Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Anne Sverdrup-Thygesons «Skogen» er blitt en bestselger. Skogbiolog Trude Myhre skriver faste spalter i Tønsbergs Blad, og NRK har vist serien «Oppsynsmannen», som handler om skog og landskap som er i endring.
I serien kom det fram at det har vært 44.000 inngrep i norsk natur de siste fem åra, der 79 kvadratmeter natur blir ofret i minuttet. Dette skjer også lokalt!
Vi har sett en alvorlig nedgang i artsmangfoldet over tid. Menneskelig inngripen gjennom arealendringer har ført til tap av leveområder for de artene som har hjem i skog og kulturlandskap. Med denne utviklingen har vi skapt et landskap som er blitt mer ubeboelig for dyrene. Blomsterengene er blitt borte. Insekter, sommerfugler, biller, bier og humler forsvinner over hele kloden, også i våre nærområder.
I «State of the World’s Birds» i 2022 nevnes det at hver åttende fugleart er utrydningstruet. Ekspansjon og intensivering av jordbruk truer 73 prosent av dem, mens skogbruket er en trussel mot halvparten. Av 234 fuglearter vurdert av Artsdatabanken i Norge, er 93 arter rødlistet. Alle fugler og skapninger trenger en plass å leve. Og de fleste artene lever i skogen.
Les også
Jubler for at skog settes på kartet
Lite urskog igjen
Hvordan ser skogen ut i Norge? I dag er under en halv prosent av norske skoger så lite påvirket av mennesker at de betegnes som urskog. Begrepet naturskog brukes om skog som er lite påvirket av mennesker slik at skogens naturlige struktur ikke er endret i vesentlig grad. Naturskogen er blant vår mest verdifulle naturarv og er levested for mange truede arter.
Naturskog finnes også her lokalt, men vi har i tillegg blandingsskog, løvskog, 100-meterskog og områder som har kvaliteter som er viktige for det biologiske mangfoldet. Produksjonsskog eller der produksjon av tømmer er hovedformålet, utgjør en stor andel av skogområdene i dag. Det plantes igjen trær for hogst, men det plantes så tett at det kommer lite lys til skogbunnen som gir lite næring til artene.
Det flatehogges i naturskog og «gammel» kulturskog i hele landet, både i privat og kommunal regi. «Den økologiske tilstanden i norske skoger er betydelig lavere enn tilstanden i intakt naturskog, og under grenseverdien for god tilstand» (Sverdrup-Thygeson). Dette er bekymringsfullt for det biologiske mangfoldet og artene som lever i skogen.
Les også
Urovekkende naturødeleggelse
Lokal skoggruppe
Ser vi på forholdene i kommunene i Vestfold, eksempelvis Færder, Tønsberg og Sandefjord, er trolig bildet det samme. Det flatehogges også her, og det er liten oversikt når det gjelder hvilke økologiske kvaliteter som skogen innehar, artsmangfoldet og naturverdiene der. Å kartlegge dette bedre vil være et fornuftig tiltak. Velforeninger kan ellers sitte inne med verdifull kunnskap om natur i nærmiljøet.
Naturvernforbundet i Færder, Tønsberg og Sandefjord har gått sammen for å finne ut hva som kan gjøres for å ivareta det naturmangfoldet vi fortsatt har av verdifull skog i kommunene våre, også for kommende generasjoner. En skoggruppe er etablert, og det er ønskelig å komme i dialog med kommunene og skogeierne om hvilke naturgoder vi i fellesskap bør bevare for artsmangfoldet, dyrelivet og ikke minst friluftsliv og fysisk og mental helse.
Les også
Skogvernet på hoggestabben igjen
Vet hva vi bør gjøre
Det mangler ikke på kunnskap og føringer når det gjelder forholdene i naturen. FNs Naturpanel (2023), rapporterer at «å verdsette naturen riktig er viktig for å løse naturkrisen. Naturen gir oss mat, medisiner og rent vann. Den reduserer luftforurensningen, binder karbon, og beskytter oss mot endringer i klimaet. Dermed er også nøkkelen til å løse naturkrisen tett koblet til verdsetting av naturens verdier.» Norge har tilsluttet seg denne.
Vi har ellers Naturmangfoldloven (2009) eller bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold. Dette gjelder økosystemer, arter, og de økologiske sammenhenger mellom dem, men også ulike naturtyper og organismer som planter, sopp, moser og mikroorganismer. Sopp, lav, insekter og andre organismer som er avhengig av naturskog med mye dødt trevirke, utgjør ca. 35 prosent av alle artene i skogen vår.
Hva gjør kommunene og skogeierne i forhold til Naturmangfoldloven og biologisk mangfold når det gjelder egne skoger?
I Færder jobbes det med en skjøtselsplan for skog. I Tønsberg foreligger en «Handlingsplan for biologisk mangfold» (2023). I Sandefjord er det satt av penger til en egen delplan for naturmangfold. Hvordan fungerer slike planer i praksis? Tar de nok hensyn til mangfoldet i skogene? Hva med de private grunneierne?
