PRATEN OM MATEN
Plutselig virker det som om å koke ris fra scratch (altså ikke boil-in-bag) eller bake en kake som ikke kom fra en posemiks, er betraktet som en eksentrisk hobby, på linje med å samle på støvsugerposer eller å strikke sokker til kattene dine. Nå overdriver jeg selvfølgelig litt for dramatisk effekt, men det er ikke langt unna.
Foreldre som prioriterer hjemmelaget over ferdigmat til barna sine, stemples som hysteriske, mens det anses som helt normalt at hverdagskostholdet består av ferdigmat, kjøpebrød og Grandiosa. Den dominerende holdningen virker å være at sunn mat er dyrt og at å lage hjemmelaget mat er noe vi ikke har tid til.
Det økonomiske aspektet er komplekst og noe vi heller kan snakke mer nyansert om ved en senere anledning, men et lite poeng som er verdt å nevne, er den globale trenden en dansk matforsker mener å ha funnet etter å ha sammenlignet 28 land:
Han hevder at: «Jo mer økonomisk velstand vi får, jo mindre mat lager vi selv. Vi kjøper flere retter som bare skal varmes opp, og vi bestiller mer takeaway. Vi vil ha maten raskt og enkelt på bordet.»
Altså ser det ut som vi kollektivt har blitt enige om at tiden vår er for verdifull til å bli brukt på kjøkkenet. I stedet for å lage måltider fra bunnen av, blir vi fristet av ferdige løsninger som lover oss gourmetmat på et øyeblikk.
Jeg mener ikke å bagatellisere tidsklemma. For mange er dette med mangel på tid en helt ekte utfordring. Da snakker jeg om dem som er tvunget til å sjonglere flere jobber for ha råd til å beholde et tak over hodet til seg selv og familien sin. For noen er det en helt ekte realitet å ikke vite når sitt neste måltid vil være – de må spise det de har tilgang til, når de kan. Men flertallet i samfunnet tar seg tid til å lese nyheter så fort de publiseres, holder seg oppdaterte på TikTok-trender og den nyeste episoden av Farmen kjendis. Tiden finnes, den bare brukes ikke på kjøkkenet.
En kommentar jeg ofte har fått når jeg drar fram matboksen min, som de fleste dager inneholder den samme salaten med grillet kylling, er: Det så godt ut, jeg skulle ønske jeg hadde tid til å lage noe sånt. Når jeg svarer med at det ikke tar spesielt lang tid, er ofte responsen: For deg, nei, du er jo flink på kjøkkenet.
Det er kanskje sant. Jeg er nok over snittet interessert i mat, og kjøkkenskapene mine ligner litt på det jeg ser for meg resultatet ville blitt hvis Kitchn og Life fikk barn sammen, men jeg er også mamma til en toåring, har i flere perioder kun hatt én inntekt i husstanden og både jeg og mannen min jobber fulltid.
Uten å bli helt konspirasjonsteoretiker, tror jeg matindustrien har lykkes med å overbevise oss til å tro at ekte matlaging er en slags luksus kun forbeholdt de som har både tid og talent, og at kun de sitter på løsningen.
Realiteten er at det tar omtrent tjue minutter å lage salaten min for hele uka. Kylling tar like lang tid på grillen om det er én fillet eller ti. Det samme gjelder koketiden på pastaen jeg har oppi. Det tar heller ikke spesielt mye lengre tid å kutte nok paprika til fem salater, enn til én.
For mange handler det altså om prioriteringer, og holdninger. Vi har glemt den enkle gleden ved å skape noe fra ingenting. I stedet er vi fanget i et spindelvev av praktiske løsninger og kulinariske snobberier.
Mat er ikke bare en nødvendighet, det er glede, kultur og sosialt. Å lage mat er både gøy, læringsrikt og givende. Det krever ikke et arsenal av obskure ingredienser som gojibær og Spirulina, og det er lov å gjenta samme ukesmeny uke etter uke, så lenge den passer for deg og familien din. Du trenger ikke kjøpe masse dyrt utstyr, men du trenger en god kniv, en fjøl, en stekepanne og en kjele eller to. Ja, det tar litt tid, men du blir kjappere med øvelse, og mens du øver er det helt lov til å sette på musikk, lydbok eller en serie mens du holder på.
