet sitt. Dette bidrar til å holde hjulene i gang i en svært krevende tid.

Les også

Familien ble endelig gjenforent: – Vi trenger flere slike boliger

Styrke eget forsvar

I Norge samler vi oss om støtten til Ukraina. Nansen-programmet hjelper Ukraina til å forsvare seg samtidig som det bidrar til å holde landet i gang. Programmet gir ukrainerne forutsigbarhet – de vet at de får støtte for 15 milliarder kroner hvert år over fem år, uavhengig av valgkamp og hvem som sitter i regjering. Norge er et stabilt land.

Vi må bygge opp vårt eget forsvar samtidig som vi bruker store ressurser på å støtte Ukraina. Forsvaret ble bygd kraftig ned fra Sovjetunionens fall i 1991, og det er en stor jobb å bygge det opp til en fornuftig størrelse. Bare så det er nevnt: Forsvaret fikk en årlig realvekst på 3,7 prosent under Solberg-regjeringen. De fire årene før og året etter var det en realnedgang på henholdsvis 0,8 prosent og 0,2 prosent.

Ti år har gått siden krigen begynte. To år har gått siden den storstilte invasjonen. Vi må alle bidra for å få slutt på denne tragedien. Slava Ukraina!

Vi er forpliktet til å hjelpe dem. Først og fremst av hensyn til at Ukraina skal overleve som nasjon, men også for å hindre at Putin skal utvide krigen. Vi ser av retorikken hans at dette dreier seg om noe langt mer enn å holde NATO på avstand. Dette handler om å bygge opp Russlands maktposisjon i verden.

Det har gått to år siden den storstilte invasjonen og ti år etter at Russland gikk til krig mot Ukraina. Det er ingen ting som tyder på en snarlig løsning. Det nærmeste en kan kalle et lyspunkt er at Putin ikke har truet med å bruke atomvåpen på en stund.

Situasjonen er like mørk i dag som den var for to år siden. Det eneste vi vet, er at krigen er avgrenset til Ukraina. Den fikk heldigvis ikke utvide seg til flere land. Det som er overveiende sannsynlig, er at Putin hadde fortsatt krigen dersom Ukraina hadde falt i løpet av en uke.

Dersom hans mål var å samle Sovjetunionen igjen, ville vi vært i krig fra samme dag som russiske styrker hadde krysset grensen til de baltiske stater. Estland, Latvia og Litauen er NATO-medlemmer og del av vår kollektive forsikringsordning.

På sett og vis er vi del av krigen. Vi bruker store ressurser på å hjelpe Ukraina. Norske soldater utdanner ukrainske rekrutter, gir ukrainske soldater opplæring innenfor en rekke militære disipliner som skarpskyting, ledelse og sanitet. Ved å gi dem denne hjelpen frigjør vi ukrainske offiserer fra å drive med opplæring.

Norge har bidratt med en rekke ulike våpen, som luftvernsystemer som beskytter ukrainerne mot russiske luftangrep fra fly, raketter og droner. Vi har bidratt med nær sagt hele spekteret fra tungt artilleri og ammunisjon til beskyttelsesutstyr for den enkelte soldat. Ved å hjelpe ukrainerne gjør vi det mindre sannsynlig at krigen kommer til Norge.

Vi gir langt mer enn bare våpenhjelp. Det er viktig å legge til rette for at folk skal kunne leve et så normalt liv som mulig i et land i krig. Norge støtter sivilsamfunnet og barnefamiliene. Nansen-programmet sørger for at en halv million ukrainske lærere er sikret lønn hver eneste måned. I tillegg er 145.000 statsansatte og 56.000 ambulanse- og brannpersonell sikret lønn for arbeidet de gjør i hjemlandet sitt. Dette bidrar til å holde hjulene i gang i en svært krevende tid.

I Norge samler vi oss om støtten til Ukraina. Nansen-programmet hjelper Ukraina til å forsvare seg samtidig som det bidrar til å holde landet i gang. Programmet gir ukrainerne forutsigbarhet – de vet at de får støtte for 15 milliarder kroner hvert år over fem år, uavhengig av valgkamp og hvem som sitter i regjering. Norge er et stabilt land.

Vi må bygge opp vårt eget forsvar samtidig som vi bruker store ressurser på å støtte Ukraina. Forsvaret ble bygd kraftig ned fra Sovjetunionens fall i 1991, og det er en stor jobb å bygge det opp til en fornuftig størrelse. Bare så det er nevnt: Forsvaret fikk en årlig realvekst på 3,7 prosent under Solberg-regjeringen. De fire årene før og året etter var det en realnedgang på henholdsvis 0,8 prosent og 0,2 prosent.

Ti år har gått siden krigen begynte. To år har gått siden den storstilte invasjonen. Vi må alle bidra for å få slutt på denne tragedien. Slava Ukraina!

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Det finnes ingen alternativer: Ukraina må vinne krigen - Erlend Larsen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Det finnes ingen alternativer: Ukraina må vinne krigen

14 0
21.02.2024

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi er forpliktet til å hjelpe dem. Først og fremst av hensyn til at Ukraina skal overleve som nasjon, men også for å hindre at Putin skal utvide krigen. Vi ser av retorikken hans at dette dreier seg om noe langt mer enn å holde NATO på avstand. Dette handler om å bygge opp Russlands maktposisjon i verden.

Det har gått to år siden den storstilte invasjonen og ti år etter at Russland gikk til krig mot Ukraina. Det er ingen ting som tyder på en snarlig løsning. Det nærmeste en kan kalle et lyspunkt er at Putin ikke har truet med å bruke atomvåpen på en stund.

Les også

Skagerak er stengt – kontinentet er isolert

Situasjonen er like mørk i dag som den var for to år siden. Det eneste vi vet, er at krigen er avgrenset til Ukraina. Den fikk heldigvis ikke utvide seg til flere land. Det som er overveiende sannsynlig, er at Putin hadde fortsatt krigen dersom Ukraina hadde falt i løpet av en uke.

Dersom hans mål var å samle Sovjetunionen igjen, ville vi vært i krig fra samme dag som russiske styrker hadde krysset grensen til de baltiske stater. Estland, Latvia og Litauen er NATO-medlemmer og del av vår kollektive forsikringsordning.

Les også

Gammal tran ispedd en og annen Viagra.

Gjør mye for Ukraina

På sett og vis er vi del av krigen. Vi bruker store ressurser på å hjelpe Ukraina. Norske soldater utdanner ukrainske rekrutter, gir ukrainske soldater opplæring innenfor en rekke militære disipliner som skarpskyting, ledelse og sanitet. Ved å gi dem denne hjelpen frigjør vi ukrainske offiserer fra å drive med opplæring.

Norge har........

© Tønsbergs Blad


Get it on Google Play