Skogene kan skjøttes på ulike måter. Den kan skjøttes slik at den raskere utvikler mer variasjon av trær i ulike aldre. Plukkhogst for eksempel, slik det blant annet gjøres i Oslo kommune.
Anne Sverdrup-Thygesons «Skogen» er blitt en bestselger. Skogbiolog Trude Myhre skriver faste spalter i Tønsbergs Blad, og NRK har vist serien «Oppsynsmannen», som handler om skog og landskap som er i endring.
I serien kom det fram at det har vært 44.000 inngrep i norsk natur de siste fem åra, der 79 kvadratmeter natur blir ofret i minuttet. Dette skjer også lokalt!
Vi har sett en alvorlig nedgang i artsmangfoldet over tid. Menneskelig inngripen gjennom arealendringer har ført til tap av leveområder for de artene som har hjem i skog og kulturlandskap. Med denne utviklingen har vi skapt et landskap som er blitt mer ubeboelig for dyrene. Blomsterengene er blitt borte. Insekter, sommerfugler, biller, bier og humler forsvinner over hele kloden, også i våre nærområder.
I «State of the World’s Birds» i 2022 nevnes det at hver åttende fugleart er utrydningstruet. Ekspansjon og intensivering av jordbruk truer 73 prosent av dem, mens skogbruket er en trussel mot halvparten. Av 234 fuglearter vurdert av Artsdatabanken i Norge, er 93 arter rødlistet. Alle fugler og skapninger trenger en plass å leve. Og de fleste artene lever i skogen.
Hvordan ser skogen ut i Norge? I dag er under en halv prosent av norske skoger så lite påvirket av mennesker at de betegnes som urskog. Begrepet naturskog brukes om skog som er lite påvirket av mennesker slik at skogens naturlige struktur ikke er endret i vesentlig grad. Naturskogen er blant vår mest verdifulle naturarv og er levested for mange truede arter.
Naturskog finnes også her lokalt, men vi har i tillegg blandingsskog, løvskog, 100-meterskog og områder som har kvaliteter som er viktige for det biologiske mangfoldet. Produksjonsskog eller der produksjon av tømmer er hovedformålet, utgjør en stor andel av skogområdene i dag. Det plantes igjen trær for hogst, men det plantes så tett at det kommer lite lys til skogbunnen som gir lite næring til artene.
Det flatehogges i naturskog og «gammel» kulturskog i hele landet, både i privat og kommunal regi. «Den økologiske tilstanden i norske skoger er betydelig lavere enn tilstanden i intakt naturskog, og under grenseverdien for god tilstand» (Sverdrup-Thygeson). Dette er bekymringsfullt for det biologiske mangfoldet og artene som lever i skogen.
Ser vi på forholdene i kommunene i Vestfold, eksempelvis Færder, Tønsberg og Sandefjord, er trolig bildet det samme. Det flatehogges også her, og det er liten oversikt når det gjelder hvilke økologiske kvaliteter som skogen innehar, artsmangfoldet og naturverdiene der. Å kartlegge dette bedre vil være et fornuftig tiltak. Velforeninger kan ellers sitte inne med verdifull kunnskap om natur i nærmiljøet.
Naturvernforbundet i Færder, Tønsberg og Sandefjord har gått sammen for å finne ut hva som kan gjøres for å ivareta det naturmangfoldet vi fortsatt har av verdifull skog i kommunene våre, også for kommende generasjoner. En skoggruppe er etablert, og det er ønskelig å komme i dialog med kommunene og skogeierne om hvilke naturgoder vi i fellesskap bør bevare for artsmangfoldet, dyrelivet og ikke minst friluftsliv og fysisk og mental helse.
Det mangler ikke på kunnskap og føringer når det gjelder forholdene i naturen. FNs Naturpanel (2023), rapporterer at «å verdsette naturen riktig er viktig for å løse naturkrisen. Naturen gir oss mat, medisiner og rent vann. Den reduserer luftforurensningen, binder karbon, og beskytter oss mot endringer i klimaet. Dermed er også nøkkelen til å løse naturkrisen tett koblet til verdsetting av naturens verdier.» Norge har tilsluttet seg denne.
Vi har ellers Naturmangfoldloven (2009) eller bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold. Dette gjelder økosystemer, arter, og de økologiske sammenhenger mellom dem, men også ulike naturtyper og organismer som planter, sopp, moser og mikroorganismer. Sopp, lav, insekter og andre organismer som er avhengig av naturskog med mye dødt trevirke, utgjør ca. 35 prosent av alle artene i skogen vår.
Hva gjør kommunene og skogeierne i forhold til Naturmangfoldloven og biologisk mangfold når det gjelder egne skoger?
I Færder jobbes det med en skjøtselsplan for skog. I Tønsberg foreligger en «Handlingsplan for biologisk mangfold» (2023). I Sandefjord er det satt av penger til en egen delplan for naturmangfold. Hvordan fungerer slike planer i praksis? Tar de nok hensyn til mangfoldet i skogene? Hva med de private grunneierne?
Skogene kan skjøttes på ulike måter. Den kan skjøttes slik at den raskere utvikler mer variasjon av trær i ulike aldre. Plukkhogst for eksempel, slik det blant annet gjøres i Oslo kommune.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
