Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Stemningen var nærmest elektrisk der folk fra mange frivillige foreninger spant rundt hverandre i beste brede samfunnsånd. Til beste for alle gode formål i vårt nærsamfunn her i Tønsberg. Det er formålstjenlig at Tønsberg kommune lager til slike arenaer og treffsteder. Det er å ta frivilligheten på alvor. Og dermed signalisere at vi skal bygge og vedlikeholde et samfunn tuftet på mangfold, fellesskap og verdier. Men en børs med 100 foreninger og frivillige 100 avtaler er nok ikke tilstrekkelig. Det må mer til for å nå mål om samfunnsmessig verdiskapning. Frivillighetsplanen for 2023–2026 med gode mål er utviklet i en medvirkende prosess. Retninger for frivilligheten pekes ut.
Først må svært mange, eller alle, rett og slett akseptere og forstå at frivillighet har stor betydning for Tønsberg-samfunnet. Riktignok understrekes frivillighetsdimensjonen i mange sammenhenger, i planer og i fine 17. mai-taler året rundt. Det er isolert sett bra, men ord er ord og planer er planer. Det må konkretiseres og utvises i tiltak. Snubletrådene må tas vekk, og det må kontinuerlig vurderes hvor mye tid som frivillige må bruke på byråkratiske forordninger. Frivillige skal være ute i felten, drive dugnad, reparere, gå opp stier, trene barn og unge, samle inn lopper osv. Bare litt tid skal brukes bak PC-en for å møte offentlighetens krav til frister, søknadsprosedyrer, uttalelser, kontroller og rapporter.
Frivillige bidro med verdier tilsvarende 78 milliarder kroner i 2018, forteller «Frivillighetsbarometeret 2022». Statistisk sentralbyrå opererer i 2020 med at frivillighet utgjør 142.000 årsverk. Jeg har ikke regnet ut for Tønsberg, men tør tro at frivillig innsats i over 400 registrerte foreninger, interessefellesskap og enkeltinnsats representerer noen tusen timeverk hvert år. På landsplan er 78 prosent av befolkningen medlem av en organisasjon, mens 48 prosent er medlem av to eller flere. Dette er tall vi ikke kan se bort fra. Potensialet for frivillighet er betydelig.
Les også
Veronica og Iselin med en klar oppfordring til politikerne: – Det koster ikke så mye
Ikke tas for gitt
Uten frivillighet stopper Norge, og Tønsberg. Sies det. Likevel; vi må se på rammevilkårene for frivillig innsats, og ikke ta for gitt at frivillig innsats kommer av seg sjøl. Innsatsen må motiveres, etableres, organiseres og stimuleres. De aller fleste frivillige organisasjoner er utrolig flinke til å motivere og rekruttere til innsats. For frivillige er selve interessen, aktiviteten og ikke minst det sosiale fellesskapet stimulans i seg selv. Om det er frivilligheten selv som definerer mål for hva frivillighet er, og hvilke ressurser som skal anvendes, så setter ofte det offentlige rammer, og derav utfordringer. Jeg tenker at rammene bør være rause, basert på forståelse og frivillighetens integritet.
Man er jo medlem av en forening fordi det gir tilbud, sosial identitet og tilhørighet i et fellesskap. 52 prosent av befolkningen er motivert til å delta og bidra. 40 prosent ser at det har en verdi. Imidlertid er tallet synkende. Stadig færre må utføre mer for å holde aktiviteten på et godt nivå. Rekruttering er en alvorlig utfordring som må få oppmerksomhet. Nettopp, ja, oppmerksomhet. Mang en innsats som frivillige gjør, uten kompensasjon, bør synes sterkere og aldri underkommuniseres. Vel og bra med julegleder fra TB, men gi frivillighetslivet mye større grad av markedsføring. Det er åpenbart riktig i et levende samfunn.
Les også
Kutter støtten til Kysten: – Vi holder fortsatt på håpet
Kamp om penger
De økonomiske rammevilkårene for frivillighet står selvsagt sentralt. Vi hører daglig om behovet for flere kroner til foreningslivet. Selv må de stå for inntektsgivende tiltak (som for så vidt aktivitetsmessig er kurant nok). Foreningene må også bruke ressurser for å lete etter andre inntekter. 45 prosent av organisasjonenes inntekter kommer fra medlemskontingenter. 27 prosent kommer direkte fra offentlige tilskuddsordninger (SSB). I tillegg kommer tilrettelegging der offentlige anlegg stilles (delvis) til fri disposisjon.
Les også
Ap-Anne vil hedre viktig gruppe: – Vi trenger og er avhengig den jobben de gjør
Vel og bra, men kampen om penger til alle gode formål må ikke utgjøre brorparten av aktivitetene. I alle fall ikke når det gjelder barn og unge. Jeg har lest Frivillighetsplanen av 2023. Den mangler et økonomisk forpliktende kapittel. Spørsmålet mitt blir om plan om frivillighet påvirker økonomiplanen? Håper ikke Tønsberg kommune ser som frivillig om økonomiske rammer skal økes?
Frivillighet har mange ansikter med de beste uttrykk; med noen røde og glade roser i kinna og noen alvorlige rynker i panna? Frivillighet har en demokratisk betydning fordi mange foreninger gir grunnleggende opplæring i demokratiske prosesser. Det har overføringsverdi og utvikler samfunnsansvar og deltakelse. Offentlige virksomheter viser ofte til frivillighet og vil nok ønske seg et økt engasjementet og mer deltakelse. Derfor blir det spennende å følge møtet 4. desember om – nettopp – frivillighet og offentlige forventninger.
