Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fritzøe Energi og Hydro Rein Norge la fram sine planer for å bygge ned 700.000 dekar natur for å anlegge vindturbiner og solcelleparker i et stort naturområde. Området strekker seg over flere kommuner, også i Vestfold. Industri og næringsliv i Grenland og Vestfold kan få tilgang til kortreist kraft for å forsyne regionen med strøm. Det sies at næringen «skriker etter kraft», og man er nødt til å gjøre inngrep. Folk vil se verdien av inngrepene som blir gjort siden «prosjektene» er nær bruker, og det vil skape forståelse og aksept, blir det hevdet.
Det er interessant å registrere at samfunnstopper knyttet til NHO, LO og Statnett, med god drahjelp fra regjeringen, nå presser mer aktivt på for det grønne skiftet. Grenlands-området må ha mer kraft, og Hydro presser på. Det skal skaffes arbeidsplasser, gigantiske vindturbiner skal bygges på land uten konsekvensutredninger, og at vi står i en naturkrise blir ikke nevnt med et ord. Det er et økt press på kommuner fra myndigheter og næringsliv for å bygge ut vindturbiner, der det loves at kommunene skal få mer igjen for det tapet som befolkningen påføres av støy og uheldige påvirkninger for lokalmiljøet.
Les også
Nå går strømprisen til himmels
Nå skal det bygges ut først, kraftbehovet økes ytterligere, for eksempel Googles datasenter i Skien, der kommunen og skogeier la alt til rette for giganten. Et enormt strømbehov er meldt inn fra Google. Nå kommer Hydro og Fritzøe skoger på banen og kan tilby et enormt naturområde for vindturbiner og solcelleparker lagt langt til skogs, der de fleste slipper å se industrianleggene. Det er jo bare natur der.
Les også
Krever at Senterpartiet snur
Kjempeområde
Et kart over den storstilte utbyggingen ble vist. Områdene er enorme og gjelder blant annet Kistefjell, Siljan, Vindfjell, Årum, Grorud, Mykle, Raubern, Kopa, Presteseter og helt opp til naturreservatet på Skrim. Dette er Vestfolds beste skiområde, et utstrakt friluftsområde både sommer som vinter. Om vinteren strekker løypenettet seg over 100 km med preparerte løyper, bl.a. fra Viddaseter til Skrim (Vindfjellsamarbeidet og Svarstad IL – støttet av fylket og Fritzøe skoger bl.a.) Løypenettet går på Vestfolds «tak», og benyttes i utstrakt grad av barn, unge, voksne og aktive skiløpere. Folkehelse og utfoldelse i naturen står sentralt i dette friluftslivet. Dette vil bli sterkt berørt i forbindelse med en slik utbygging.
Les også
Energidugnad for Vestfold
Et annet forhold er omfattende tap av natur og verdifulle, sårbare naturverdier. I Norge regnes 2.752 arter som truede. Halvparten av disse artene lever i skogen. De fleste av dem er avhengig av et intakt økosystem som en naturskog kan være. Den klart største trusselen mot artsmangfoldet i Norge, er naturødeleggelse. Utbyggere bagatelliserer virkningene av egne inngrep, og dermed tar ingen ansvar for totalvirkningen. Tap av natur er en like stor utfordring som klimaendringene.
I et høringssvar til NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land i 2019/2020, Analyseområde 4 (omtrent i det samme området som nå foreslås), kom det en felles høringsuttalelse fra 51 frilufts-, naturvern og brukerforeninger i Vestfold, Telemark og Buskerud om at vindkraftutbyggingen ville true naturmangfoldet i området. Saken ble lagt bort av Solbergregjeringen, men tas nå fram igjen.
Les også
Atomkraft i Norge: Strålende løsning eller urealistisk eventyr?
Rikt dyreliv
På naturbase.no kommer det fram ulike naturtyper, arter av nasjonal forvaltningsinteresse og nøkkelbiotoper for områdene som blir berørt av planene. Flere arealkrevende og sårbare arter beveger seg over alle disse lokalitetene, blant annet kongeørn, vandrefalk, fiskeørn, hønsehauk, fjellvåk, gaupe og stor- og smålom. Det er en rekke andre rødlistede arter i områdene, sopp og lavarter knyttet til gammel og døende barskog.
Les også
Kjernekraft fortjener seriøs debatt – ikke flåsete ytringer
I høringsuttalelsen den gangen kom det fram at flere grantrær kunne være over 200 år gamle. Den eldste grana var 447 år gammel. Artsmangfoldet flere steder er i stor grad preget av gammel, og naturlig forynget barblandingsskog. Lokaliteten er attraktiv for mange villmarksarter, som tretåspett, spurveugle, perleugle og kvinand. Flere av områdene på kartet har solide bestander av storfugl, og til dels gode spillplasser av disse artene. Det er flere gode fiskevann i de berørte områdene.
Les også
Tungtransporten trenger biodrivstoff for å nå klimamål
Det er ellers store myrområder, noen knyttet opp til flere idylliske vann med naturskog omkring. Fritzøe skoger har avgrenset flere nøkkelbiotoper i områdene som er valgt ut, men dette ser ikke ut til å være viktig lenger. Til å være et skogselskap med et forvaltningsansvar for skog og biologisk mangfold, og de arter som kun har dette stedet å leve, står nå Fritzøe skoger mer fram som et rendyrket industriselskap som vil bruke skog og natur som energikilde sammen med Hydro.