Plutselig virker det som om å koke ris fra scratch (altså ikke boil-in-bag) eller bake en kake som ikke kom fra en posemiks, er betraktet som en eksentrisk hobby, på linje med å samle på støvsugerposer eller å strikke sokker til kattene dine. Nå overdriver jeg selvfølgelig litt for dramatisk effekt, men det er ikke langt unna.
Foreldre som prioriterer hjemmelaget over ferdigmat til barna sine, stemples som hysteriske, mens det anses som helt normalt at hverdagskostholdet består av ferdigmat, kjøpebrød og Grandiosa. Den dominerende holdningen virker å være at sunn mat er dyrt og at å lage hjemmelaget mat er noe vi ikke har tid til.
Det økonomiske aspektet er komplekst og noe vi heller kan snakke mer nyansert om ved en senere anledning, men et lite poeng som er verdt å nevne, er den globale trenden en dansk matforsker mener å ha funnet etter å ha sammenlignet 28 land:
Han hevder at: «Jo mer økonomisk velstand vi får, jo mindre mat lager vi selv. Vi kjøper flere retter som bare skal varmes opp, og vi bestiller mer takeaway. Vi vil ha maten raskt og enkelt på bordet.»
Altså ser det ut som vi kollektivt har blitt enige om at tiden vår er for verdifull til å bli brukt på kjøkkenet. I stedet for å lage måltider fra bunnen av, blir vi fristet av ferdige løsninger som lover oss gourmetmat på et øyeblikk.
Jeg mener ikke å bagatellisere tidsklemma. For mange er dette med mangel på tid en helt ekte utfordring. Da snakker jeg om dem som er tvunget til å sjonglere flere jobber for ha råd til å beholde et tak over hodet til seg selv og familien sin. For noen er det en helt ekte realitet å ikke vite når sitt neste måltid vil være – de må spise det de har tilgang til, når de kan. Men flertallet i samfunnet tar seg tid til å lese nyheter så fort de publiseres, holder seg oppdaterte på TikTok-trender og den nyeste episoden av Farmen kjendis. Tiden finnes, den bare brukes ikke på kjøkkenet.
En kommentar jeg ofte har fått når jeg drar fram matboksen min, som de fleste dager inneholder den samme salaten med grillet kylling, er: Det så godt ut, jeg skulle ønske jeg hadde tid til å lage noe sånt. Når jeg svarer med at det ikke tar spesielt lang tid, er ofte responsen: For deg, nei, du er jo flink på kjøkkenet.
Det er kanskje sant. Jeg er nok over snittet interessert i mat, og kjøkkenskapene mine ligner litt på det jeg ser for meg resultatet ville blitt hvis Kitchn og Life fikk barn sammen, men jeg er også mamma til en toåring, har i flere perioder kun hatt én inntekt i husstanden og både jeg og mannen min jobber fulltid.
Uten å bli helt konspirasjonsteoretiker, tror jeg matindustrien har lykkes med å overbevise oss til å tro at ekte matlaging er en slags luksus kun forbeholdt de som har både tid og talent, og at kun de sitter på løsningen.
Realiteten er at det tar omtrent tjue minutter å lage salaten min for hele uka. Kylling tar like lang tid på grillen om det er én fillet eller ti. Det samme gjelder koketiden på pastaen jeg har oppi. Det tar heller ikke spesielt mye lengre tid å kutte nok paprika til fem salater, enn til én.
For mange handler det altså om prioriteringer, og holdninger. Vi har glemt den enkle gleden ved å skape noe fra ingenting. I stedet er vi fanget i et spindelvev av praktiske løsninger og kulinariske snobberier.
Mat er ikke bare en nødvendighet, det er glede, kultur og sosialt. Å lage mat er både gøy, læringsrikt og givende. Det krever ikke et arsenal av obskure ingredienser som gojibær og Spirulina, og det er lov å gjenta samme ukesmeny uke etter uke, så lenge den passer for deg og familien din. Du trenger ikke kjøpe masse dyrt utstyr, men du trenger en god kniv, en fjøl, en stekepanne og en kjele eller to. Ja, det tar litt tid, men du blir kjappere med øvelse, og mens du øver er det helt lov til å sette på musikk, lydbok eller en serie mens du holder på.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
