Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Deres historieløshet blottlegger seg allerede i innledningen når de hevder at Norge ikke har erfaring og kompetanse om kjernekraft. De burde vite at deres egen Jens Chr. Hauge i rollen som forsvarsminister i 1946 bestemte at det skulle bygges en atomreaktor i Norge. Fem år senere sto den første klar på Kjeller. I 1958 sto den andre klar i Halden. I perioden frem til 2019, hvor den siste reaktoren ble stengt, har Norge hatt fire atomreaktorer som har tjent landet vårt godt.
Tenk om våre tidligere politikere hadde vært like nedlatende om oljeutvinning i Nordsjøen? Eller om romfart, hvor vi også er store? Eller medisinsk forskning, hvor vi er fremst innen mange områder? Politikere skal enten legge til rette for utvikling – eller ta verdibaserte veivalg. Ikke opptre flåsete og lettvinte.
Les også
Atomkraft i Norge: Strålende løsning eller urealistisk eventyr?
Feil bruk av eksempel
Finlands siste kjernekraftverk er et typisk argument som brukes av motstanderne av norsk kjernekraft. Motstanderne går aldri inn i årsaken til hvorfor det tok 17 år å bygge Finlands siste kjernekraftverk og hvorfor det ble så kostbart, for da faller argumentet fra hverandre. Finland og Sverige bygde i sin tid 14 reaktorer. Det tok ca. fem år å bygge hver av dem – og alle var i praksis på budsjett.
I dag er det ti land som bygger nye kjernekraftanlegg. Norge behøver hverken utvikle teknologien eller kopiere Finland. Flere store forskningsmiljøer jobber med å utvikle små modulære reaktorer (SMR), blant annet Toshiba, Rolls-Royce og GE Hitachi. Enkelte prosjekter er i ferd med å bli bygd.
Les også
Atomkraft i Norge – vi må skaffe oss kunnskap
Det er neppe noen i Norge som vil i gang med et uprøvd prosjekt. Når de store landene får erfaring med SMR, bør det være mulig å ha en seriøs debatt om kjernekraft i Norge.
Som en liten påminnelse: Det er små atomreaktorer i en rekke ubåter, isbrytere og hangarskip. Teknologien er ikke ny.
«Teknologien bak SMR [er] for øyeblikket like eksisterende som flyvende biler,» skriver Vasvik og Theimann i sin flåsete stil. Uflaks for dem ble første flytur med en flyvende bil gjennomført i 1921. Det er en rekke flyvende biler under utvikling, og den første kommer i salg om få år.
Les også
Vil bygge atomkraftverk på Slagentangen: – En fryktelig dårlig idé
Kan bli strid
Vasvik og Theimann har rett i at det kan bli motstand mot kjernekraft. At flere tusen mennesker bor nærmere en atomreaktor enn 50–100 meter, er naturligvis ikke et argument som vinner gehør. Kanskje større oppmerksomhet på nedbygging av natur vil bli et sterkere argument? Ingen kraftform bruker så lite areal pr. produsert MW som kjernekraft.
Les også
TB-leserne har talt: Ønsker kjernekraftverk i Tønsberg
Vindkraft er vel og bra, men er avhengig av lange overføringskabler bestående av sjeldne mineraler. Det er en grunn til at mineralene kalles «sjeldne.» Det store kraftforbruket til Google i Skien og industrien på Herøya burde være godt nok argument for å bygge en SMR i det området. Det vil redusere behovet for sjeldne mineraler, og det vil gi lite energifall i overføring fra der kraften produseres til der den blir brukt.
Les også
Kjernekraft er ingen løsning for Norge
Vasvik og Theimann fremstår ikke som spesielt fremsynte når de avviser kjernekraft som en fremtidig energikilde. Debatten fortjener seriøse argumenter, for skal vi få til det grønne skifte må vi produsere mye mer kraft enn vi har planer om i dag.
For ordens skyld: Høyre er pr. i dag ikke tilhenger av kjernekraft i Norge. Jeg tilhører partiets mindretall.
Deres historieløshet blottlegger seg allerede i innledningen når de hevder at Norge ikke har erfaring og kompetanse om kjernekraft. De burde vite at deres egen Jens Chr. Hauge i rollen som forsvarsminister i 1946 bestemte at det skulle bygges en atomreaktor i Norge. Fem år senere sto den første klar på Kjeller. I 1958 sto den andre klar i Halden. I perioden frem til 2019, hvor den siste reaktoren ble stengt, har Norge hatt fire atomreaktorer som har tjent landet vårt godt.
Tenk om våre tidligere politikere hadde vært like nedlatende om oljeutvinning i Nordsjøen? Eller om romfart, hvor vi også er store? Eller medisinsk forskning, hvor vi er fremst innen mange områder? Politikere skal enten legge til rette for utvikling – eller ta verdibaserte veivalg. Ikke opptre flåsete og lettvinte.
Finlands siste kjernekraftverk er et typisk argument som brukes av motstanderne av norsk kjernekraft. Motstanderne går aldri inn i årsaken til hvorfor det tok 17 år å bygge Finlands siste kjernekraftverk og hvorfor det ble så kostbart, for da faller argumentet fra hverandre. Finland og Sverige bygde i sin tid 14 reaktorer. Det tok ca. fem år å bygge hver av dem – og alle var i praksis på budsjett.
I dag er det ti land som bygger nye kjernekraftanlegg. Norge behøver hverken utvikle teknologien eller kopiere Finland. Flere store forskningsmiljøer jobber med å utvikle små modulære reaktorer (SMR), blant annet Toshiba, Rolls-Royce og GE Hitachi. Enkelte prosjekter er i ferd med å bli bygd.
Det er neppe noen i Norge som vil i gang med et uprøvd prosjekt. Når de store landene får erfaring med SMR, bør det være mulig å ha en seriøs debatt om kjernekraft i Norge.
Som en liten påminnelse: Det er små atomreaktorer i en rekke ubåter, isbrytere og hangarskip. Teknologien er ikke ny.
«Teknologien bak SMR [er] for øyeblikket like eksisterende som flyvende biler,» skriver Vasvik og Theimann i sin flåsete stil. Uflaks for dem ble første flytur med en flyvende bil gjennomført i 1921. Det er en rekke flyvende biler under utvikling, og den første kommer i salg om få år.
Vasvik og Theimann har rett i at det kan bli motstand mot kjernekraft. At flere tusen mennesker bor nærmere en atomreaktor enn 50–100 meter, er naturligvis ikke et argument som vinner gehør. Kanskje større oppmerksomhet på nedbygging av natur vil bli et sterkere argument? Ingen kraftform bruker så lite areal pr. produsert MW som kjernekraft.
Vindkraft er vel og bra, men er avhengig av lange overføringskabler bestående av sjeldne mineraler. Det er en grunn til at mineralene kalles «sjeldne.» Det store kraftforbruket til Google i Skien og industrien på Herøya burde være godt nok argument for å bygge en SMR i det området. Det vil redusere behovet for sjeldne mineraler, og det vil gi lite energifall i overføring fra der kraften produseres til der den blir brukt.
Vasvik og Theimann fremstår ikke som spesielt fremsynte når de avviser kjernekraft som en fremtidig energikilde. Debatten fortjener seriøse argumenter, for skal vi få til det grønne skifte må vi produsere mye mer kraft enn vi har planer om i dag.
For ordens skyld: Høyre er pr. i dag ikke tilhenger av kjernekraft i Norge. Jeg tilhører partiets mindretall.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