Folk har brukt disse områdene til rekreasjon og høsting av naturen i generasjoner. Stillheten i skogene blir borte. Barn og unges opplevelse av naturen i området blir fratatt dem. Rasering av unik natur må hindres!
Fritzøe Energi og Hydro Rein Norge la fram sine planer for å bygge ned 700.000 dekar natur for å anlegge vindturbiner og solcelleparker i et stort naturområde. Området strekker seg over flere kommuner, også i Vestfold. Industri og næringsliv i Grenland og Vestfold kan få tilgang til kortreist kraft for å forsyne regionen med strøm. Det sies at næringen «skriker etter kraft», og man er nødt til å gjøre inngrep. Folk vil se verdien av inngrepene som blir gjort siden «prosjektene» er nær bruker, og det vil skape forståelse og aksept, blir det hevdet.
Det er interessant å registrere at samfunnstopper knyttet til NHO, LO og Statnett, med god drahjelp fra regjeringen, nå presser mer aktivt på for det grønne skiftet. Grenlands-området må ha mer kraft, og Hydro presser på. Det skal skaffes arbeidsplasser, gigantiske vindturbiner skal bygges på land uten konsekvensutredninger, og at vi står i en naturkrise blir ikke nevnt med et ord. Det er et økt press på kommuner fra myndigheter og næringsliv for å bygge ut vindturbiner, der det loves at kommunene skal få mer igjen for det tapet som befolkningen påføres av støy og uheldige påvirkninger for lokalmiljøet.
Nå skal det bygges ut først, kraftbehovet økes ytterligere, for eksempel Googles datasenter i Skien, der kommunen og skogeier la alt til rette for giganten. Et enormt strømbehov er meldt inn fra Google. Nå kommer Hydro og Fritzøe skoger på banen og kan tilby et enormt naturområde for vindturbiner og solcelleparker lagt langt til skogs, der de fleste slipper å se industrianleggene. Det er jo bare natur der.
Et kart over den storstilte utbyggingen ble vist. Områdene er enorme og gjelder blant annet Kistefjell, Siljan, Vindfjell, Årum, Grorud, Mykle, Raubern, Kopa, Presteseter og helt opp til naturreservatet på Skrim. Dette er Vestfolds beste skiområde, et utstrakt friluftsområde både sommer som vinter. Om vinteren strekker løypenettet seg over 100 km med preparerte løyper, bl.a. fra Viddaseter til Skrim (Vindfjellsamarbeidet og Svarstad IL – støttet av fylket og Fritzøe skoger bl.a.) Løypenettet går på Vestfolds «tak», og benyttes i utstrakt grad av barn, unge, voksne og aktive skiløpere. Folkehelse og utfoldelse i naturen står sentralt i dette friluftslivet. Dette vil bli sterkt berørt i forbindelse med en slik utbygging.
Et annet forhold er omfattende tap av natur og verdifulle, sårbare naturverdier. I Norge regnes 2.752 arter som truede. Halvparten av disse artene lever i skogen. De fleste av dem er avhengig av et intakt økosystem som en naturskog kan være. Den klart største trusselen mot artsmangfoldet i Norge, er naturødeleggelse. Utbyggere bagatelliserer virkningene av egne inngrep, og dermed tar ingen ansvar for totalvirkningen. Tap av natur er en like stor utfordring som klimaendringene.
I et høringssvar til NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land i 2019/2020, Analyseområde 4 (omtrent i det samme området som nå foreslås), kom det en felles høringsuttalelse fra 51 frilufts-, naturvern og brukerforeninger i Vestfold, Telemark og Buskerud om at vindkraftutbyggingen ville true naturmangfoldet i området. Saken ble lagt bort av Solbergregjeringen, men tas nå fram igjen.
På naturbase.no kommer det fram ulike naturtyper, arter av nasjonal forvaltningsinteresse og nøkkelbiotoper for områdene som blir berørt av planene. Flere arealkrevende og sårbare arter beveger seg over alle disse lokalitetene, blant annet kongeørn, vandrefalk, fiskeørn, hønsehauk, fjellvåk, gaupe og stor- og smålom. Det er en rekke andre rødlistede arter i områdene, sopp og lavarter knyttet til gammel og døende barskog.
I høringsuttalelsen den gangen kom det fram at flere grantrær kunne være over 200 år gamle. Den eldste grana var 447 år gammel. Artsmangfoldet flere steder er i stor grad preget av gammel, og naturlig forynget barblandingsskog. Lokaliteten er attraktiv for mange villmarksarter, som tretåspett, spurveugle, perleugle og kvinand. Flere av områdene på kartet har solide bestander av storfugl, og til dels gode spillplasser av disse artene. Det er flere gode fiskevann i de berørte områdene.
Det er ellers store myrområder, noen knyttet opp til flere idylliske vann med naturskog omkring. Fritzøe skoger har avgrenset flere nøkkelbiotoper i områdene som er valgt ut, men dette ser ikke ut til å være viktig lenger. Til å være et skogselskap med et forvaltningsansvar for skog og biologisk mangfold, og de arter som kun har dette stedet å leve, står nå Fritzøe skoger mer fram som et rendyrket industriselskap som vil bruke skog og natur som energikilde sammen med Hydro.
Folk har brukt disse områdene til rekreasjon og høsting av naturen i generasjoner. Stillheten i skogene blir borte. Barn og unges opplevelse av naturen i området blir fratatt dem. Rasering av unik natur må hindres!
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