Stemningen var nærmest elektrisk der folk fra mange frivillige foreninger spant rundt hverandre i beste brede samfunnsånd. Til beste for alle gode formål i vårt nærsamfunn her i Tønsberg. Det er formålstjenlig at Tønsberg kommune lager til slike arenaer og treffsteder. Det er å ta frivilligheten på alvor. Og dermed signalisere at vi skal bygge og vedlikeholde et samfunn tuftet på mangfold, fellesskap og verdier. Men en børs med 100 foreninger og frivillige 100 avtaler er nok ikke tilstrekkelig. Det må mer til for å nå mål om samfunnsmessig verdiskapning. Frivillighetsplanen for 2023–2026 med gode mål er utviklet i en medvirkende prosess. Retninger for frivilligheten pekes ut.
Først må svært mange, eller alle, rett og slett akseptere og forstå at frivillighet har stor betydning for Tønsberg-samfunnet. Riktignok understrekes frivillighetsdimensjonen i mange sammenhenger, i planer og i fine 17. mai-taler året rundt. Det er isolert sett bra, men ord er ord og planer er planer. Det må konkretiseres og utvises i tiltak. Snubletrådene må tas vekk, og det må kontinuerlig vurderes hvor mye tid som frivillige må bruke på byråkratiske forordninger. Frivillige skal være ute i felten, drive dugnad, reparere, gå opp stier, trene barn og unge, samle inn lopper osv. Bare litt tid skal brukes bak PC-en for å møte offentlighetens krav til frister, søknadsprosedyrer, uttalelser, kontroller og rapporter.
Frivillige bidro med verdier tilsvarende 78 milliarder kroner i 2018, forteller «Frivillighetsbarometeret 2022». Statistisk sentralbyrå opererer i 2020 med at frivillighet utgjør 142.000 årsverk. Jeg har ikke regnet ut for Tønsberg, men tør tro at frivillig innsats i over 400 registrerte foreninger, interessefellesskap og enkeltinnsats representerer noen tusen timeverk hvert år. På landsplan er 78 prosent av befolkningen medlem av en organisasjon, mens 48 prosent er medlem av to eller flere. Dette er tall vi ikke kan se bort fra. Potensialet for frivillighet er betydelig.
Uten frivillighet stopper Norge, og Tønsberg. Sies det. Likevel; vi må se på rammevilkårene for frivillig innsats, og ikke ta for gitt at frivillig innsats kommer av seg sjøl. Innsatsen må motiveres, etableres, organiseres og stimuleres. De aller fleste frivillige organisasjoner er utrolig flinke til å motivere og rekruttere til innsats. For frivillige er selve interessen, aktiviteten og ikke minst det sosiale fellesskapet stimulans i seg selv. Om det er frivilligheten selv som definerer mål for hva frivillighet er, og hvilke ressurser som skal anvendes, så setter ofte det offentlige rammer, og derav utfordringer. Jeg tenker at rammene bør være rause, basert på forståelse og frivillighetens integritet.
Man er jo medlem av en forening fordi det gir tilbud, sosial identitet og tilhørighet i et fellesskap. 52 prosent av befolkningen er motivert til å delta og bidra. 40 prosent ser at det har en verdi. Imidlertid er tallet synkende. Stadig færre må utføre mer for å holde aktiviteten på et godt nivå. Rekruttering er en alvorlig utfordring som må få oppmerksomhet. Nettopp, ja, oppmerksomhet. Mang en innsats som frivillige gjør, uten kompensasjon, bør synes sterkere og aldri underkommuniseres. Vel og bra med julegleder fra TB, men gi frivillighetslivet mye større grad av markedsføring. Det er åpenbart riktig i et levende samfunn.
De økonomiske rammevilkårene for frivillighet står selvsagt sentralt. Vi hører daglig om behovet for flere kroner til foreningslivet. Selv må de stå for inntektsgivende tiltak (som for så vidt aktivitetsmessig er kurant nok). Foreningene må også bruke ressurser for å lete etter andre inntekter. 45 prosent av organisasjonenes inntekter kommer fra medlemskontingenter. 27 prosent kommer direkte fra offentlige tilskuddsordninger (SSB). I tillegg kommer tilrettelegging der offentlige anlegg stilles (delvis) til fri disposisjon.
Vel og bra, men kampen om penger til alle gode formål må ikke utgjøre brorparten av aktivitetene. I alle fall ikke når det gjelder barn og unge. Jeg har lest Frivillighetsplanen av 2023. Den mangler et økonomisk forpliktende kapittel. Spørsmålet mitt blir om plan om frivillighet påvirker økonomiplanen? Håper ikke Tønsberg kommune ser som frivillig om økonomiske rammer skal økes?
Frivillighet har mange ansikter med de beste uttrykk; med noen røde og glade roser i kinna og noen alvorlige rynker i panna? Frivillighet har en demokratisk betydning fordi mange foreninger gir grunnleggende opplæring i demokratiske prosesser. Det har overføringsverdi og utvikler samfunnsansvar og deltakelse. Offentlige virksomheter viser ofte til frivillighet og vil nok ønske seg et økt engasjementet og mer deltakelse. Derfor blir det spennende å følge møtet 4. desember om – nettopp – frivillighet og offentlige forventninger.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
